Bøter - sosialistenes utpresningsmetode
Sunday, February 17, 2008, 17:29
Finansavisen fra onsdag 13.02.08 har et typisk oppslag som viser hvordan sosialistene opererer.
Fra sommeren risikerer bedrifter å punge ut med et sekssifret beløp til fylkeskommunen hvis de forbryter seg mot ny meldeplikt
Vi trodde først nesten ikke våre egne øyne, men ved ettertanke ser vi jo selvsagt at dette føyer seg pent inn i sosialdemokratiets standard utpresningsfilosofi.
Hva er det nå man kan få bot for? Bedrifter med flere enn 30 ansatte skal nå ha plikt til å varsle fylkeskommunen ved innskrenkninger eller endeleggelser. Dersom plikten ikke overholdes vanker detg bot, og i lovforslaget er det fylkeskommunen som skal kunne fastsette tvangsboten.
"Dette er naturlig fordi fylkeskommunen har ansvaret for meldepliktsordningen og er dermed den nærmeste til å oppdage eventurlle brudd på lovverket" heter det i det dokument som næringsministeren leverte Stortinget før jul.
Om det er noen trøst skal allikevel næringsdepartementet fastsette
botens minimums- og maksimumsnivå.
Hva er så poenget med denne meldeplikten? Jo, det skal gi fylkeskommunen "drøftelsemulighet". Fylkespolitikere (eller kanskje helst fylkesbyråkrater) skal altså nå kunne blande seg opp i normale
bedriftsøkonomiske beslutninger, og det er lett å se hvilken livsfjernhet dette demonstrerer. Hva er det man tror man oppnår?
Man tror sikekrt at man skal kunne få inn et de facto forbud mot bedriftsnedleggelser - eller noe i den retning. Man begynner med å påby "drøftelse", og hva er det så å drøfte dersom en bedrift f.eks. er på konkursens rand og vil måtte innstille uansett etter litt tid?
Svært lite tror vi. Men gribbene er sikkert på jakt etter nedleggelser eller innskrenkninger i bedrifter som er "lønnsomme". Det skal ikke være eiernes sak å vurdere om lønnsomheten er god nok til å forsvare videre drift, da skal det komme trampende inn noen kunnskapsløse byråkrater i stripet dress armert med et lovverk, og så skal man være forpliktet til å forklare disse folkene hvorfor man velger å innskrenke eller legge ned. Man kan knapt tenke seg noe mer ørkesløst.
Overskudd er ikke det samme som lønnsomhet, for lønnsomheten må kunne måle seg med den avkastningen man oppnår gjennom alternativ anvendelse av kapitalen. Men ingen i AP,SV eller SP skjønner dette, det er et alt for vanskelig resonnement.
Den grunnleggende ideen bak dette er lett å få øye på. I Norge eksisterer ikke noen eiendomsrett. Vi har imidlertid en slags eiendomstillatelse, hvis rekkevidde er gjenstand for vilkårlige politiske besluyninger. Når man eier en bedrift og driver denne, er det fordi eierne skal stille arbeidsplasser til disposisjon, ikke fordi de skal søke avkastning på innskutt kapital.
Dette ligger rent filosofisk nær opp til sovjetstatens grunnideer, men dette kan ikke Stoltenberg ha forstått, slik han sutrer og bærer seg når f.eks. Thon og Hagen sier dette.
Man kan også hevde at dette ligger nær opp til den korporative stats grunnideer, dvs. faciststaten. Men nå er ikke forskjellen på kommunisntstaten og faciststaten av noen markant størrelse.
Så kommer neste problem: Arbeidsgivernes organisasjoner møter forslaget med hoderysten og skuldertrekk. Har de ikke forstått at de nå vil måtte tåle nok en frihetsinnskrenkning fra den sosialdemokratiske maktkvernens side? Vi blir nokså motfallen av denne åpenbare mangel på begreper hos eiere og investorer, så da får de nok som fotrjent.
Og hvor er "opposisjonen"? Har noen hørt noe fra dem i denne sakens anledning? Vi har ikke hørt noe. Så dette glir antagelig glatt igjennom i den alminnelige konsensus' navn.
Vår løsning er: Ikke invester i noen virksomhet i Norge. Gå heller til land med der næringsvirksomhet ikke er overvåket av politistaten, eller utpresningsstaten. De som allikevel velger å arbeide for parasittene får som fortjent. Det er ingen grunn til å tale deres sak, det er ingen vits i å kristiere systemet, for det preller fullstendig av.
Er det i det hele tatt noen grunn til å poste artikler f.eks. på en blogg som denne? Har en blogg som denne (og lignende blogger) noen misjon overhodet?
Vi er nå meget sterkt i tvil om det. Når de som rammes av den ene frihetsinnskrenkningen etter den andre ikke vil ta opp kampen og slå skikkelig ifra seg, hvorfor skal andre da stå på barrikadene og si noe som helst? Det må være bedre å prioritere sine ergrelser og legge opp et løp som gjør en mest mulig usynlig for den sosialistiske haistimen.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Og produksjonen setter vi bort til Kina
Friday, February 08, 2008, 20:36
To venninner på Majorstuen i Oslo begynte å hekle luer og pannebånd, først til venner og kjente. Men kjennskapen til produktene spredde seg raskt, og populariteten til deres design økte så sterkt at de ikke lenger klarte å dekke etterspørselen gjennom sin egen produksjon.
Der har vært et par TV-innslag om denne historien, som må kalles en suksesshistorie. De har klart å å frem produkter som folk liker, og gjerne vil ha mer av. Og i vinterlandet Norge er luer gode å ha. Det skader heller ikke at de er flotte å se på, og det er nettopp dette som er nøkkelen til suksessen.
I et samfunn bygget på fornuft, dvs. i et samfunn der individers rettigheter står sterkt og nyter anerkjennelse i befolkningen samt beskyttelse fra staten, ville det naturligvis vært en god ide å kontakte et norsk firma for å få det til å ta seg av masseproduksjon av luene. Så kunne jentene konsentere oppmerksomheten om å utvikle design og hekle modellekseplarer som så blir satt i produksjon. Synes De ikke at dette ville vært det naturlige? Kanskje hadde de funnet en strikke eller heklefabrikk et sted i Norge som påtok seg denne jobben, for dermed å skape verdier og arbeidsplasser. Både til grudner-jentene og til de son jobber på fabrikken. Dette ville sikkert ført til økt produksjon som også hadde gitt flere hender i arbeid.
Men hva skjer? Som den selvfølgeligste ting av verden erklærer jentene at de nå har tenkt å sette produksjonen bort til et kinesisk firma.
