Krigen mot terror
Monday, November 12, 2007, 21:08
Twin Towers ble sprengt og jevnet med jorden 11/9-01 av militante islamister. Dette var en sjokkopplevelse ikke bare for USA, men for en hel verden. Dette førte til at USA erklærte "war on terror", altså krig mot terror. Hva betyr dette? Jo, man erklærer krig mot en krigføringstaktikk, det var som om man skulle erklært krig mot Hitlers Tigertanks, som var overlegne på slagmarken. Hitlers krigføringstaktikk var å sette inn disse våpnene (som ingen allierte stridsvogner kunne nedkjempe i åpent lende) for å slå ned all motstand, og dette lyktes også. Dette var "Blitzkrieg", et nytt og faretruende krigføringskonsept.
Var det så Hitlers taktikk de allierte førte krig mot? Nei. De førte krig mot en totalitær og menneskefiendlig ideologi, nazismen.
Denne krigen ble ført på den enete mulige måte: De alliertes mål var betingelsesløs kapitaluasjon. Ingen forhandlinger, ingen satsing på å fjerne Hitler og slutte fred med et mer "moderat" naziregime.
Den nazistiske ideologi som sådan skulle fratas all makt, så Tyskland måtte knuses militært slik at ingen, ikke det nazistiske maktapparatet, ikke generalene, ikke soldatene, ikke befolkningen så noen mulighet til å fortsette motstanden. Krigen var vellykket, de alliertes innsats knekket viljen til motstand og nazismen som ideologi er i dag kun et vondt minne.
USA rettet så blikket mot Afghanistan, mot Talibanregimet som neppe var lei seg for hendelsen 9/11. Talibanregimet var er sterkt undertrykkende regime, kvinner ble nektet skolegang og fikk ikke lov til å innta offentlige posisjoner, de måtte ikle seg "korrekt" muslimsk kledning, TV og vestlig musikk var forbudt, kort sagt, et beinhrdt adferdsdiktatur.
At mange led skade under et slikt regime er opplagt.
Så starter krigen mot Tallibanregimet, og hva er det USA går i gang med? Jo dette er altså "krig mot terror".
De skal frigjøre landet og innføre demokrati, og de setter seg som mål å drive nasjonsbygging. Kort sagt: De fører krig for at afghanerne skal få det bedre, ikke for å forsvare USA mot flere angrep.
USA (og heller ikke NATO) har foretatt noen korrekt identifikasjon av hvem fienden er. Dette er derfor en krig på gale premisser, for dette er en krig der Vesten skal ofre seg for Afghanernes ve og vel. Dette er en krig ført på altruistiske premisser, dvs. man er selvopporende og ser helt bort fra egne behov. Dette er altruistisk etikk i et nøtteksall. Altruisme er generelt sett et misforstått begrep. Mange tror at det betyr at man er snill, grei og generøs og vil gi av seg sel (og sitt) til andres beste. Dette kan for manges vedkommende sikkert stemme på det emosjonelle plan, svært mange liker å være hjelpsom. Men altruisme som etisk ideal er en form for pliktetikk der det forventes at man skal skyve egne interesser fullstendig i bakgrunnen og kun satse på at andre får dekket sine interesser. Nå spiller det ikke lenger noen rolle om man faktisk har noe overskudd å gi av til andre, dette er underordnet. Man holdes i ørene av et imperativ som sier at selv om man gir fra seg sine siste kroner og dermed havner i elendigheten, så er dette etisk sett et "høyverdig" offer. Man setter andre foran seg selv, og ofrer egne interesser. Dette er et typisk resultat som altruistisk etikk etterstreber. Å gi av sin overflod er ikke regnet som godt nok, det er bare når man selv havner utfor stupet at man har handlet i tråd med denne etikkens nådeløse bud.
Vi gjør ingen hemmelighet av at vi på det sterkeste tar avstand fra altruistisk etikk.
Etter vår oppfatning kan denne krigen kun føres på riktige premisser dersom man setter sine egne interesser først:
Poenget er ikke å være snille og hyggelige med afghanere eller irakere, poenget er å forsvare seg selv mot nye angrep a la 9/11.
Hva er så en korrekt identifikasjon av fienden i den såkalte "krigen mot terror"?
Dette er nokså åpenbart, det er ideologien toalitær (eller militant) islam som som har erklært krig mot vesten og USA i sin særdeleshet.
Men Bush & co våger ikke å si dette. Han får seg til å si at islam er en stor religion som er kapret av et mindretall militante som fører krig i denne "store religionens" navn.
Det Bush (og heller ikke de øvrige NATO-statene) vil innse er at islam ikke er en religion alene, det er også en politisk ideologi som ikke kan skilles fra. Islam bygger ikke kristensdommens ide om "Mitt rike er ikke av denne verden" eller "Gi keiseren hva keiserens er og Gud hva gods er". Tvert imot, islam har utviklet et helt lovverk kalt sharia som regulerer all aderd fra vugge til grav. Ifølge islamistene står sharia over enhver verdslig lov, siden den er gitt av Allah.
Så, fienden er ikke terror, fienden er totalitære islamister i et nettverk som går under navnet Al Qaeda, og andre assosierte netterk.
Problemet er at de ikke representerer noen stasmakt med avgrenset territorium, de representerer en politisk-religiøs ideologi som er utbredt over hele Midt-Østen og deler av Asia.
Men også her gjelder prinsippene for krigføring: Man må føre krig mot militant islam så intenst og så nådeløst at de ikke lenger har mot og kraft til å slå tilbake. De kan kun knekkes når de ser at alle deres ressurser er jevnet med jorden og alle deres ledere er døde.
Slik man drev på i Afghanistan var feil. Først fly som slapp bomber, og dernest fly som slapp matrasjoner.
Hadde de allierte gjort dette under WWII er det fare for at vårt hovedspråk i dag hadde vært tysk.
USA gjør seg selv en gignatisk bjørnetjeneste. De blir oppfattet som landet som vil påtvinge andre land (Irak, Afghanistan) the American way of life. Men er det derfor de fører krig? Ja mange tror nok det, og når demokratiet har utbredt seg blandt shia og sunnimuslimer vil ikke landene lenger være noen trussel. Men - når militante muslimer ikke anerkjenner demokrati, hva da? Det er Allah som skal styre på jorden, ikke mennekene! Derfor elimineres ingen trussel ved å innføre demokrati.
Hadde USA identifisert situasjonen korrekt ville de sagt at vi fører krig for å ødelegge fiendens muligheter til å rette flere anslag mot Vesten. Og fienden er ikke terror, det er militant (totalitær) islam.
