Høye skatter skader arbeidsinnsatsen
Tuesday, March 28, 2006, 12:07
I TV-debatter mellom høyre og venstresiden om skatt (noe som knapt er et tema mer) var høyresidens påstand at lavere marginalskatt ville føre til økt arbeidsinnsats. Sosialistene derimot påsto at dette ville føre til at man jobbet som før - eller kanskje mindre, og tok ut skattereduksjonen i form av mer fritid. Slike debatter endte med påstand mot påstand, og man var i grunnen like langt.
En debatt om temaet skatt og eiendomsrett til eget produksjonsresultat (lønnsinntekt, næringsinntekt) ville nok vært utenkelig i dagens debattklima. For her har sosialistene total dominans når det gjelder hvordan problemstillngene skal være:
"De rike" skal betaler mer skatt, alt annet er "urettferdig". Hvem er de rike, blir Stoltenberg spurt. Men han vil ikke definere eksakt hva han mener med det. Vi får vel anta at han mener "de som har mest fra før". Denne forvrøvlede måte å stille problemet på har faktisk fått lov til å dominere norsk debatt om verdiskapning og beskatning.
Høyresiden prøver fortvilet å argumentere for økonomiske effektivitetesgevinster som følge av skattereduksjoner. Men en eksplisitt begrunnelse som går på at enhver som har tjent en inntekt eller skapt et overskudd har moralsk rett til å eie resultatet, kommer aldri på tale. Å snakke om at individet er utstyrt med rettigheter (hvor eiendomsretten er den viktigste), og at disse hindrer staten i å forsyne seg etter forgodtbefinnende, er det ingen som finner grunn til å ta opp. At "de som har mest fra før" er de som har lykkes i å skape virksomhet som mange andre nyter godt av snakker man ikke om. Deres rolle er å være til for statens del, dvs. for Stoltenberg og Halvorsens del.
Så eiendomsretten i Norge har trange kår, den begrenser seg til en eiendomstillatelse, et nærmest føydalt privilegium nådig gitt av "kongen", og kan når som helst trekkes tilbake, eller reduseres.
Forskningsresultat til unnsetning
Men nå kommer vitenskapelig forskning høyresiden til unnsetning. Vi gjør oss ikke noe håp om at høyresiden i overskuelig fremtid vil går til sakens kjerne og anvende en prinsippiell, eiendomsbasert begrunnelse for skattereduksjoner,
så da får vi være glade for at det nå foreligger resultater som viser at høyresiden har rett i sine påstander om at skatter har uheldig virkning på arbeidsinnsatsen.
I en nylig publisert forskningsartikkel (PDF-format) av Leiner-Killinger, Madaschi og Ward-Warmedinger ved the European Central Bank sammenlignes årlig arbeidsinnsats i timer samt arbeidskraftkostander i USA og i Euro-området
(EA).
In 1970 arbeidet folk i USA og i EA omtrent like mye pr. år, henholdsvis 1,936 og 1,938 timer. I 2004, var arbeidsåret i gjennomsnitt i USA på 1,825 (en nedgang på 5%) mens arbeidsåret i EA var på 1,526 timer (en nedgang på 21%).
Antall arbeidstimer per capita derimot økte med 17% i USA, mens tallet sank med 15% i EA.
Relle arbeidskraftkostnader steg proporsjonalt med sysselsettingen i USA, men i EA steg kostnaden nesten 6 ganger mer enn sysselsettingen (Se grafer i paperet - benytt lenken).
Forfatterne har analysert flere faktorer som kan forklare denne utviklingen i arbeidskraftkostnader samt lav vekst i selve sysselsettingen i EA. De har sett på institusjonelle forskjeller mellom USA og EA, personlige preferanser osv., men konkluderer med at beskatning er den viktigste årsak.
De konkluderer som følger:
Land med relativt høyt skattepåslag, dvs. sosiale utgifter, "payroll taxes", personlig inntektsskatt og forbrukerskatt (moms) skaper et stort gap mellom brutto kostand for bedriften og netto inntekt for de ansatte. Dette synes å forårsake et lavere nivå på antall arbeidstimer i forhold til land hvor dette gapet er mindre (USA).
Belgia, Frankrike, Italia og Nederland ligger på bunnen hva angår arbeidstimer per capita i 2004.