De har allerede sendt avgårde vareprøver, og kjenner vi kineserne rett, vil de komme opp med et attraktivt tilbud om å produsere luene.
Når denne historien presenteres på TV er den ikke ledsaget av noen som helst refleksjon, eller kommenatar. De store spørsmålet er selvsagt: Hva er det med Norge som gjør at det ikke faller disse jentene inn å prøve å få plaggene produsert her i landet?
For det første regner vi med at det knapt finnes noen bedrift igjen som kan påta seg en slik oppgave.
Hvorfor ikke det? Vel, som de fleste vet er norsk arbeidskraft for dyr.
Hvorfor er den det? Den må nødvendigvis bli det når skattenivået er så høyt som det er. For stigende skatter må nødvendigvis ledsages av økte lønninger. Dersom skattene steg uten at lønningene fulgte med, ville folk få fint lite å leve av, de ville jobbe innpå 100% av sin tid for staten. Når norske skattepolitikere uttaler seg, er det alltid for å presisere at enhver skatteomlegging er ment å flå de rike.
Men dette er naturligvis en grov løgn, også politikerne er klar over at det ikke er tilstrekkelig mange rike til å betale det gildet politikerne påfører oss gjennom en ikke bærekraftig velferdsstat, som knaker stadig mer i sammenføyningene.
Så "ta de rike" er bare symbolplitisk skvalder, og en dekkoperasjon for å øke skatten for det store flertall av alminnelige lønnstagere. Der er nemlig her det store potensialet ligger, og skal det monne er det her man må høste inn. Hvem tor De har båret hovedtyngden av den stadig økende momsen, som midelrtidig har stabilisert seg på 25%? Og hva med el-avgiften? Tror noen at det er de rike som bidrar mest her, totalt sett?
En annen årsak til de rådende forhold er arbeidsmiljøloven, som setter avtalefriheten mellom bedrift og arbeidstaker tilside, og som ellers gjør at det er vanskelig å si opp folk. Derfor er det også vanskelig å få jobb, da en feilansettelse er kostbar. I det store og hele, Norge er knuget under en kollektivistisk, sosialistisk reguleringsiver som er ukjent i Kina. Dette er selvsagt et stort paradoks, for var det ikke Kina som var kommunistisk/sosialistisk? Jo - eller nei! Det kinesiste kommnistpartiet har innført en tilnærmet laissez faire polutikk, med svært få begrensnionger. Tror noen at det er tilfeldig at Kinas økonomi vokser som den gjør? Tror noen at dette er et strålende resuløtat av sosialistiske femårsplaner? Eller en langt fremskreden velferdsstat?
Tro om igjen. Dette er en anskuelsesundervisning på laissez faire.
Kommunistpartiet lar altså "de 1000 blomster blomstre" (formann Mao, for de som fortsatt husker ham - og det er visst stadig færre) i næringslivet, samtidig som de ikke tillater opposisjon.
Tja. Vi har vært inne på slikt kjetteri før, og drister oss frempå igjen: Hva ønsker man å opponere mot -egentlig-, når man har frihet til å starte og drive nbedrifter akkurat som man selv vil, nær sagt uten innblanding fra staten? Man kunne jo tenke litt på det.
Norske politikere er utålmodige og maser ivei på kinesiske kolleger hver gang de er i Norge, nå må de snart se å få etablert en velferdsstat i Kina! Kineserne smiler og svarer høflig at joda, det høres interessant ut.
La oss håpe at Kina har lært av feilslått planøkonmi i mange tiår, slik at de ikke faller for fristelsen til igjen å involvere staten i noe staten ikke har forutsetninger for å drive med. Planøkonomi og blandingsøkonomi er skåret over samme lest, vil man kverke økonomisk vekst og fremgang skal man bare innlate seg på dette. Da kan kinerserne si farvel til sin åpenbare ambisjon om å bli verdens ledende økonomiske stormakt. Men vil de det? Vi tror ikke det.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Bønn på jobben
Tuesday, February 05, 2008, 10:40
To renholdsarbeidere hos Nor Tekstil i Drammen fikk et ultimatum: Slutt å be i arbeidstiden, eller bytt jobb.
De to sa opp frivillig, og den ene av arbeiderne (Mustafa Hussein) hevder han ble trukket vel 300 kr, pr. måned i lønn for bønneveirksomhet i arbeidstiden. (Dagsavisen)
Hos Postens Godssenter har muslimske ansatte eget bønnerom. Her kan de be i arbeidstiden uten å bli trukket i lønn. Men dette er altså en statsbedrift som ikke vil gå konkurs uansett hvilke underskudd den opparbeider.
"Hvis folk skal bidra på ardeidsplassen er det viktig at de trives", sier Bjørn Brenna på Postens Godssenter. Prodksjonsleder Abdul Rehman i samme bedrift er selv bruker av bønnerommet, og mener Nor Tekstil har "opptrådt vanskelig". Vi bruker maks 10 minutter av arbeidsdagen på å be sier Rehman.
Brenna fortsetter med å si at før bønnerommet kom på plass måtte de muslimske ansatte be i trappeoppganger og garderober.
Det er viktig å vise folk respekt, og det gjør man ikke hvis folk (muslimer) må ligge i trappeoppganger
Hva er hovedinntrykket her? Ganske enkelt gradvis islamisering. Norge skal rette seg etter islams forskjellige regler, og bære kostnadene for det.
Hvor mange muslimske ansatte er det på Postens Godssenter? Det vet vi ikke. Men la oss bare ta et regnestykke:
10 minutter bønn pr. 100 ansatte gir 1000 minutter pr. dag.
Dette gir ca. 16 1/2 timeverk pr. dag, og litt over 83 timeverk pr. uke.
Dette tilsvarer 11 dagsverk pr uke pr. 100 arbeidere, basert på 37.5t uke.
Hvem betaler?
Vår oppfatning av dette er at eiendomsretten må gjelde. Nor Tekstil har ikke opptrådt "vanskelig", de har kun utøvd sin soleklare styringsrett.
Om Nor Tekstil i stedet hadde opprettet bønnerom og tillatt bønn i arbeidstiden (med eller uten trekk i lønn) hadde ikke vi hatt noe å tilføye, borsett fra å beklage at de ansetter muslimer og gir etter for deres krav. Slikt er alltid et dårlig signal, det forteller at vi taper og de vinner, langsomt men sikkert. Men allikevel, eierne bestemmer.