Derfor er ideen om preisisjonsbombing og "styr utenom dersom det dukker opp sivile" fullstendig forfeilet. Man må ikke bare knekke ledernes og de trenede kombattantenes motivasjon til å fortsette, også sivilbefolkningen må smake pisken. Dersom de militante ikke lenger finner støtte i sivilbefolkningen får de et langt større problem med å gjennomføre sine forehavender. Krigen må føres så kraftig og intenst at de til slutt spør seg: "Hvor er Allah? Står ikke Allah på vår side?".
Før dette inntreffer gir de ikke opp.
Vestens måte å takle situasjonen i Afghanistan og Irak er fullstendig kontraproduktiv, militant islam har kun forakt overfor Vestens svakhet.
Fallujah er et stjerneksempel, USA hadde grepet om Muktatah al Sadr og kunne eliminert ham. Men i stedet for å blåse ham og hans folk i luften innleder USA forhandlnger. Ikke rart at de smiler i skjegget, for dette oppfattes som svakhet og avføder kun forakt.
Det er ikke for ingen ting at president Ahmedinejad ler av FN, USA og EU som vil kontrollere hans atomanlegg. Han vet (gjennom å observere virkeligheten) at Vesten er for svak og ubesluttsom til å gå til noe virkelig drastisk skritt. For en ny krig mot Iran vil bli ført like famlende og formålsløst som i Afghanistan og Irak.
Det er kun massiv krigføring mot de aktuelle landene som vil nytte, de må slås så grundig at sten ikke ligger tilbake på sten.
De militante ønsker seg tilbake til en primitiv verden slik den var på Mohammeds tid. La dem få det slik!
Når man ikke er villig til (eller har den psykologiske styrke og moralske overbevisning til) å forsvare vestens verdier (individuell frihet) mot barbariske undermåls (totalitære) islamistiske verdier, har man bare en utvei, og den tror vi er nær uunngåelig: Man må trekke sin tropper ut uten at noe er avklart. Vi er redd for at dette tilslutt tvinger seg frem. Dette vil bli oppfattet som en stor seier blant de militante, og det vil oppmuntre dem til ytterligere angrep.
At de land som er involvert i denne krigen ikke forstår hva de egentlig sloss mot, og er villig til å trekke på erfaringen fra WWII når det gjelder hvordan krigen skal føres, vil vi få flere slike tragiske og unødvendige dødsfall som den norske soldaten som ofret livet i Afghanistan.
Våre tanker går til hans pårørende og til hans kamerater, dette var et smertelig tap som vi gjerne skulle sett ikke hadde skjedd, for det var så unødvendig.
Det samme gjelder også alle de amerikanske ungdommene som har satt livet til i Irak, dette er helt tragisk og formålsløst, alt takket være politiske ledere som ikke forstår hva de egentlig står overfor, og hvordan de skal takle dette. Så lenge de ikke skjønner at denne krigen må føres i egen interesse, for å forsvare seg mot krefter som bruker den type midler som militant islam gjør, vil enda flere liv gå tapt.
Man må legge vekk alle dagdrømmer om at irakere, afghanere (og iranere for den del) skal få "en bedre hverdag" og "mer demokrati" på bekostning av vestlige soldaters liv. Krigen kan ikke føres med formål "nasjonsbygging", den må føres med formål selvforsvar, dem må føres i Vestens rasjonelle egeninteresse. Men det kreves noe nær en filosofisk og moralsk revolusjon før vestlige politikere, media og opinion får øye på dette.
| [ 2 trackbacks ] | permalink
Keno - nytt spill
Thursday, November 08, 2007, 21:28
Dagsavisen stiller seg på lederplass for noen dager siden skeptisk til det nye spillet Keno som Norsk Tipping har lansert, og de kritiserer NRK for å delta aktivt i den agressive markesføringen. De spør hvordan dette vil være i forhold til de spilleavhengige, som jo var selve årsaken til at Stortinget forbød veldedige organisasjoner å plassere ut sine automanter.
Vi har aldri trodd på denne begrunnelsen, når politikere skal gå til slike skritt som dette som mange vil finne upopulære, har de åpenbart få kvaler med å lyve.
Vi ble ekstra mistenksom da kulturminister Giske ikke ville gå med på at kommunene selv skulle kunne avgjøre om de ville ha utplassert de nye "Giskomatene". Dette måtte kommunene bare godta, de hadde ikke noe selvstyre her, mente Giske i den gode totalitære ånd som trives så bra på venstresiden.
Et argument som ble brukt var at disse automatene visstnok skulle være mye "sillere", i den forstand at de ikke i samme grad som de gamle skulle lokke de ulykkelige spilleavhengige til å tape like mye penger som før.
Dette kan umulig være annet enn staffasje, at det kan ligge noen realitet i dette lar vi oss ikke overbevise om.
Så kommer det nye spillet på banen i regi av Norsk Tipping, og da begynner det å avtegne seg et mønster. Når politikerne med Giske i spissen hadde slik omsorg for de spilleavhengige så var det bare et påskudd.
Det de så var at store pengesummer ble lagt igjen i spillene, og da kan like gjerne staten inkassere denne pengestrømmen. Dermed gjør man de frivillige organisasjonene avhengig av staten i lang større grad, for nå er det kulturdepartementet som deler ut midler, og da lever jo organisasjonene på departementets nåde. Da må selvsagt også organisasjonene forstå at de ikke må finne på noe som kan kalles politisk ukorrekt, de må ikke velge ledere eller ansette gnerealsekretærer som står for fjernt fra statsråden ideologisk sett.
Og dkulle dette skje, må vedkommende bare holde kjeft.
Vi mener det er noe renheklet tøv å påstå at Giskomatene er "snillere". De vil ha samme mulighet til å ta penger fra de som spiller som tidligere. Dersom en person er spilleavhengig vil han spille på det som er tilgjengelig uansett om automatene er snille eller slemme.
På toppen kommer da et nytt spill fra Norsk Tipping som ikke gjør livet noe lettere for de som sliter med avhengighet.
Påstanden om at det er til de avhengiges beste at staten overtar spillene er absurd, det spiller ingen rolle hvor man taper pengene så lenge man taper dem. Giskes iver etter å tvinge kommunene til å godta automatene hans er ikke vanskelig å forstå, han vil selvsagt ikke gå glipp av denne inntektskilden. Og hvem er han beste kunder? Det vil fortsatt være de spilleavhengige. Giske må undervurdere oss grovt når han tror at hans bortforkalringer vil spille noen rolle. Vi har sett hva han prøver på: Han bryr seg katten i de avhengige, han er kun interessert i at staten skal slå kloa i pengene deres, i stedet for Røde Kors, Redningsselskapet og andre.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Reikvams brannfakkel
Thursday, November 01, 2007, 00:29
Fra svært uventet hold kom et i dag et utspill som antagelig må ha sendt sjokkbølger inn i den rødgrønne regjeringen, samt deres stortingsgrupper.