Og disse landene har også et spesielt høyt skattepåslag.
Vi regner imidlertid ikke med at dette vil gjøre særlig inntrykk på sosialistene, de vil nok komme opp med kreative forklaringer til undertøttelse av egen, hjemmeprodusert mytologi.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
EU's skattebøtte lekker
Friday, March 24, 2006, 09:04
EU's skatteavhengige regjeringer prøver det de kan å utvide skattekartellet. EU's direktiv om beskatning av renter på plasserte midler er omtrent like effektiv som en lekk bøtte.
Det byråkratene antagelig ikke har forstått er at finansielle plasseringer meget vel kan gjøres på annen måte enn å sette pengene i banken, slik at
banken dermed ikke kan trekke skatt av opptjente renter til beste for den regjering som mener den "eier" den som eier pengene, og dermed har krav på grafse til seg. Her er det selvsagt ikke snakk om moralsk legitime krav, det er kun snakk om maktutøvelse, punktum.
Så hva gjør investorene? De trekker pengene ut av bankkontiene og plasserer dem i investeringsobjekter som ikke omfattes av EU's skattedirketiv. De flytter også pengene ut av Europa, Singapore er her et meget aktuelt alternmativ etter at de skjerpet sin lovgivning om bankhemmeligheten. Om EU's skatterobbere kommer dit med krav om innsyn blir de rett og slett kastet ut.
EU prøver som best de kan å presse ikke-EU-land til å slutte seg til skattekartellet. Men dette er bare tåpelig. USA har allerede avvist enhver befatning emd dette, og Hong Kong og Singapore vil nok ikke skade sine egne økonomier ved å hjelpe til med å håndheve råtten europeisk sosialdemokratisk skattelovgivning.
Disse to jurisdiksjonene er verdens raskest voksende finassentra, og EU-kommisjonen har i flere år forsøkt å hindre at EU-borgere skal unngå skatt ved å plassere pengene i jurisdiksjoner som ikke kan nås av EU's lange skattearm. Land som Sveits, Jersey har latt seg presse til å adoptere visse trekk ved EU's skattedirektiv, og pressmiddelet har vært at landene har en viss avhengighet av samhandel med EU. Det er her snakk om utlevering av informasjon om kontoholderes identitet, samt tilbakehold av deler av renteinntekten som skatt til vedkommende EU-land.
Singapore og Hong Kong har svart på dette med å kreve at Det fremlegges bevis for at vedkommende kontoholder har unndratt skatt lokalt, før det kommer på tale å hjelpe EU med noe som helst. Liectenstein har også funnet en forsvarsstrategi:
Landets statsoverhode, Prins Alois, har gjort det klart at landets innbyggere aldri vil gå med på å avvikle bankhemmeligheten. Dette til tross for at OECD har stemplet landet som "ikke samarbeidsvillig" i skattespørsmål. Bloomberg har en artikkel om dette, og der gjentas den erfaringen man har gjort, nemlig at EU's skattedirektiv er en flopp siden ivestorene plasserer sine midler i finasielle aktiva som ikke er underlagt beskatning.
Den leksen EU-kommisjonen ikke ser ut til å lære, er at den beste - nei - den eneste måten å hindre skatteflukt på er å kutte skattene, det nytter åpenbart ikke å leke skatteimperialister der andre jurisdiksjoner skal presses til å være vasallstater under EU's skatteinnkrevere. Det bør også nevnes at Liectenstein har Europas høyeste per capita inntekt. Hvorfor skulle de gi opp dette bare for å tilfredsstille en gjeng feite byråkrat-parasitter i Brussel?
Så:
Var den noen som lurte på hvorfor AP er slike varme EU-tilhengere? De har nok i mange år sett for seg den Europeiske super-velferdsstaten som nå vokser fram. Og når alle fører samme håpløse stagnasjons-politikken, har man lite å sammeligne med og derfor blir det ikke så synlig når ting begynner å går dårlig.
Så kan vi fortsette å lure: Hva er det som får det antatt borgerlige partiet Høyre til å være så grandiose tilhengere av dette høyskatte- og byråkratgiparadiset EU?