Også IKEA har opprettet bønnerom (eller "kulturrom" som de kaller det, men hva islam har å gjøre med kultur er et mysterium for oss)
Foruten at praktisering av denne gjennomført motbydelige religionen trenger seg inn på oss nærmest i alle kroker og kriker og får oss til å grøsse, innebærer dette også en legitimering av islam som en integrert del av vårt samfunn. Dette er vi i mot. Vi ser ingen verdi i integrasjon og flerkulturelt samfunn når dette innebærer at det kvalmende islam skal spytte oss midt i fjeset.
Vi skal ikke gå nøye inn på hvordan kristne og andre behandles i muslimske land, men de får ingen forståelse for sine behov for gudsdyrkelse. Ikke glem at islam er den eneste sanne religion
ifølge muslimene selv.
Stortingsrep. Trygve Vedum (Sp) synes det er "veldig synd" at at enkelte arbeidsgivere ikke ønsker seg ansatte som bruker noen minutter hver dag til å be i arbeidstiden.
Han synes altså det er veldig synd at private bedrifter ikke ønsker å bære kostnaden for 11 dagsverk pr. uke pr. 100 ansatte.
Vedum kan ikke ha hatt ansvaret for å drive en bedrift. Siden han er SP-mann - kanskje er han gårdbruker? Hva ville han sagt om han hadde hyret muslimse gårdsarbeidere som bruke tilsvarende tid på å be i stedet for å jobbe på gården?
Men så kommer det beklagelige argumentet: Er det noe vi trenger her i Norge så er det folk i arbeid og da er det rett og slett synd hvis enkelte grupper skal føle at arbeidsplassen legger hindringer i veien for utøvelse av for eksempel religion.
Hvilke andre ting enn religion tenker han på, siden dette er et eksempel? Hvilke andre uproduktive aktiviteter mener han arbeidsgiver skal betale for.
Han mener videre at arbeidslivet er det viktigste integreringsområdet voksne mennesker har i Norge. Men - hvem ønsker å bli integrert med muslimer? De selv mener at integrering betyr at de, på vår bekostning, skal kunne drive med alt de vil av religiøs aktivitet, og dette er det bare for oss å akseptere.
Hvem føler seg komfortabel i samvær med muslimer? Hva mener man egentlig med integrering? De har ikke tenkt å bli som oss, det er helt garantert. Må vi i stedet oppgi en del av vårt og bli som dem?
"Integrering" er en ren floskel som ikke er tildelt noe meningsfylt innhold.
Det er riktig at arbeidsmarkedet har skapt en rekke jobber som muslimer har gått inn i. Men tidligere var ikke dette med bønn på arbeidsplassen noen problemstilling. Dette har bare langsomt etset seg frem etter som det er blitt flere og flere av dem, og da føler de voksende styrke. Dette viser igjen hvordan deres erobringstokt fungerer. Langsomt men sikkert skal vi tvinges til å tilpasse oss deres skikker og ideer, og gi opp, eller modifisere våre egne. Den venstreintellektuelle elite er totalt blind for dette, men de er nok tiltrukket av det totalitære i islams ideologi, derfor stiller de seg alltid bak islams krav og løgner.
SP-politiker Vedum tror ikke at løsningen nødvendigvis vil være lovendring, som skal sikre muslimer rettighetertil å be i arbeidstiden.
Han er litt lyse-rødgrønn og tror ikke at det er riktig å lovfeste rettigeheter til alt mulig. Kan vi dermed puste lettet ut? Vi tror neppe det, for vi har enda ikke hørt fra SV og Arbeiderpartiet.
Dette viser også at de som tror islam kan endres eller modifiseres er helt på jordet. Når det gjelder bønnetider er dette beskrevet i koranen, det skal skje 5 ganger daglig, og da gir det seg selv at det må skje med en viss frekvens. Om alle opprettholder frekvensen vites ikke, men allikevel.
Vi har også fått mange polakker som gjestearbeidere til Norge. Polakkene er hva vi vil kalle et positivt innslag. De har en arbeidsmoral og en innsatsvilje som gjør dem sterkt etterspurt, mange er svært dyktige håndtverkere, og de er som sådan relle konkurrenter til nordmenn. Og konkurranse er bra.
Polakkene er svært religiøse, de er katolikker, og de sprenger de katolske kirkene på søndagene. De kaster ikke bort arbeidstiden med å be, det gjør de når de har fri. Hvorfor skulle ikke muslimene få samme melding? Du kan be når du har fri, bare se på våre polske venner.
Men da får vi nok til svar at man må følge koranens bud. Aller helst også vi "vantro". De minner mest av alt om roboter som ikke kan tenke eller handle selvstendig og tilpasse sin adferd til sine omgivelser. Nei, det er omgivelsene som skal tilpasse seg dem.
Og dette har vi altså importert til Norge. Vi er ikke politisk korrekt, så vi grøsser, og lurer på hvordan vi skal bli kvitt dem, slik at vi kan erstatte dem med mennesker fra siviliserte land. Vi ser ingen grunn til å vise tilhengere av den gresselige religionen islam noen som helst "respekt". Respekt er noe man må opparbeide, det er ikke noe man kan kreve. Men de krever respekt - for de de representerer den eneste sanne religion. Slå den! Nei, det blir ikke lett.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Islamistisk rekruttering
Monday, February 04, 2008, 12:58
Ett av hovedoppslagene på NRK Alltid Nyheter i dag er en melding fra PST om at eldre, manipulerende militante muslimer driver rekruttering blant unge muslimske nordmenn med tanke på selvmordsoppdrag i utlandet.
PST vil ikke si mer enn dette, men de bekrefter at de som rekrutterer har vært fysisk tilstede i Norge.
Vi sitter nå med haken nede på 5. skjorteknapp, hvordan er dette mulig?
Er det tillatt i Norge å rekruttere borgere bosatt i landet til krigsinnsats i andre land? Vi trodde faktisk ikke det, vi trodde dette var forbudt. Men der tok vi feil. NRK følger opp med en nyhetsmelding som sier at det ikke er forbudt å rekruttere norsk ungdom til deltagelse i hellig krig i utlandet.
Det som riktignok er forbudt er å rekruttere, eller la seg rekruttere som leiesoldat, men det forutsetter at man trekker i uniform og opptrer som regulær soldat. Jihadister derimot er illegale kombattanter (de tilhører intet lands hærstyrker) og nyter derfor heller ingen beskyttelse under Geneve-konvensjonen.
Justisdepartementet har visstnok tatt tak i saken for å få inn et forbud mot rekruttering til jihad i straffeloven.