SV's parlamentariske leder Rolf Reikvam gikk ut og sa at barnetrygden må legges om, for i dag betales den ut til enhver som har barn, uansett om mottaker virkelig trenger den eller ikke.
Man må i stedet finne en måte å behovsprøve denne trygden på, slik at den når de som virkelig har dårlig råd. Det er liten vits i å betale disse pengene til velstående og rike personer.
Reikvam kom inn på utgiftene til slike ordninger, og hans beveggrunn til å lansere utspillet var at han så for seg problemer for velferdsordningene i fremtiden om man fortsatt skulle betale ut slike stønader med rund hånd. Dette er visjonær tankegang fra som sagt uventet hold, for Reikvam har helt rett i sine bekymringer.
En ubegrenset, altomfattende velferdsstat vil til slutt måtte nå stupet, den er ikke bærekraftig. Hans tanke må etter all sannsynlighet være at sammenbruddet må unngås, derfor må slike stønadsordninger opphøre å være generelle, og bli mer målrettet. På den måten vil man oppnå å støtte de som genuint har problemer med økonomien, samtidig som det toale utgiftsbudsjettet reduseres.
Vi tror dette må ha vært en sjokkartet melding fra en fremtredende SV-politiker. Det ble nokså taust. Den eneste som til nå har brutt tausheten er SV's nestleder Audun Lysbakken, som ikke uventet tok avstand fra ideen, han slo fast at dette ikke er SV-politikk, dette må stå for Reikvams egen regning.
Samtidig unngikk han å ta noen diskusjon om selve grunnlaget for utspillet, nemlig Reikvams bekymring for bærekraften i velferdssystemet. Lysbakken brukte den velkjente retorikken (opprinnelig formulert av AP) som går ut på at behovprøvde ordninger vil får karakter av "fattigkasse". Han var også sikker på at velferdsordningenes alminnelige aksept i befolkningen avhang av at ordningene var genererelle, og omfattet alle.
Realiteten i systemet er slik: Systemet oppebæres av de midlere inntektsgrupper, som også er de som primært nyter godt av utbetalingene. Professor i sosialøkonomi ved NHH, Agnar Sandmo, skrev for en god del år siden en kronikk i Aftenposten hvor han pekte nettopp på dette forholdet, hovedtyngden av inntekstoverføringene sirkulerer innenfor middelklassen. Dette ble selvsagt tiet ihjel, selv om det er helt korrekt observert: Det er de samme gruppene som betaler som mottar hovedtyngden av de summene som er i omløp. Det Sandmo i realiteten hevdet var at begrepet inntektsoverføring i denne konteksten er illusorisk. Sandmo (som nå har nådd pensjonsalder) er en internasjonalt anerkjent økonomisk teoretiker, selv om han ikke stikker seg særlig mye frem i media. Man kan trygt si at han ikke er noen "populær-professor",
og godt er det, for dem finnes det rikelig av som det er. (Ingen nevnt, ingen glemt).
Nå har Rolf Reikvam kommet til samme erkjennelse, også han innser at et system ned inntektsoverføringer som ikke eksplisitt har de mindre bemidlede som målgruppe er illusorisk. Hva er poenget med at en toinntekstfamilie med samlet inntekt på f.eks. 600.000 skal betale høye skatter og avgifter for deretter å motta mer eller mindre de samme pengene fra staten gjennom ulike velferdsordninger?
Vi tror Reikvam vil møte en massiv mur av taushet i det politiske miljøet. At hans problemstilling er gyldig vil ikke spille noen rolle.
Partileder Kristin Halvorsen har ikke oss bekjent kommentert dette så langt, det er kun Lysbakken som har vært ute og prøvd å slukke brannen. Vi tror det vil lykkes å slukke en slik brann, for dette rører dypest sett ved hele partipolitikkens eksistensgrunnlag: Forabn hvert valg plukker partiene ut grupper eller formål som de lover at de vil tilgode se med mer penger bare de får stemmer nok. 99% av politikken går ut på nettopp dette: Å love trygghet og lykke til noen, betalt av "andre". Og disse "andre" fremstilles alltid som de rike eller de som er mer velstående enn den målguppen man vil ha stemmer fra.
Men dette stemmer altså ikke, politikerne setter seg på toppen av et redistribueringssystem som overfører penger mer eller mindre til de samme som beskattes for å finansiere overføringene.
De virkelig rike vil ikke kunne bidra signifikant til å finansiere de enorme summene det her er snakk om, da måtte man for alvor konfiskere alt disse eier og har og sette dem på bar bakke. Man måtte ekpropriere alt de eier av aksjer, verdigjenstander og eiendommer og dermed skaffe tilveie en engangssum som nok ville beløpe seg til noen milliarder dette ene året. Men året deretter ville det være lite å hente.
Så når man snakker om rikingenes milliardformuer og lar seg opprøre av dette, skal man bare tenke i slike baner. Da vil man muligens se at vi snakker om et engangstilskudd til statskassen, og så er det over og ut for de rike. Så bra, vil noen si. Men så glemmer de hvorfor rikdommen er akkumulert. Det er gjennom hardt arbeid og dyktig forretningsdrift som har skapt verdier og gitt mange arbeidsplasser.
Et samfunn har behov får å ta vare på høna som legger gullegget, ellers blir det ikke flere gullegg. Det er nå engang slik at noen har dette talentet som gjør at deres disposisjoner fører til verdiskapning.
Og slike folk er velkommen overalt, og der er jurisdiksjoner som vet å sette langt større pris på dem enn det norske jantelovsmiljøet.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Vernevanvidd
Tuesday, October 30, 2007, 20:39
Eikskogen på Jomfruland er et godt eksempel på et vernevanvidd som ikke ser ut til å ha noen grense.
I 1978 da Gro Harlem Brundtland var miljøvernmininster ble eikeskogen på Jomfruland vernet. Skogen ble ansett for å være et viktig og vakkert kulturlandskap, og vernevedtaket førte til at private grunneiere ikke lenger fikk drive skogskjøtsel. De fikk selvsagt heller ingen erstatning.
Og resultatet på Jomfruland? I dag bærer skogen preg av forfall og vanskjøtsel. Vi tviler på at vernehysterikerne hadde planlagt den skogsdøden som nå brer seg i området, men det hjelper ikke, skogen råtner.
Da skogen ble vernet gikk en av grunneierne til sak mot staten for å få erstatning. Utfallet er ikke vanskelig å gjette, han tapte i alle instanser. Rettsavgjørelsen bygger på det premiss at grunneierne ikke led noe tap fordi de kunne bruke området på samme måte som tidligere.