Vi i Dyrk Mammon håper at Norge aldri slutter seg til dette. Skal vi slutte oss til noe, måtte det bli å søke om anerkjennelse som USA's 51. stat. Men, man kan bli tvangsinnlagt for mindre enn å fremme synspunkter som dette.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Opera til folket!
Wednesday, March 22, 2006, 16:16
Vårt nye store kulturelle prestisjeprosjekt, nemlig Operaen i Bjørvika, har nå begynt å reise seg.
Ingen media har i det siste fulgt opp prosjektet med hensyn til tidsplan og kostnader, så dette kan kanskje bety at bygget er i rute uten at det blir de alt for store overskridelsene.
Men dette vet vi ikke, så vi er litt spent på hvordan dette går.
Det er selvsagt ufint av oss å antyde noe så profant at dette bygget antagelig aldri vil forrente seg i tråd med en vanlig investeringskalkyle. Av en eller annen merkelig grunn er det en vedtatt sannhet at kulur ikke skal lønne seg økonomisk. For hvis den gjør det er den "kommersiell", og alt som ifølge kultureliten er kommersielt er å betrakte som mindreverdig.
Tvert imot, i de kretser synes det å være et kvalitetskriterium at kun en liten elite interesserer seg for hva som blir fremført/presentert, og så slipper da også eliten å menge seg med disse enkle alminnelige menneskene (de som stemmer FrP må vite) når de stiger rundt i sine gallerier, eller sitter i sine konsertsaler eller operasaler.
Siden eliten har plassert seg selv på en pidestall skulle det da også bare mangle at ikke "de andre" må innse hvor viktige eliten er, viktige nok til at hele folket i jubel må være villig til å bidra med skattepenger for at eliten skal kunne skride rundt og fremsi dypsindige plattheter om dette eller hint kulturuttrykk.
Vi er selvsagt respektløse nå, men denne eliten er overveldende dominert av de venstreintellektuelle, og vi har aldri funnet grunn til å omtale tilhengere av parasittismen med respekt. Tvert imot, fra oss mottar de intet annet enn forakt, hvor "forfinet" de enn måtte anse seg selv.
Norge har tre dominerende eksportartikler. De to første, olje og fisk, er noe alle kjenner til. Men det folk kanskje ikke tenker så mye på er at Norge også er stor på nok en eksportartikkel:
Heavy Metal Rock. Dette kan vi kapitalisere på.
Vi gleder oss til dødsskriket fra de fine venstreintellektuelle når Operaen blir redefinert og døpt til Heavy Metal Dome. Selvsagt kan også operaenensemblet få lov til å låne bygget for å fremføre sine ting, vi for vår del vil gjerne ha anledning til både Verdi og Berg (Berg er den første moderne operakomponist, hans produksjon er liten, men musikken er betydelig, for ikke å snakke om dramatikken!)
Men som Heavy Metal Dome vil bygget trekke til seg publikum fra hele verden, og nå vil konstruksjonen ha glimrende muligheter til å bli en økonomisk suksess.
Bare tenk på hvilket omsetningspotensiale som ligger i en slik tilstrømning. Puber, restauranter, overnattingssteder, T-skjorte- og rekvisitaelgere osv osv. vil ha store muligheter til å nyte godt av dette.
Som sagt, vi forestiller oss dødsskriket fra den venstreinellektuelle elite, og særlig mediavenstre vil komme til å gløde.
Ah, for en balsam for sjelen det ville vært!
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Ikke faen!
Wednesday, March 22, 2006, 11:25
Nyhetskommentaren i dag på DLF's hjemmeside konkluderer slik:
Dessverre står de ideer som må til for å bekjempe islams angrep på Vesten i dag svært svakt, det er derfor militante muslimer er kommet så lang som de gjør. Så langt at de til og med uten å løfte en finger kan få en lærer i en ungdomsskolen i Drammen til å endre et egentlig ukontroversielt undervisningsopplegg skolen åpenbart har hatt siden 1997. Hvis det fortsetter slik kan de militante muslimer meget snart begynne å synge ”Seieren følger våre faner” - og vi alle er blitt dhimmier.
Dessverre er denne kommentaren helt korrekt, og det forholdet som beskrives er svært provoserende.