Det faktum at ingen har tenkt på å innføre forbud mot slik virksomhet avspeiler noe av norsk naivitet.
Men dette er verre enn som så. Dette viser en svært fjern virkelighetsoppfatning i sin alminnelighet, og det er vanskelig å forestille seg hvordan det er mulig å være så fjern. Men dette er altså standard for det norske politiske miljøet.
Hva er det egentlig vi står overfor? Vi står overfor det ingen norsk politiker skjønner, eller tør å si at han/hun skjønner:
Islam fører krig mot vesten, mot vår frihet, vårt sekulære samfunn der vi ikke må underkaste oss religiøse dogmer i vårt daglige liv, der kvinner kan kle seg som de vil, ta utdannelse og jobb, kjøre bil osv., og menn som ikke vil ha skjegg slipper å la dette vokse ut. Ingen forlanger heller at de skal vende seg mot Mekka 5 ganger om dagen.
I det hele tatt, vi kan gi blaffen i islam, og vi gjør nettopp det.
I stedet prøver naive politikere å tilpasse islamistisk aktivitet innenfor den sivilrettslige rammen, og bruke lovprargrafer, påtalemyndighet, rett til forsvarsadvokat osv. osv.
Hva burde vi gjøre? Når vi oppdager fiendlige, illegale kombattanter på norsk jord, i ferd med å organisere krigshandlinger mot vestlige mål, bør de skytes ned slik man ellers skyter fiendtlige soldater på enhver slagmark. Denne oppgaven må ikke tilligge det sivile samfunn, det må ikke være en politi-oppgave. I stedet må det organiseres en egen militær enhet med en tilhørende etteretningsgruppe, som selvsagt samarbeider med PST (slikt samarbeid bør pålegges), men ellers står fritt. Denne militære enheten har som oppgave å jage og eliminere illegale kombattanter på norsk jord.
Noen vil kanskje spørre: "Hvorfor ikke sende dem til Guantanamo"?
Det tror vi ikke på. Guantanamo er et resultat av manglende handlekraft mot illegale kombattanter. USA har kommet i miskreditt for denne leiren, og det er ikke lett å vite hvor mye nytte de har hatt av den når det gjelder å få ut informasjon om islamistisk aktivitet rettet mot USA og Vesten forøvrig. Dersom man fanger en kombattant ett eller annet sted i felten kan man gjennomføre et forhør, og kommer det ikke noe ut av dette er det bare en utvei: En fiendtlig kombattant mindre.
Dette er et ledd i en helt nødvendig symmetrisering av dagens asymmetriske krig mot Vesten, der kombattantene ikke bærer uniform eller andre kjennetegn, og de dukker bare opp fra intet (dvs. de gjemmer seg i det sivile samfunn) og sprer død og faenskap.
Vi må sette ned foten for dette, og Norge må solidarisere seg med de øvrige vestlige land og ta sin del av dette. Det spiller ingen rolle om PST-sjefen hevder at trusselen mot Norge ikke er endret av de siste oppdagelsene. Vi kan ikke operere etter prinsippet "skitt i Norge, leve Toten".
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Hva foregår oppi hodene deres?
Monday, January 28, 2008, 11:04
Dagsavisen åpner uken med en bizarr sak. I Norge har vi noe som kalles kulturminneloven, eller dinosaur-loven som vi liker å kalle den.
På venstresiden har man en merkverdig tendens til å være bakoverskuende,
og alt som kan ødelegge, fortrenge eller redusere betydningen av "det gamle" møtes med stor uvilje og mistenksomhet, og det skal lite til før de blåser i kamplurene sine. Venstresiden er reaksjonær etter de fleste mål man måtte ønske å legge på dette.
Nå er en gjeng kulturbyråkrater i sving for å få endret kulturminneloven,
slik at biler fra før 1950 kan bli regnet som "kulturgjenstander".
I forslaget til ny lov skal veteranbiler, gamle amerikanske biler og motorsykler vurderes strengere enn gamle mynter og bøker.
Dette betyr at om man kjører over grensen til Sverige i en bil produsert før 1950, kan man bli tatt for ulovlig utførsel av en kulturgjenstand.
Det er til sammenligningen ingen restriksjoner på mynter yngre enn 1537 eller bøker trykket etter 1850, og gamle frimerker har ingen restriksjoner på seg.
Bilforeningen Amcar reagerer sterkt på dette, og viser til at det er veldig vanlig at medlemmene bruker ferien til en tur utenlands med det gamle klenodiet.
I tillegg er det svært vanlig å dra til Sverige på biltreff.
Hvis gamlebilen (f.eks en masseprodusert amerikaner) plutselig blir kulturgjenstand i medhold av loven, kan det bli alt fra forbudt til en byråkratisk søknadsprosess å få lov til å reise utenlands.
Hvorfor prøver venstresiden å latterliggjøre de som påpeker at Norge ligner mer og mer på en Sovjet-stat? Det gjør de kun fordi de ikke har noen ekte argumenter mot en slik påstand. Så da tyr de til latterliggjøring og nedrakking i stedet.
Allerede i dag er det et svare byråkratisk strev med å få inn i landet støtfangere og griller til gamle biler som har vært sendt utenlands for forekromming og/eller utbulking. Hvis det nå skal bli like vanskelig å får deler ut av landet for reparasjon og oppussing vil det føre til at gamle biler blir stående som vrak rundt omkring, uten at noen tar på seg all byråkratisk idioti for å starte et restaureringsarbeid.
Hele restaureringsmiljøet vil gå i oppløsning - dette frykter de involverte.
I forslaget til lovendring er det kun selve grensekryssingen som skal vurderes, ikke formålet med reisen. Sovjet-staten synes å være en god modell her.
Det poenget som dessverre aldri trekkes frem i slike diskusjoner er
eiendomsretten. Den som har kjøpt et bilvrak, og lagt penger og mye tid ned i å restaurere det for at det skal fremstå som et skinnende klenodium eier faktisk denne gjenstanden, eller bilen.
Men i vår sosialdemokratiske marerittverden gjelder ingen eiendomsrett.
Man har kun eiendomstillatelse, og disposisjonsretten over eiendom kan endres (og blir endret) med byråkratiske pennestrøk.
Her sitter det altså en gjeng byråkrater nokså forskrudde i hodet, i ferd med å erklære gamle biler for "kulturgjenstander". Det i seg selv er ikke ille, for det kunne jo være en æresbevisning til vakre gamle gjenstander eller biler. Men det er ikke slik det er ment, det er ment slik at staten v/kulturdepartementet nå skal kunne stikke den skitne nesen sin opp i disponeringen av bilene. Det vil bli forbudt å kjøre bilene ut av landet på eget initiativ og som man selv vil, dersom lovens hovedregel opprettholdes for kulturminnebiler. Det er visstnok tenkt slik at Teknisk Museum skal være saksbehandler for søknader om å reise på treff. Hvor lang saksbehandlingstid da, tro?