Et slikt parodisk premiss kunne like gjerne vært hentet fra en dom i Det 3. Rikets Tyskland, eller i Sovjet, der domstolene ikke var uavhengige og objektive, men et politisk redskap for staten.
Så, dette er en ren politisk dom basert på en lovgivning som ikke bygger på beskyttelse av eiendomsretten. Tvert imot, lovgivningen er konstuert for lett å kunne underbygge vilkårlige byråkratiske inngrep i eiendomsretten, og innebæer i realiteten en avskaffing av denne.
I stedet har vi fått en eiendomstillatelse på byråkratiets og statens nåde. Og mot disse organer er enhver juridisk kamp fåfengt.
Disse domspremissene er direkte løgnaktige, det skulle være åpenbart for alle: Når man blir fratett retten til å drive skogskjøtsel er det vanskelig å bli trodd på at grunneierne skulle kunne bruke området på samme måte som før. Men det spiller ingen rolle. Loven er laget for å gi nettopp slike resultater, og de som treffer slike avgjørelser blir ikke hentet hjemme kl. 03:00 om morgenen og ført bort til ukjent sted. Tvert imot, de kan faktisk treffe slike hårreisende avgjørelser på løpende bånd uten å behøve å frykte noen konsekvenser overhodet.
Det er slik det fungerer når rettsvesenet er infisert av politiske føringer, og er blitt et redskap for visse politikeres mål.
Skogens opprinnelse er ukjent, men man antar at den ble plantet på 15-1600 tallet. Dette har aldri (før nå) vært noen urskog, men et godt skjøttet område der grunneierne pleiet skogen.
Grunneierne pleide å luke bort småbusker og kratt, og man lot telemarkskyr beite i skogen. Disse er mindre kresne enn dagens kyr, og holdt derfor krattveksten nede. Dagens kyr rører ikke slik føde.
Så hva er så den totale status? I dag er skogen tettvokst, med mange døde trær, underskogen har vokst til mannshøyde, jordene vokser igjen og gjerdene ramler sammen.
Dette må kort sagt være et utstillingsvindu som miljøbevegelsen må være lykkelig for. For dette er midt i deres gate.
Også her er det ideene som styrer verden, og når ideene er gale, vil også resultatene la mye tilbake å ønske.
"Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet tidt originalest" var Ibsens måte å uttrykke det på, gjennom Peer Gynts munn.
Den grunnleggende ideen her er at naturen vet best, og at mennesket er en skadevolder. Dette er tunge dogmer og de gjennomsyrer all naturforvaltning. Dette er i virkeligheten et rent tankespinn pønsket ut av ensporede salongradikale miljøvernere, slike som bygger sine ideer på misantropiske (menneskefiendtlige) premisser. Disse forvaltningesideene blir trukket ut til det ekstreme, her skal menneskelig aktivitet innskrenkes til et minimum, selv om det dreier seg om vanlig jordbruk i et kulturlandskap.
Erling Krogh er hytteeieer i Jomfruland, han er førsteamanuensis ved universitetet i Ås, og i sin doktoravhandling "Landskapets fenomenologi" var Jomfruland utgangspunkt for hans underskelser.
Han veileder nå andre doktorgradsstudenter som forsker på kulturlandskap, og regnes som ekspert på opplevelse av landskap.
Han går til felts mot denne måten å forvalte natur på, han hevder at det nå må bevilges penger til skjøtsel av området, skogen må tynnes ut og det må plantes nye eieketrær. Dagens firkantede vernebestemmelser må løses opp slik at skogen igjen blir en del av øyens kultur.
Vi må si oss bare delvis enig her. At vernebestemmelsene må avvikles er klart, men det er ikke skattebetalernes oppgave å rydde opp etter hjernedøde miljøvedtak. Det er ikke skattebetalerne som skal betale for restaureringen.
Skogen må tilbakeføres til grunneiers disposisjon og han må få en (engangs) erstatning for at den ble frarøvet ham for å bli overlatt til det rene forfall. Så blir det opp til grunneier å drive den form for landbruk som området egner seg best for.
Krog hvesser sverdet når han sier følgende:
Det foregår et tap av opplevelsesverdier som følge av at landskapet er i forfall. Det er på tide å spørre seg om hva som er hensikten med å verne området. Er dette et viktig rekreaskjonsområde for Telemark, eller er det en tumleplass for naturforvaltere?
Videre: Direktoratet for naturforvaltning ble opprettet som en undergruppe av Norsk Ornitologisk Forening. I Telemark er sentrale byråkrater også ivrige ornitologer på fuglestasjonen. De har skrevet skjøtselsplanen for eikseskogen og de forvalter den.
Nå er det visstnok slik at fuglene trives der skogen råtner. Og dette er et nesten overtydelig eksempel på bukken og havresekken: Naturvernbyråkrater som gir blanke i at kulturlandskapet forfaller så lenge de får dyrke sine private fugleinteresser. Var det ikke slik at makt korrumperer? Jo, og her vil vi nok få høre febrilske benektelser om de skulle bli konfrontert med et slikt spørsmål.
Spør man naturforvalterne er selvsagt svaret ja,
de vil ha sin tumleplass i fred. For dem har naturen en egenverdi som ikke forbindes med menneskets interesser overhodet.
Mennesket skal pent underlegge seg naturen, selv om slike ekstreme vedtak som dette fører til at naturen forfaller.
Vi har sagt det før og gjentar det: Naturforvaltere er menneskefiender, og de bør ikke lenger få lov å følge sin agenda. De bør i stedet avskaffes, og eiendomsretten må gjeninnføres i stedet for. Dette er den eneste løsningen dersom man vil ta vare på naturen og samtidig utnytte den til menneskelige formål. At naturforvalterne ikke vil at natur skal utnyttes til våre formål er et rabiat, ekstremt standpunkt, som ikke har basis i rasjonell tenkning. Mennesket har til alle tider basert sin overlevelse på det naturen kan gi, men blant miljømisantropene finnes det faktisk folk som mener at kloden hadde hatt bedre av at det ikke eksisterte mennesker her.
Men vi hører intet fra samme hold om at de selv er villige til å gå foran og forlate jammerdalen til klodens beste, så de tenker nok på alle oss andre.
Vårt forslag er at de tar med seg et telt og noen enkle redskaper og drar ned til regnskogen og lever der "i pakt med naturen".
Vi vil vedde på at når de radikale forlater sine salonger for å leve ut sine drømmer vil de ikke bruke lang tid på finne ut at dette ikke var noe for dem allikevel. Så vil nok de overlever oppholdet vende slukøret tilbake, noe mindre høyrøstet enn da de dro.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Oljen i 100
Saturday, October 27, 2007, 23:23
Oljenprisen stiger. Det er antagelig realitisk at den når USD 100 pr fat,
eller ganske nær dette nivået.