Hva er det som går av oss når vi virkelig frivillig velger å utvise "respekt" for denne barbariske, undermåls kulturen, religionen og politiske ideologien kalt islam?
De av oss som allerede er bevisstgjort på at dette virkelig bærer galt av sted har nå et betydelig ansvar for å spre ideen om dhimmistatus. Problemet er vel at folk flest ikke aner hva dette innebærer, så det må reises faner, flagg og bannere for å bevisstgjøre folk.
Hva med en løpeseddelaksjon på Karl Johan: "NEI til Dhimmistatus!" Også internett må brukes for alt hva det er verd til å spre kunnskap om den galskapen vi er i ferd med å gi oss inn på.
Vi synes følgende slagord er sterkt og godt:
Dhimmi? Ikke faen!
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
I dag besøker vi Danmark
Tuesday, March 21, 2006, 08:43
Fra den danske bloggen Skattetryk.dk:
Klikk for CIRKELINE
Månedens svage gruppe
Jyllands Posten
Af Torben Mark Pedersen, ph.d., formand for Liberalisterne, Classensgade 63, 2., København Ø
UNDER valgkampen blev børnefamilierne kåret som en svag gruppe, og konkurrencen om at være mest børnefamilievenlig var stor, selv om den typiske børnefamilie er en dobbeltindkomst husstand med en relativ høj boligog levestandard.
Klikk på overskriften - les hele.
Ville Aftenposten tatt inn en tilsvarende artikkel av Vegard Martinsen, formann for DLF?
Det kan vi aldri tenke oss. Men Jyllandsposten er jo fra før av kjent som en kvalitetsavis, noe vi sterkt savner her i Norge.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Gold Standard
Wednesday, March 15, 2006, 23:04
(Daemon-A.H. Denys - olje på lerret
Quent Cordair Fine Art)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Hydro presset til investeringer
Wednesday, March 15, 2006, 19:15
Norsk Hydro innrømmer at de har gitt etter for politisk press når de nå investerer over 300 millioner kroner i Årdal, melder NRK Alltid Nyheter.
De rødgrønne vil sikkert juble, for på det hold lever man i prinsippet enda på Einar Gerhardsens tid.
Gerhardsen-regimet investerte et utall milliarder i bygging av- og deretter i mangeårig kunstig åndedrett til Norsk Jernverk i Mo i Rana. Dette var planøkonomi i kjent stalinistisk tradisjon, noe som virket passiviserende på lokalsamfunnet.
Det var først da Jernverket (som en dyd av nødvendighet) til slutt ble lagt ned at man måtte begynne å se seg om etter andre muligheter.
Man gjorde da den erfaring man har gjort mange andre steder: I kjølvannet av nedlegging aav en såkalt "hjørnestensbedrift" vil det oppstå flere nye bedrifter som svært ofte betyr flere arbeidsplasser enn den nedlagte bedriften kunne tilby.
Vi har hatt flere slike nedleggelser som har ført til ny vekst. Da Hydro la ned sin magnesiumproduksjon ved Posrgrunn skjedde dette, og det samme vil helt sikkert skje i Skien nå når Union har lukket dørene.
Da Rena Kartong gikk konkurs skjedde det samme, akkurat som i Mo i Rana.
Sosialistenes og fagforeningenes statiske tenkning er direkte kontraproduktiv, det er den samme tenkemåten som førte til at Sovjetunionens økonomi stagnerte fullstendig, og til slutt brøt sammen.
I en fri økonomi vil kapitalen søke til de beste investeringsmulighetene, og de bremseklossene som sosialistene prøver å sette på denne prosessen er kun ødeleggende.
Men dette skjønner de ikke, de skjønner det ikke selv i ettertid, når det er mulig å observere hvilken nyskapning som oppstår i kjølvannet av en industrinedleggelse.
Hydro har antydet at de kanskje vil trekke seg ut av Aluminium fullstendig. Dette har avstedkommet en del brudulje, der sosialistene har truet med sin velkjente knyttneve.
Men dette innebærer at selskapet tar skrittet fullt og blir rendyrket energiseklskap.
Dette er et strategisk trekk som ingen politiker eller byråkrat har den ringeste forutsetning til å å bedømme, og slike burde derfor holde seg helt unna slike beslutninger.