Skattebetalerne er nødt til å avlønne disse ekstremt uproduktive menneskene som sitter i ulike arbeidsgrupper (her: arbeidsgruppen for revisjon av kulturminneloven) for å pønske ut mer dævelskap og ytterligere frihetsinnskrenkninger for alminnelige borgere.
Kulturminnemafiaens credo synes å være "hele Norge som museum". Vi må nå reise oss mot museumshysteriet, og si at det holder i lange baner med noen representative gjenstander for å dokumentere fortiden. Det kan ikke bli slik at det norske folk skal omgis av regler som tvinger dem til å leve sitt liv som fortidsmennesker. Vel - er det ikke blitt slik alelrede? Verning og konservering er de store slagordene, utvikling og nyvinning møtes med skepsis og uvilje. "Det er fali' det" sa Kjell Aukrust's" Ludvig. Aukrust tok nok Ola Nordmann på kornet gjennom denne figuren.
Vi for vår del forstår stadig bedre den franske tredjestanden som til slutt fikk nok, gikk amok og lot blodet flyte. Men Ola Nordmann er nok alt for tafatt til å ta til motmæle, et takknemligere folk å kue skal man lete lenge etter.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Hvorfor børskrakk?
Thursday, January 24, 2008, 22:30
Når børsen faller kommer "ekspertene" på banen og forteller almuen om hvorfor det skjer. Vi legger lett merke til at forklaringene er mange, og det enkelte legger vekt på nevnes overhodet ikke av andre. Vår uærbødige oppfatning av dette er at de simpelt hen ikke vet hvorfor, så de tyr til det de antar er den mest plausible synsingen. Den kjente milliardær og hedgefondsforvalter George Soros har sin forklaring publisert i Financial Times: Han hevder vi har en "markedskrise" som toppet seg da Federal Reserve kuttet styringsrenten med 0.75 punkter, og dette kan være slutten på en "boble" som har vart siden 2. verdenskrig.
Han mener sentralbanken har "mistet kontrollen" da den tillot finansinstitusjonene å utvikle nye kreative låneprodukter og overlate risikostyringen til dem. Dette er en temmelig tynn forklaring.
Det er svake produksjonstall i USA, men hva så med de gode tidene i Kina, India og Russland? Hvorfor er det ikke like gode tider i USA?
Er det selntralbanken og "de kreative finansinstitusjonene" som har skylden? Det tror vi slett ikke. Men vi lar dette ligge nå.
Som vanlig kan ingen som synser om utviklingen på børsen legge frem noen empiriske studier som bekrefter de sammenhengeng som postuleres.
I det hele tatt er kravet til empiri nesten fraværende i denne bransjen, og det er en betydelig svakhet. Finansmarkedenes utvikling kan observeres, men det synes å være vanskelig å komme frem til hvorfor de opptrer som de gjør. Dette er i grunnen ikke rart, for børsutviklingen styres av millioner (milliarder) av enkeltaktører med hver sin oppfatning av fremtiden, holdning til risiko, finansiell styrke og grad av rasjonalitet. Altså: Utviklingen på børsene skapes av mennesker, og deres holdninger og deres adferd. Dersom man tar dette utgangspunktet ser man også at om man skulle finne frem til forskningsresultater som i større grad enn i dag kan forklare hvorfor børsen reagerer som den gjør, må man studere menneskelig adferd, dvs. hvordan mennesket reagerer når forventninger man hadde og beslutninger man tok enten fører til gevisnt eller til tap. Det er ikke for ingen ting at psykologisk finans er i ferd med å etablere seg som fag.
Også fysikerne har gjort sitt inntog på finansarenaen, dette skjedde rundt 1995. Det som karakteriserer deres tilnærming er krav om empirisk etterprøvbarhet, man godtar ikke at en teori skal legge premisser for de konklusjoner man trekker uten at man har tilstrekkelig empirisk belegg for dette. De har også en annerledes tilnærming til teoretisk modellering som står i kontrast til det mainstream økonomer driver med, uten at vi skal gå nærmere inn på dette her. Vi skal bare nevne et par viktige ting: Fysikerne oppfatter finansmarkedene sin komplekse systemer, dvs. med komplisert interaksjon mellom en rekke enkeltfaktorer. De introduserer også heterogene "agenter" (modeller som beskriver aktørenes adferd). Fysikernes empiriske metodikk og deres prinsipper for å bygge teoretiske modeller skiller seg en god del fra det økonomene innen akademia har foretatt seg, så sistnevnte gruppe har vært nokså avvisende til nykomlingene. Enkelte representanter for den tradisjonelle leiren kan bli tildels hissige når de hører ordet "Econophysics". Men vi tror ikke minst at fysikernes krav til empisisk metode for å studere fremsatte teorier er et viktig skritt i riktig retning, og det tradisjonelle økonomiske fagmiljøet har ingen egentlige forklaringer på hvorfor børsen opptrer somden gjør. Hvis så hadde vært tilfelle ville "ekspertene" av i dag vært adskillig bedre samkjørte.
Vi har selvsagt også en del aktører som synser i vei i vilden sky uten bakkekontakt. Vi nevner her vår yndling, politisk redaktør i Dagsavisen, Arne Strand. Joda, vi liker Strand godt, både som person og fordi mange av hans kommenterer leverer næringsrik mat til våre egne kommentarer.
Vi plukker ut følgende sitat:
Hvis ikke aksjekursene faller mye mer enn de har gjort hittil, har det ikke skjedd annen skade enn at spekulanter som har lånt penger til aksjer har havnet i økonomisk trøbbel. Den slags spekulanter er det ikke amnge av her i landet. Staten eier 30% av aksjene på Oslo Børs. Det er i seg selv en garanti for at børsen ikke vil gå i null.
Dette hrøes nesten ut som Gro da hun kom med sin "ungdomsgaranti".
Arbeiderpartiet - nå også med børsgaranti!
For det første: Så lenge vi har hat børser har ingen børs i den industrialiserte del av verden gått i null. Det vil alltid komme kjøpere til en rekke selskaper når kursen er lav nok.