Hva om prisen stiger mer enn dette? Nærmer vi oss en krise da? Eller er krisen allerede et faktum?
Vi tror ikke det. Vi for vår del har ventet på dette, og ikke bare ventet, men også håpet på det. Håper - det var da litt av et håp!
Faktisk, ja. Hvorfor er det grunn til å håpe på dette? Jo, alle som vet litt om bedriftsøkonomi vil også kjenne begrepet substitusjon. Dersom en råvare stiger i pris og etablerer seg varig på et høyt nivå vil forbruket bli redusert, dette er standard markedsreaksjon. Når knapphet (+ en god del psykologi) driver prisen i været vil etterspurt kvantum falle.
På lengere sikt vil arbeidet med å etablere en ny energibase bli intensivert ytterligere, og det er dette som er substitusjonseffekten.
En viktig grunn til at det ikke har vært noen seriøs bevegelse vekk fra oljen er rett og slett at olje har vært for billig til at konkurrerende alternativer har vært lønnsomme.
Hvorfor er vi så interessert i at verden skal bevege seg vekk fra olje som energibase? Vi antar at de fleste tror det er standardsvaret, nemlig "miljø" som i "redusert CO2-utslipp".
Men da må vi skuffe. Vi kaster oss ikke på CO2-hypen, dertil er det etter hvert for mange seriøse vitenskapsmenn som (tiet ihjel av mainstream media) stiller alvorlige spørsmålstegn ved den "forskning" som de såkalte klimafoskerne bedriver. Særlig blant statistikere og matematikere er spørsmålstegnene store, det ser faretruende ut som om klimaforskerene ikke behersker disse feltene. De uttaler seg bl.a. for skråsikkert om forhold som er gjenstand for betydelig usikkerhet.
Vi for vår del ser at det stadig oftere dukker opp folk som interesserer seg for den danske romforskeren Henrik Svendsmarks teori om at redusert kosmisk stråling gir redusert skydannelse, som igjen er den viktigste årsaken til oppvarmingen.
Nå er det nettopp påstått at CO2-innholdet i atmosfæren stiger mye raskere enn forutsagt. Men dette er ikke noen sensasjon. Når havet varmes opp reduseres evnen til å oppta og holde på CO2, og da frigjøres mer CO2 til atmosfæren. Også kjerneboreprøver har vist dette: Man kan (historisk) konstatere at oppvarmingen kommer først, og dernest kommer økningen i CO2 i atmosfæren.
Men IPCC (som ikke er noen forskningsinstitusjon, men et politisk organ) har "vedtatt" at solaktivitet/kosmisk stråling ikke har noe å gjøre med klimaendringne. Dette ligner imidlertid litt på å vedta at fra nå av skal kamelen ha tre pukler, eller lignenede.
Så vi takker nei til klimahypen.
Hva er da motivasjonen til å håpe på høy oljepris? Motivasjonen er et oljen befinner seg i områder som er kontrollert av regimer vi mildt sagt vil kalle tvilsomme. Etter vår oppfatninger det all grunn til å håpe at midtøstens rolle som energileverenadør blir redusert.
Vi har heller ingen interesse av å ha noe med regimet til kommunisten Hugo Chavez i Venezuela.
Vi er også skeptisk til Russland som aktør på energimarkedet, russerne tar ikke fem øre for å bruke energitilførsel som pressmiddel dersom de vil oppnå bestemte mål.
Det er derfor vanskelig å slutte seg til jubelropene i anledning av at StatoilHydro allikevel får komme inn i utviklingen av Stockman-feltet.
Hvilken pris må selskapet betale for dette - i form av konsesjoner på ulike områder? Er vi sikre på at dette selskapet, som har en så dominerende stilling i norsk økonomi, aldri blir brukt som brekkstang fra russernes side for å oppnå bestemte politiske konsesjoner fra den norske regjering? Stoltenberg vil selvsagt febrilsk benekte enhver slik antydning, men slikt tror vi ikke på. Hva politikere sier for å skjønnmale verden er noe helt annet enn hva som måtte sies om sannheten om livet bak kulissene skulle fortelles.
Hvordan kan vi være sikre på noe slikt aldri vil skje når vi vet at (ex) KGB lever og blomstrer nærmest som en stat i staten har en finger med i alt, også den russiske mafiaen? Noen vil hevde at den rurriske mafiaen og ex KGB er en og samme ting.
Norge har en av verdens største Thorium-forekomster, og det er på høy tid å starte arbeidet med utvikling av Thorium-verk.
Slike verk har to egenskaper: De kan ikke smelte ned, og avfallsproblemet er ubetydelig i forhold til uran-verk.
Svalbard produserer enorme kullmengder, og det finnes i dag teknologi som gjør det mulig å drive kullkraftverk med CO2-rensing, slik at miljøbevegelsen fratas muligheten til å være høyrøstet på det punktet.
Der er også andre energikilder som kan utvikles videre, vi har Hydros konstruksjon av vindmøller oppankret til havs, og vi har videreutvikling ab hydrogen brenselesceller.
Bioetanol og -diesel er vi mer skeptisk til, det er risiko for at økte' jordbriuksarealer kan bli båndlagt til biodrivstoff noe som kan (ikke nødvendigvis vil, men kan) gå ut over produksjon av mat, f.eks. korn.
Riktignok har man klart å utvinne biobrensel av avfallsprdukter fra skogsdrift, men da begrenser man seg til det skogsdriften gir mulighet for.
Thorium, hydrogen og vind har ikke disse begrensningene.
Så, vi ser frem til oljen i 100, og da åper vi at den blir der en stund, slik at vi kan få etablert en alternativ energibase der man ikke lenger er avhengig av olje fra regimer vi helst ikke vil sammenligne oss med.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Stang inn
Monday, October 22, 2007, 19:17
Vi stjeler overskriftens morsomme ordspill fra en annen avis, da ordførerdiskusjonen pågikk for fullt i Oslo. Det er mulig at det er Dagsavisen som må melde tyveriet av dette ordspillet.
Nå er Stang inne, han ble valgt etter en ordførerthriller der Venstre prøvde seg med maksimal brusing med fjærene, for så å besinne seg da de fikk et glimt ned i den sosialistiske avgrunnen. Da trakk de Veivågs kandidatur, og Stang vant. Ola Elvestuen kom etter vår mening styrket ut av dette, han lot seg ikke manipulere av Rune & co, som ville slenge en politisk avtale med på kjøpet for å gi Venstre vervet. Som vi hadde ventet, naturligvis. Elvestuen lot seg imidlertid ikke vippe av pinnen,
så vår respekt for mannen har økt. Kanskje han skulle være Sponheims kronprins, i stedet for Thommesen? Vel, ikke vet vi. Vi vil ikke blande oss inn i Venstres anliggender, så vi legger den ballen død.