Da daværende generaldierktør Johan B. Holthe ledet Hydro inn i oljevirksomhet var dette en viktig og interessant strategisk
beslutning. Hydro har hatt suksess som aktør i energibransjen,
og selskapet markerer seg som fremtidsrettet her.
Hydro-ingeniører har nå utviklet en ny type vindmølle "Hywind", den flyter på havet, er ankret opp med kraftige vaiere og kan produsere kraft under krevende vindforhold.
I rom sjø er vinden sterkere, og 200 møller kan produsere 4 TWh - nok til 200.000 husholdninger.
En fordel med konseptet er at at man ikke trenger å montere møllene på land, og da vil man også slippe miljøprotestene, samt den fugledøden som er registrert i nærheten av slike møller.
Hydro planlegger å sjøsette den første testmøllen tl enste år
uten for vestlandskysten.
Det virker slett ikke ufornuftig av Hydro å overlate sin aluminiumsproduksjon til andre investorer, og avvikle denne i Norge. Et slikt salg vil gi selskapet investeringsmidler som kan kanaliseres inn i ny, avansert energiteknoilogi.
Dessuten konsentrerer selskapet sine ressurser om en meget viktig økonomisk sektor.
Så vidt vi kan se må produksjon av nye produkter også kunne skje på de gamle industristedene, dersom selskapet i det hele tatt ser det som vettugt å drive industri i Norge.
Det vil komme an på en rekke faktorer, og politikerne kunne stimulere ny industrireisning i Norge ved massive skattenedsettelser, og trekke politisk innblanding helt ut av all økonomisk virksomhet.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
De faller for eget grep
Monday, March 13, 2006, 10:41
"En farse" heter overskriften på Dagsavisnes 2.leder i dag 13.3.06.
Sitat:
Den meget alvorlige kjøttdeig-skandalen er i ferd med å utvikle seg til en farse. Ingen synes å ha det overordnede ansvaret for å ta et effektivt grep med informasjonen til publikum og jobben med å lokalisere dødsbakterien. Det ser ut som om ansvaret i denne saken er malt opp og spredd på mange.
Hear hear!
Problemet er at heller ikke Dagsavisen får øye på skogen for bare trær. En ting er å peke ut symptomene (de er klare som stjerner), en annen ting er å stille korrekt diagnose.
Skal man det må man sette et kritisk søkelys på det statlige engasjement på nær sagt ethvert samfunnsområde vi kan komme på.
Vi har allerede pekt på noe av dette i gårsdagens artikkel Er det rart skattene er høye?
der vi talte opp 49 ulike tilsyn for allverdens samfunnsområder. I tillegg til dette kommer 36 statlige råd og utvalg.
Hva karakteriserer staten? Jo, sendrektig, inkompetent og byråkratisk A4 håndtering av ethvert problem.
Dessuten: Massiv ansvarspulverisering.
Det er tydeligvis ikke nok å holde "mattilsynet" ansvarlig, for de har sikkert andre å skylde på.
Statens dyrehelsetilsyn kanskje? Vi aner ikke, vi er ikke trenet i dette spillet. (Denne etaten var ikke med i gårsdagens oversikt, men søker man på "dyrehelsetilsyn" på norge.no finner man det, og det er noe de forskjellige distriktsvetereinærene driver med.)
Det vi vet er at noe kjøttdeig ble pakket om i visse butikker (var det ikke Coop?) og påsatt egen etikett, slik at opprinnelig produsent ikke lenger var identifisert.
Så vitdt vi forstår er det mistanke om at noe av dette også har vært symdomsfremkallende.
Mattilsynet unnskyldte seg med at de overhodet ikke hadde tenkt på muligheten av "ompakking".
Nei, det er ikke alltid så lett å tenke basert på frie assosiasjoner uten en detaljert regelverkbok å slå opp i.
Det vi ser av dette er at sosialdemokratiet har opprettet en uhorvelig mengde tilsyn for alt mulig, antagelig for å påse at befolkningen har det trygt og godt på alle tenkelige og utenkelige områder.
De sørger til og med for at folk uten å måtte betale for det får rådgivning om hvordan bunaden deres skal være produsert, og utsyrt.
Men når dette "sikkerhetsnettet" blir satt på prøve opplever vi gang på gang at det bryter sammen.