Det er derfor ikke et realitisk scenario at børsen går i null, uansett hva staten eier. Men hvis staten er en slik trygghetsgaranti, hvorfor faller børsen overhodet da? Dette er en evetyrfortelling, staten garanterer ikke noe som helst. Staten kan ikke garantere mot helsekøer, og da kan den slett ikke garantere mot børsfall.
EDIT
Vi har ett gullkorn til fra vår yndlingsredaktør, som vi synes vi må ta med:
Børskrakket får ingen virkning på regjeringens økonomiske politikk. Krakket har derimot en interessant sidevirkning. Det bidrar til å utjevne forskjellene mellom de rike og de som har mindre å rutte med.
Store formuer har krympet kraftig. Det Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen ikke har klart gjennom tre års skattlegging av rikingen Stein Erik Hagen, klarte børsen på en halvtime. Sådan er kapitalismen.
Er ikke dette en sann perle, så vet ikke vi. For det første legger vi merke til dette: Hver gang børsen faller markert (og det skjer som vi vet med jevne mellomrom) kommer den samme skadefryd for dagen fra sosialdemokratisk hold. "Der fikk rikingene så hatten passer".
Dessuten skiller man åpenbart ikke mellom papirtap og realisert tap.
Videre må man jo kjenne kjøpskursen på riking-aksjene før man kan proklamere tap. For mange er det kun snakk om en redusert formueverdi på papiret. Så skadefryden (hvor søtt den enn smaker) treffer kanskje ikke helt. Og det aller verste må jo være at børsen etter en periode med uroligheter og fall har en lei tendens til å ta seg opp igjen.
Og da gjenvinner rikingene sin formueposisjon. Men, sådan er kapitalismen! :-)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Ville meninger
Monday, January 14, 2008, 23:22
Arne Strand fyrer i Dagsavisen sist søndag av eine grausame Salbe mot Stein Erik Hagen:
Hvorfor gidder statsministeren å bruke sin dyrebare tid på å diskutere med en mann med slike ville meninger? Fordi Hagen har politisk makt. Han forsøker å kjøpe seg politisk innflytelse gjennom pengegaver til utvalgte borgerlige partier. Mannen har stor gjennomslagskraft i mediene. Hagen kan knapt åpne munnen uten å bli referert overalt.
(Vi må le her, det er bare å bytte ut "Hagen" med "LO" - og hva får vi da? Men det er visst helt i orden at LO kjøper seg politisk innflytelse!)
Strand hevder at Hagen sa mye "vanvittig" i avisinterviuet med DN, blant annet at Norge begynner å minne om gamle øst-Europa.
Hagen går til felts mot statlig næringsliv - vanvittig, ikke sant?
Strand antar at Hagen, om han hadde vært eldre1, ville vært medlem av Libertas: "Mot statlig innblanding, for fritt næringsliv og mot regjeringen Gerhardsen". Ja, og så? sier vi da. Vi skjønner knapt problemet, men at dette må være et problem for Strand, det skjønner vi.
Strand har oppfattet Hagen dit hen at AP i den rødgrønne regjeringen har gått til venstre, og er blitt mer sosialistisk. Vi er heller ikke i tvil om det. Siden Stoltenberg nettopp ER svak (som Hagen også sier)
har han lagt helt om fra sin mer moderniserte Tony Blair-lignende stil i sin første regjering, til å gli over i en adskillig gammelsosialistisk stil nå.
Det hjalp for LO (og Valla) å filleriste ham, nå er han solid inne i folden.
Som vi har påpekt før på denne blogg blir Hagen øyeblikkelig beskyldt for å snakke for sin syke mor når han vil fjerne formueskatten.
Dette gjentar Strand helt etter oppskriften.
Men det er ikke bare statsdrift som minner om gamle øst-Europa.
På DNOF finner vi følgende tragikomiske sak:
Regelfabrikken
På nettstedet regelhjelp.no publiseres fortløpende kunngjøringer over kreative byråkratiske nyvinninger av juridisk karakter, og vi tør påstå at selv samlebåndskongen Henry Ford ville latt seg imponere over myndighetenes effektivitet når det gjelder masseproduksjon av nye meningsløse lover, regler og forordninger.
Å bekjempe byråkratiets irrganger er for mange næringsdrivende en vel så tidkrevende øvelse som selve driften av den innteksgivende delen av virksomheten. Den som driver egen virksomhet vet erfaringsmessig at antallet lover, regler, reguleringer, skjemaer, søknader, skatter, avgifter etc. er stadig økende. Dette er for mange svært frustrerende, og mer enn en bedriftseier har gitt opp og lagt ned sin virksomhet som direkte følge av denne åpenbare systemsvikten. Ting blir altså bare verre og verre til tross for politikernes mange fagre løfter om forenkling. Selv om man aldri så gjerne ønsketenker og lover - politikere er jo som kjent verdensmestre i disse øvelsene - fortsetter systemet å ese ut over sine bredder, med de åpenbare negative konsekvenser dette får for næringslivets produktivitet.
Les resten også, så kan vi diskutere om man skal le eller gråte.
Vi vil også vise til Onar Åms Lillablogg der han skriver om Bløtdyret Hagen.
Utdrag:
Stein-Erik Hagen gikk opp som en bjørn mot sosialdemokratiet i media nylig og falt ned som en skinnfell etter debatt med Stoltenberg. Det er synd å si det, men Hagen lider av Høyre-syken: han mangler ryggrad. Stoltenberg trenger bare å nevne ord som ”rettferdighet” og ”fellesskap” og Hagen bøyer seg lydig inn i de sosialdemokratiske rekker.
Problemet til Hagen er det samme som plager så mange Høyre-folk. Mens de er på jobb og skaper verdier sitter smarte sosialister i universiteter og i politiske organisasjoner finansiert av de samme Høyre-folkenes skattepenger og pønsker ut gode debattargumenter for å holde dem i ørene.
Dette er prinsippielt sett helt sant. Men almuen er ikke i stand til å oppfatte dette, slike resonnementer går langt over hodet på folk flest.
Så det er ingen grunn til å bekymre seg så alt for mye:
Arne Strand hadde ikke skrevet denne kommentaren i Dagsavisen dersom han ikke mente at det var fare på ferde. Og han er tydelig oppbragt over at velstående mennesker til høyre drister seg til å åpne munnen i den politiske debatt, attpå til med kritikk av det kgl. norske AP.
Deres rolle er antagelig bare å holde kjeft, jobbe og betale skatt.