Vi kan ikke huske engang å ha hørt noen oppblåst kommentar fra Sponheim i anledning ordførervalget, så våre mistanker om at han like gjerne vil støtte en AP-regjering i 2009 kanskje var noe damp han bare måtte slippe ut, i et anfall av overmot etter at Venstre kom over sperregrensen ved valget.
Vi for vår del har lyst til å se at Venstre, dersom de har ambisjoner om fortsatt å bli oppfattet som borgerlig, gjør alvor av dette. Vi regner med at partiet har skrevet ned sin egen partihistorie, slik at de husker Dørums valg av side der han heller ville støtte en AP-regjering enn en regjering der Høyre var med. Dette ble fatalt, Venstre (med velgernes hjelp) ble fjernet fra Stortinget i den påfølgende perioden.
Dagsavisen har på lederplass i dag fylt opp Fabian Stangs tabbekvote, og det er jo ganske tidlig i løpet. Hvordan kunne noen stemme på Stang? Iallfall AP - hvordan kunne de finne på det? Vi iler til og sier oss helt uenig med Dagsavisen, Stang har tvert imot skaffet seg mange plusspoeng, for han har tenkt en utenkelig tanke og gitt uttrykk for den. Vi mener Stang her fyller et vakuum, plutselig har vi en skikkelig frittalende politiker som gir blaffen i det venstresiden definerer som politiske korrekt, og så har han attpå til et poeng. Det er nesten som et ekko av Høyre før Five, Foss, Brende & Co.
At tanken (sett fra venstre kant) er utenkelig betyr på ingen måte at den er feil, tvert imot, han har intet behov for å demetere noe som helst.
La oss vikle dette videre ut:
Fabian Stang tok tak i statistikk som vi kjenner fra før: Gjennomsnittlig levealder er 12 år lengere på Oslos vestkant i forhold til østkanten.
Det uhørte fra Stangs side er at han nektet å trekke opp den vanlige marxistiske forklaringsmodellen fra hatten, men der kom Dagsavisen øyeblikkelig til unnsetning:
Levealder avgjøres blant annet av sosial bakgrunn, yrke og inntekt.
Stang derimot hevder det uhørte: Forskjell i levealder kan rettes opp gjennom egne valg og handlinger. Altså: Folk er ikke hjelpeløse ofre for "sosiale forhold" (som underforstått er skapt av kapitalens utbytting av arbeiderklassen), de kan faktisk ta tak i sine liv og gjøre noe konkret for å bedre sin situasjon på individuell basis. Han hevder at folk på Sagene kan la seg inspirere av de som bor på Vindern, og han bruker eksempler som å trene eller gå turer i marka. Dette er et par eksempler, og der er flere: Vi vil også legge til at man kan slutte å røyke og være bevisst på kostholdet, både på hva man spiser og hvor store kvanta pr. måltid, og hvordan måltidene er plassert i tid gjennom dagen. Jo mindre man spiser om kvelden jo bedre er det om man vil motvirke fedme. Vi går ikke i detaljer på hvorfor her, men det har å gjøre med insulinutskillelse, som også fører til vektøkning. Alt dette er velkjente faktorer som alltid trekkes inn når spørsmålet om levealder diskuteres fra et medisinsk og ernæringsfyiologisk perspektiv.
Men når Fabian Stang nevner dette blir Oslo AP rystet i sine grunnvoller, og Dagsavisen fyller opp Stangs tabbekvote til randen.
I AP-kretser skal man ha seg frabedt noen form for individualistiske forklaringsmodeller, og partileder i Oslo Jan Bøhler var tydelig opprørt da han på TV gjorde sitt beste for skjelle ut Stang for hvor dum og kunnskapsløs han var. Vel, Stang hevder uansett helt korrekt at egen helse kan man gjøre noe med selv også.
Vi legger alle merke til at venstresiden alltid er på pletten med påstander om hvor dumme og kunnskapsløse de er som ikke akter å bade i det samme marxistiske grumset de selv gjør.
Men dette gir ingen grunn til bekymring, for dette viser at de lider av åndenød fordi de ikke vet hvordan de skal møte folk med synspunkter diamentralt motsatte av deres egne. De er ikke vant til å bli konfrontert på det prinsippielle plan, de er ikke vant til at individualisme stilles så eksplisitt opp mot kollektivisme på denne måten. De er ikke vant til det fordi en unison mediaverden ikke tillater noen slik debatt på objektiv vis. Så da tyr de til skjellord og karakteristikker.
Vi kan bare nevne den sterkt venstreorienterte norske TV-kanalen NRK
(helt uten betydning utenfor Norges grenser selvsagt), der får man skolering i hvordan alle debatter skal være sosialdemokratisk politisk korrekte.
(Vi benevner her NRK på samme måte som NRK selv omtaler f.eks. Fox News: "En sterkt høyreorintert amerikansk TV-kanal". De må alltid slenge på denne karakteristikken som et alibi for overhodet å nevne kanalen som kilde for noe som helst. Stakkars folk, de kan ikke ha det godt med seg selv.)
Vi siterer mer fra Dagsavisen:
Stang viser en skremmende mangel på innsikt til de store forskjellene i levestandard mellom vestkanten og østkanten.
Det har ingen ting med turer i skog og mark å gjøre. Øst-marka er et like godt turområde som Nordmarka.
Her ser vi altså nok et ypperlig eksempel på venstresidens argumentasjons (la oss heller si agitasjons-) teknikk.
Det er ikke bare snakk om innsiktsløshet fra Stangs side, den er attpå til skremmende. For hvem? lurer vi på.
Dessuten viser avisen igjen et klassisk eksempel på venstresidens begrepssamrøre: Østmarka ligger der, ja, og den byr på de samme gode rekreasjonsmulighetene som Nordmarka. Stang har vel ikke protestert på det? Han har pekt på at kanskje en større %-del av beboerne i de østlige bydelene bør benytte seg av disse mulighetene.
Men Dagsavisen hopper glatt over enhver diskusjon av dette tema, og går direkte inn i det marxistiske tempelet:
Levealder avgjøres blant annet av sosial bakgrunn, yrke og inntekt.
Man skulle tro at folk i øst levde i blikkskur med åpen kloakk i gatene, med mat så dyr at de færreste har råd til annet enn vassgraut. Dette er fra forholdene i førkapitalistisk tid , hvor levealderen også var dramatisk lavere. Er det dette de mener med "sosial bakgrunn"?