Jernbanetilsynet maktet ikke å gjøre noe med Jernbaneverkets drift av Rørosbanen, så vi fikk Åstaulykken i 2000. Heller ikke i ettertid maktet noen på lang tid å gjøre noe med selve problemet, som var manglende radiokommunikasjon mellom togene.
Men ingen i høyere instanser (hvem da forresten? Samferdselsdepartementet kanskje?) maktet å få sparket i gang noen reaksjoner. Den vanlige unnskyldnigen med "for lite bevilgninger" gjorde at Jernbaneverket trygt kunne sove videre.
Vi har merket oss at lederen av Jernbanetilsynet
skiftet jobb til et annet tilsyn - husker ikke hvilket. Ble det for mye sisyfosjobbing å få direktør Killi i Jernbaneverket til å bry seg om hva tilsynet mente om ulike ting, kanskje Åstaulykken i særdeleshet?
Vi har også merket oss andre slike "trekk", profesjonelle tilsynssjefer roterer rundt mellom de ulike tilsynene. Kanskje for å skaffe seg erfaringsbredde i håp om å få neste ledige ekspedisjonssjefsjobb i vedkommende departement?
Vi ser et problem her: Hva slags makt har et "tilsyn" over et "verk" (uansett hvilket)? Vi tror dette er svært personavhengig, vi tror egentlig også dette er nokså illusorisk. Dette ser kanskje bra ut på papiret, men om et tilsyn kommer med et "pålegg", hva kan det gjøre om pålegget ikke blir fulgt opp? Hva kan man gjøre f.eks. med påstanden om "ressursmangel" og "manglende bevilgninger"?
Svært lite tror vi. Dette blir en evig runddans som fører til ansvarspulverisering, og nettopp dette er byråkratiets fremste kjennetegn.
Der er en sterk felles interesse blant byråkrater om ikke å bli holdt ansvarlig for noe.
Direktør Killi (jernbaneverket) måtte ikke gå etter Åstaulykken. En begrunnelse var at han var for ny i stolen så det var litt vel tidlig å holde ham ansvarlig. Mulig det? Men når man flere år etterpå fortsatt ikke kunne vise til forbedret kommunikasjon mellom togene på Rørosbanen, hva da? Da var mediainteressen for Åstaulykken sterkt redusert, så da slo dagsrevy og aviser opp andre saker, så det ble ikke noe mediapress i denne saken. Vi tipper Killi sitter trygt frem til pensjonsalder (han er kanskje pensjonert for alt hva vi vet).
Sjekk ut Jernbaneverket, der er en myriade av tilsynsrapporter. Hva skjer med dem? Hvordan følges de opp? Hvordan øker dette de facto sikkerheten til publikum? En tilsynsrapport som avdekker mangler øker ingen sikkerhet om den havner i en skuff, påstemplet "ressursmangel".
Dette kan man tillate seg all den stund man klarer å pulverisere ansvar i alle kritiske situasjoner. Vi tror ikke at kjøttdeigsaken heller får noen konsekevenser for noen i Mattilsynet. Videre tror vi ikke at etaten "Mattilsynet" vil gi publikum noen form for bedret beskyttelse mot dårlig mat. Dette er igjen ren kulissevirksomhet, også disse er produsenter av falsk trygghet. Alle statlige tilsyn er i realiteten produsenter av falsk trygghet, dette følger av selve systemet.
Hvordan ville dette løses privat? Da måtte matprodusenter tegne forsikringer i tilfelle saksanlegg, og det ville oppstå private tilsyn a la Det Norske Veritas, som er klasseselskap hvis konklusjoner legges til grunn av sjøforsikringsselskapene. Når et skip har vært til klassing vil rederiene følge opp de pålegg vedkommedne klasseselskap gir (Veritas, American Bureau of Shipping, Lloyd, Germanischer Lloyd osv, altså flere konkurrerende selskaper), ellers får de ikke forsikret skipet.
Dette systemet er enkelt og effektivt, det er ikke byråkratisk, og legger ikke opp til noen anvarspulverisering, slik alle statlige etater gjør. Statlig "trygghet" er Keiserens nye klær.
Meget kostbare, ikke-eksisterende klær.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Back Next