Strand tilnærmer seg ikke problemstillingen ut fra en moralsk synsvinkel, han bare postulerer hvor vanvittig det er å sammenligen Norge med gamle øst-Europa, og regner med at karakteriesikken "vanvittig" er det som skal til. Og dette slipper han unna med, for han møter ingen reell opposisjon til høyre. Heller ikke på høyresiden har man skjønt at dette er en moralsk problemstilling, derfor klarer venstresiden gjennom sine karakteristikker og sine raljeringer å dominere debatten fullstendig.
I tillegg, i samme avis er den velsignede Anders Heger på pletten med et innlegg mot Hagen som knapt kan kalles annet enn ad hominem.
Heger får herje fritt i denne søndagsspalten sin, og han er som hovedregel aldri lesverdig. Hegers argumentasjon ligger oftenst på russeavis-nivå, her med påstander om Hagnes "kunnskapsløshet" og annet tilsvarende. Gudmund Hernes er ute med en stinkbombe om at Hagen er "tilbakestående", Heger siterer her Morgenbladet. Den satt vel, ikke sant? Vi skulle ønske at vi klarte å mønstre slike knall-argumenter.
Det er altså stor aktivitet i venstre-reiret for å diskreditere Hagen, og det går hele tiden på personangrep.
Det kan ikke bety annet enn at Hagen har stukket kjeppen godt inn i maurtuen, og nå raser de rundt for å begrense skadene mest mulig.
Gang på gang får vi bekreftet hvor dårlig det står til på venstresiden: De klarer aldri annet enn ad hominem, utskjelling, raljering og latterliggjøring. Karakterisitkker på løpende bånd, men aldri argumenter. Hva om de forklarte HVORFOR Hagen skylder dem penger i form av formueskatt? Hvorfor skal Hagen være melkeku? Hva med en moralsk begrunnelse? Hvordan skal de klare å gi en moralsk begrunnelse som ikke hviler på tvang og trussel om (institusjonalisert) vold? Det skulle vi gjerne hørt mer om.
Ingen til høyre har brutt den barrieren som må brytes for å si det som Onar Åm (samt vi selv ved flere anledninger) har sagt:
Det derimot Hagen ikke skjønner er at han ikke skylder parasittene noenting som helst. Han eier sitt eget liv 100% og måten han har blitt rik på er ikke ved å snylte slik som sosialistene men å skape verdier. Og han har ikke blitt rik gjennom erobring og skatteinnkreving, men gjennom frivillig handel. Det betyr at for hver krone han har tjent har noen andre tjent en tilsvarende krone. Kort sagt, han har gjennom handel gitt mer til ”fellesskapet” enn de fleste andre.
Det er først når høyresiden legger om sin strategi og tenker i slike baner at de har en sjanse mot AP's velsmurte propagandamaskin.
Men de gjør ikke det, derfor er AP sjefen i debatten, og de andre må bare logre lydig når AP smeller med pisken.
At de orker å bli herset med som om de var temmede dyr i en cirkusmanesje!
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Rikdom, skatt og moral
Thursday, January 10, 2008, 17:21
Etter at Stein Erik Hagen og Olav Thon gikk ut mot regjeringens (sosialdemokratiets) skattepolitikk
har debatten gått livlig. "Stoltenberg fnyser av Hagen" står det å lese i Dagsavisen. Hagen har særlig angrepet
formueskatten, og denne skatten er nokså særnorsk. Men det spiller ingen rolle for Stoltenberg & Co.
Stoltenberg tyr til vanlig sosialdemokratisk teknikk: "Hagen vil kun mele sin egen kake". Man kan ikke diskutere på et
slikt grunnlag, og det vet nok Stoltenberg. Dette er metoden de bruker i alle slike debatter: Mistenkeliggjøring av motpartens
motiver, samt utskjelling. Men, Hagens motiver er prisverdige, og det skal vi se på nedenfor.
Det som slår oss er at alle som angriper dagens skattepolitikk bruker effektivitetsargumenter.
Sistemann ut er Høyres Jan Tore Sanner som i et debattinnlegg i Dagsavisen i dag hevder at økt skatt fører til redusert vilje til å arbeide,
og dette vil svekke de offentliges inntekter. Dette stemmer nok ganske utvilsomt, man har opplevd dette både på Island og i andre land som har gått for flat skatt med lave satser: Skatteprovenyet har økt.
Flere rødgrønne politikere samt forbundsledere i LO presser nå for at de rødgrønne skal programfeste økt skatt foran neste valg.
Begrunnelsen er "styrket velferd", uten at vi skal ta tak i den her og nå.
Det som er verd å merke seg er at Sanner og Stoltenberg er rørende enig om at det offentlige skal ha høy skatteinngang, og at denne må økes for å "bevare velferden",
de er kun uenig om hvordan man skal få dette til. Når Stoltenberg ikke vil gå inn på alternativet med flat skatt er det primært fordi dette er uakseptabelt fra et symbolpolitisk synspunkt. Skattepolitikken skal utvetydig flagge at "de rike skal tas", det er viktigere enn effekten på skatteprovenyet. Om Stoltenberg hadde gitt seg til å diskutere flat skatt ville hans plass i statsministerstolen vært høyst usikker.
Derfor finner vi det dessverre nødvendig å hevde at det ikke foregår noen reell skattedebatt i Norge. Det er akkurat som debatten om kritikken mot IPCC: Den finnes ikke.
En moralbasert debatt
Etikken (eller morallæren) er den gren av filosofien som befatter seg med rett og galt, og som setter opp normer og prinsipper for riktige handlinger.
Noen moralnormer kan variere fra samfunn til samfunn, mens andre er identiske overalt i verden.(Drap og tyveri er alminnelig fordømt, mens bruk av alkohol varierer)
Vår etikk gjør at vi kan identifisere akseptable og uakseptable handlinger. En handling vil alltid ha et formål, for folk vil som regel handle for å oppnå noe de betrakter som verdifullt. For å sette opp en etisk teori (eller moralkodeks) trenger man å vite formålet er, dvs, hvilke formål teorien skal fremme. Dette er et helt avgjørende spørsmål, for man vil få ulike kodekser avhengig av de formål man har valgt å forfølge. Dette er også sentralt for den følgende drøfting.
Vi skal ikke nå ta noen gjennomgang av alle kjente etiske teorier, vi henviser heller til En innføring i filosofi av Vegard Martinsen, kapittelet om etikk.
Vi skal innskrenke oss til å sette opp to hvoedteorier opp mot hverandre, nemlig altruisme og egoisme, og så vil vi forsøke å sette ovenstående debatt inn i denne konteksten. Vi regner ikke med noe betydelig tap av generalitet ved en slik avgrensning.