Sist vi sjekket bor folk i småhus, rekkehus eller leiligheter og de har stort sett TV og bil alle sammen, i tillegg til PC og mobiltelefon. Og der er mange konkurrerende matvarekjeder som tilbyr et godt utvalg av næringsmidler til høyst overkommelikg pris og god kvalitet. Dermed er det primært et spørsmål om hva folk velger å kjøpe, dvs: Hvor sunne matvaner de velger å ha.
Så hva er det de mener, egentlig? Vi påstår at de er nokså forvirret.
Men dette er også tema for Jan Bøhler, dette er deres livvest, for uten denne har de rett og slett ikke noen politisk misjon.
De må terpe på dette, omatt og omatt, det er sosialdemokratiske "felleskapsløsninger" som må til for å forlenge levealderen, det er kommunale og statlige tiltak bevilget over ett eller annet budsjett vedtatt av rødgrønne politikere som skal sørge for at østkantfolket skal leve lengere.
Er det? Men hvorfor i alle dager har vi fortsatt, den dag i dag, en slik forskjell i levealder som den Stang påpeker?
Vi har vel hatt sosialdemokratiske velmenere ved makten mer enn lenge nok i Norge til at ethvert slikt problem skulle være eliminert?
Men problemet er der fortsatt. Det var der da skattesatsene var mye høyere enn i dag, det er der nå (selv om skatteinngangen er meget høy),
og den vil fortsatt være der når de rødgrønne gjør sine symbolpolitiske vedtak for å flå de rike, de såkalte milliardærene.
Det hevdes fra indignert venstrehold at det milliardærene betaler er musepiss i forhold til inntekt og formue. Kansklje det? Men er ikke det pga. skattesystemet? Man peker på det paradoks at de rike betaler mindre skatt (i prosent) enn vanlige arbeidstakere. Javisst er det et paradoks, men kun et resultat av virkelighetens jernhel.
Vanlige lønnstakere mottar lønn, de kan ikke (lett) flytte på seg og de har ingen store kapitalreserver eller formue som de kan flytte ut av landet. Derfor er vanlige lønnstakere sosialdemokratiets fremste slaktoffer og melkeku. I tillegg til lønna forsyner de seg av bilen, bensinen, røyken, ølet, rødvinen, osv osv osv. Slaktekveget er tallrikt, så dette monner virkelig, og de kan tynes under den illusjon at dette fører til "styrket velferd". (Det betyr vel maksimalt at helsekøene ikke vokser en kort periode, og at eldre får legge seg kl 21:45 i stedet for 20:45, og at de får litt mer næringsrik mat. Vi plukker fritt fra daglige elendighetsbeskrivelser i media.)
Milliardærene kan (om de vil) si takk for seg til sovjetstaten, akkurat slik John Fredriksen gjorde.
(Vi i Dyrk Mammon vil ta initiativ til å reise en statue av Fredriksen, og vi foreslår Sjølyst, Frognerstranda eller Ekeberg som passende sted, der er det utsikt over fjorden, som fører ut til de 7 hav.)
I alt dette professorale og politiske skvalderet om hvor lite milliardærene betaler hører vi intet om hvor mye de burde betale, i kr. og øre. Og hva de skal gjøre med skattesystemet for å få det til.
De har nådd grensen (tror vi) for hvor mye de kan bestkatte kapital (finansformue og kapitalavkastning) - går de lengere vil det starte en stille kapitalflukt.
Så kan de selvsagt forby kapitalflukt, og havne rett i fanget på EU som forutsetter fri kapitalbevegelse over grensene.
Et proferssoralt (og livsfjernt) forslag er å beskatte eiendom mye hardere. Da vil "vi" ta de rike. Javel, hva med enkefru Hermansen hvis hele formue er bundet opp i den eldre villaen på Vidern eller i Kalfaret eller i Egenesveien - det er vel meningen at hun skal tvinges til å selge huset da for å klare skattekravet?
La dem prøve seg på dette - la dem gå til valg på det og se hva folk synes.
Vi håper nesten at Stoltenberg & co går til valg på å knø de rike gjennom å beskatte boligeiendom mye hardere, da får dagens opposisjon en gratis straight flush på hånden.
Vi trenger å bli kvitt dem, og om de ikke sprekker innenfra før det, setter vi 2009 som mål.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Clueless
Monday, October 22, 2007, 09:10
En av våre lesere sende denne mailen, som vi har lyst å gjengi i sin helhet :-)
En meget bra blogg. En forfriskende fornøyelse!
Jeg bor og arbeider for tiden i USA og fikk denne av en "relativt" konservativ Amerikaner jeg jobber sammen med. Enjoy
Dear Abby:
My husband is a liar and a cheat. He has cheated on me from the beginning, and, when I confront him, he denies everything. What's worse, everyone knows that he cheats on me. It is so humiliating.
Also, since he lost his job six years ago, he hasn't even looked for a new one. All he does all day is smoke cigars, cruise around and bullshit with his buddies while I have to work to pay the bills.
Since our daughter went away to college, he doesn't even pretend to like me and hints that I may be a lesbian. What should I do?
Signed: Clueless
Dear Clueless:
Grow up and dump him. Good grief, woman. You don't need him anymore!
You're a United States Senator from New York running for President of the United States .. Act like one.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Et norsk Tsjernobyl
Thursday, October 18, 2007, 20:20
Forskning.no:
Reaktoren i Tsjernobyl var laget for å være billig og effektiv i drift. Dessverre var den også grunnleggende ustabil – en radioaktiv trykk-koker uten sikkerhetsventil.
....
Tsjernobyl-reaktoren var grunnleggende ustabil. Hvorfor bygget russerne en slik tikkende bombe? Selvfølgelig for å oppnå noen fordeler: Reaktoren var effektiv i drift, og den kunne bruke billig uran-brensel.
Denne fremstillingen ligner mest av alt på den kritikk venstresiden generelt sett retter mot kapitalistiske foretak. Man kutter kostnader der man kan for å øke eiernes profitt, og bryr seg lite om at dette kan gå ut over sikkerheten for lokalmiljøet og for de som jobber på anlegget.
Man benytter bl.a. substandard deler fordi disse er billigere, selv om de øker risikoen for sammenbrudd. Osv, osv.
Våre lesere vil nok kjenne igjen dette.
Neste påstand fra venstresiden er at når stat/kommune ("det offentlige") har anvaret for konstruksjon og drift vil man ikke bli utsatt for noen slik risiko, for det offentlige er ikke motivert av profitt, de er kun motivert av hva som er til beste for befolkningen. Det offentlige er altså en uegennyttig aktør som det er all grunn til å stole på. Dette skal da føre til skikkelige anlegg der man ikke kutter svinger for å spare kostander på bruk av substandard komponeneter, med vesentlig høyere risiko for sammenbudd, men selvsagt, med økt profitt for eierne.
Vi trenger ikke å kommentere Tsjernobyl særlig mye for å få frem at det motsatte av venstresidens skjønnmaling er tilfelle.
Vi viser forøvrig til forskning.no, Derfor smalt Tsjernobyl.
Men så vil noen kanskje si at dette var i 1986, før Sovjetunionens fall, og Sovjetunionen hadde beviselig sakket akterut i forhold til Vesten hva angår produktivitet. Dessuten vil det i et slikt system være utstrakt ansvarspulverisering.
De eksperimentene som førte til eksplosjonen var en ting, men at selve kontruksjonen var høyst risikabel er mer interessant, for dette motsier klart at staten er "uegennyttig". Sovjetstaten var på ingen måte uengennyttig.
Konsekekvensene av Tsjernobyl kan man bl.a. lese om i Tidsskrift for Den norske lægeforening (her et lite utsnitt):
Store mengder radioaktive partikler ble slynget ut av reaktoren og spredt i omgivelsene og i atmosfæren. Verdens helseorganisasjon fastslår at 4 000 barn i Ukraina, Hviterussland og Russland har fått kreft i skjoldkjertelen som følge av ulykken. Ulykken fikk også følger i Norge.
Hva har så dette med Norge å gjøre?
I disse dager har vi en ny vannverkssskandale i Norge, nærmere bestemt i Oslo. (Den forrige var i Bergen i 2004)
Den farlige parasitten Giardia er oppdaget i drikkevannet, og denne gir maveproblemer som diare, brekninger, oppstøt osv., i tillegg til langtidsskader.
Det har også kommet for en dag (flere kilder rapporterer dette, senest Dagsavisen i dag) at det ikke var Vann og avløpsetaten selv som oppdaget parasitten: Parasitten ble oppdaget av GE Health Care på Storo, en bedrift som driver med medisinsk billeddiagnostikk. De tar kontinuerlig vannprøver for å sikre at det vannet de bruker i forskningen er sterilt. Dette har vært påtagelig underrapportert, vi har ikke hørt et kvidder om dette på Dagsrevyen f.eks. I dag først dukket opplysningen opp i Dagsavisen, selv om GE varlet om dette allerede 8 oktober (1.5 uker siden). Sist fredag gjorde etaten sine egne prøver, og de kunne også påvise parasitten.
deretter var de i ferd med å avblåse tiltakene, men så dukket det opp nye positive prøver på tirsdag.
Begrunnelsen er (som ventet) at man vil unngå panikk. Vel. Bruk av flaskevann eller vann fra springen kokt i minst 3 minutter kan vanskelig kalles panikk. Når det finnes alternativer til det kommunale vannet, samt at dette kan varmebehandles er det vel ikke grunn til panikk? Vi må innrømme at vi ikke forstår resonnementet, det virker ikke gjennomtenkt. Det minner om å stikke hodet i sanden og håpe at problemet er borte når man titter opp igjen.
Videre står sjefen for Vann og avløp frem og hevder at det er umulig å sikre seg fullstendig mot forurenset drikkevann.
Dette er en resignasjon på systemets vegne som ikke kan godtas.
Det virker som om det er teknologisk umulig å klare dette, og nå ser vi bort fra bevisst forgifting av vannet (sabotasje/terrorisme).
Men det vannet som befolkningen på Skullerud får er produsert av et mer moderne anlegg, med UV-bestråling og filtrering som tar knekken på parasitter. Men et slikt anlegg kommer ikke i drift for Maridalsvannets del før til neste år.
Hvorfor er ikke dette gjort tidligere? Er det ikke så at den eneste aktør som kan sikre befolkningen betryggende tjenster er kommunen?
Det er dette sosialdemokratiet vil ha oss til å tro.
Vi har lenge visst at vannledningssystemet i norge er ett av Europas dårligste. Rørene sprekker og det kan lett sive inn uhumskheter som kontaminerer vannet. Hvorfor er det slik? Skulle ikke uegennyttige offentlige etater (og politikere!) sørge for at vi hadde ett av Europas beste ledningsnett? Det er iallfall budskapet i markedsføringen. Ville ikke dagens situasjon kun vært mulig dersom det var private bedrifter som sto for vannforsyningen? Er det ikke slike aktører som ville la ledningsnettet forfalle for å spare kostnader og legge besparelsen til eiernes profitt?
Det er definitivt noe som ikke rimer her, skjønnmalingen av de uegennyttige offentlige tjenster av påstått høy kvalitet slår grove sprekker.
Det hele topper seg faktisk litt når vi i samme utgave av Dagsavisen leser om Lovisenberg Diakonale Sykehus, som har installert et eget rensesystem som gjør at man kan drikke vann nesten rett fra springen.
Dette systemet klarer å filtrere bort parasittene, og derfor utsettes ikke pasienter og personale for noen risiko.
Dette betyr at det finnes renseteknologi som kan installeres nær brukerne også.
Hvorfor sier så vannverksjefen at det er umulig i sikre seg fullstendig? Det spørs hva han mener med "umulig", vi er av den oppfatning basert på de opplysninger som er fremkommet i saken at man kan sikre seg langt bedre, man kan faktisk eliminere hele problemet med parasitter.
Bergen opplevde noe tilsvarende i 2004 - var det noen i Oslo Kommune som fattet interesse for dette og begynte å se på hva man måtte gjøre for å unngå noe lignende her?
Dersom så er tilfelle har det vært nokså taust om det, så vi regner med at om noen har snakket om dette har det kokt bort i den kommunale kålen.
Hvorfor skal vi fortsatt gå rundt og tro at det er kommujnen og ingen andre som kan levere tjenester til befolkn ingen av betryggende kvalitet? Og dette gjelder ikke bare vann, det gjelder alt.
Vi for vår del mener at en reell privatisering også av vannforsyningen ville ha gitt et mer betryggende resultat.
Når farlige parasitter spres i ledningsnettet ligner dette svært myr på Tsjernobyl, der en radioaktiv sky spredte seg rundt og forårsaket kreft. Befolkningen kunne lite gjøre for å beskytte seg, like lite som man kan beskytte seg mot parasitter i vannet dersom de får spre seg i stillhet i over 1 uke uke før man tar mot til seg og sender ut varsel.
Aksepterer vi dette? I så fall får de som aksepterer det som fortjent.
Hvis kommunal drift er så viktig at alle andre hensyn må vike, er det bare å si velbekomme.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Back Next