August Comte var den første som brukte ordet altruisme, skjønt ideen er gammel. Ethvert menneskes moralske mål er å tjene andres velvære på bekostning av egne verdier. Alle handlingers moralske verdi måles ut fra denne standarden, Kristendommen hviler også tungt på altruistisk moral,
kristensommen er en selvoppofrelsens religion. Det som gir aktelse og belønning er å nærmest utslette seg selv til andres beste.
Bibelen er full av påstander om hvilke altruistiske handlinger som fører til salighet.
Egeninteresse er i altruismen noe negativt, "å mele sin egen kake" er pr. definisjon umoralsk, og dermed hevet over diskusjon.
Etikken er ikke spesifikk på hvem andre enn en selv som skal tjenes, så det finnes varianter her. Noen peker på menneskeheten som helhet, noen peker på rasen man tilhører, andre igjen mener at man skal tjene arbeiderklassen. Felles for alle er at de holder disse begrepene for å være "større enn selg selv", det er viktig for altruister å ha en referanseramme til noe eller noen som man selv er underlagt.
Altruismen er altså en kollektivistisk etisk teori.
Vi må ta med en viktg avgrensning her: Altruisme betyr ikke at man skal være generøs og ønske å dele sitt med andre, ta seg av sin familie og sine barn og være hjelpsom og forekommende mot ens hyggelige naboer osv. Slik adferd vil som oftest være begrenset til folk man kjennner og liker, eller er i slekt med. Nei, altruieme er tvert imot at man uavhengig av hva man selv vil og ønsker har en moralsk plikt til å tjene andre. Det spiller ingen rolle om man kjenner disse menneskene, om man er likegyldig overfor dem rent personlig, eller at de endog er ens fiender. "Elsk dine fiender" er kanskje det mest kjente altruistiske påbudet i så måte. Altuismen har ingen plass for egne valg mht. hvem man skal tjene på bekostning av seg selv. Dette er viktig å være klar over, og dette kommer vi tilbake til nedenfor.
Egoisme er en etisk teori som hevder det motsatte av altruismen. Man skal tjene sine egne interesser (spesielt på lang sikt), og man kan handle slik at man selv tjener på handlingene. Dette utelukker ikke at man etter eget valg kan være generøs og forekommende og hjelpe og støtte andre både økonomisk og på annet vis, men poenget er at man selv har et valg. Man har sine egne prioriteringer i behold, noe man ikke har under altruismen.
Aristoteles var den greske filosof som hevdet at hvert menneske bør handle ut fra sine egne vurderinger av hva som er best i overensstemmelse med egne langsiktige interesser. Alle mennesker er forkjellig og den enkelte er best i stand til å kjenne seg selv, og dermed avgjøre hva som er best for en selv.
Denne teorien het opprinnelig (i antikkens Hellas) eudaimonisme, dvs. leve sitt liv i overensstemmelse med sitt indre potensiale, så egoismen er nært beslektet med denne.
Ayn Rand har videreført denne etiske teorien og mener at målet er å oppnå et lykkelig liv. Dette oppnår man gjennom handlinger som man virkelig vil tjene på i det lange løp. Man må da være rasjonell, prinsippfast og lansgiktig, og følge sin egen rasjonelle overbevisning. Et produktivt og verdiskapende liv er således et etisk ideal innen egoismen. En viktig begrensning i denne teorien er at man ikke har noen moralsk rett til å initiere tvang mot andre mennesker, man har ingen moralsk rett til å kreve noe av andre. Man har heller ingen plikt til å gi noe til andre som man selv ikke ønsker, kort sagt: Mennesket er underlagt frivillighet for sine handlinger, og kan ta egne valg. Så man kan være så generøs man vil, når man vil det selv.
I dagens språkbruk er egoist det samme som drittsekk og hensynsløs bølle, og dette er irrasjonelt. Man bygger ikke langsiktige fordeler for seg selv på den måten, man blir tvert imot hatet og foraktet. Irrasjonell egoisme betyr å handle kortsiktig på basis av innfall og følelser, og som hovedregel på bekostning av andre (initiering av ulike former for tvang). Det er dette som også beskrives som "jungelens lov", et yndet uttrykk hos dem som bekjemper frihet, og ønsker makt over andre.
Når disse får opphevet hele eller deler av friheten vil man holde "jungelen" på avstand. Vi kan dessverre vise mange eksempler på det stikk motsatte. Jungelens lov florerer virkelig i samfunn med en betydelig grad av regulering, tvang og ufrihet.
Rikdom
Hagen og Thon, de to som har dratt i gang debatten om Norge som Sovjetstat er begge meget rike. Hagen startet med en dagligvarebutikk (som han visstnok overtok etter sin far), og butikken ble etter hvert kjent som et sted man fikk kvalitetsvarer og bra utvalg. Hagen arbeidet i tråd med et helt avgjørende prinsipp:
Han søkte stadig nye veier for å tilfredsstille kundenes behov, slik at de kom tilbake og slik at det ble flere av dem. Dette var kimen til dagligvarekjeden RIMI, som Hagen bygde opp til å bli stor, inntil han solgte den. Dette er et sjerneeksempel på et egoistisk, rasjonelt og langsiktig handlingsmønster.
Hagen ville ikke lykkes med dette om ikke hans kunder hadde valgt å bruke hans butikker og varer, men hans lavprisprofil slo an og publikum nvar fornøyd med det de fikk for pengene. Som følge av dette bygget Hagen opp en betydelig formue, hvor store deler i dag er investert i Orkla. Hagen har opplagt flere langsiktige planer, ogt vi tror hans grunnøleggende innstilling vil gi ham fortsatt suksess.
Olav Thon kom i sin tid til Oslo fra Hallingdal medbringende sine berømmelige reveskinn, som han ville selge. Dette førte til at han begynte å kjøpe (og rehabilitere) byeiendommer, som han tilbød til utleie. Etter hvert begynte han også med hotelldrift, og ganske nylig ble hans hoteller samlet unnder merkenavnet Thon Hotels. Også dette er en suksesshistorie, også dette er et bevis på hva langsiktig rasjonelle handlinger kan føre til.
Disse to er ikke alene om å starte fra "null" og bygge seg opp. Skipsreder John Fredriksem er en annen slik suksesshistorie, og hans generøse aksjonærbehandling gjør at han ikke har problemer med å skaffe mer kapital når det trengs.
Det vi vil illustrere her at den rikdommen som disse personene har bygget opp ikke er tatt fra noen andre. De har sørget for å dekke andres behov i markedet, slik at disse andre har vært villig til å betale for det som ble tilbudt. Altså, frie transaksjoner mellom likeverdige parter.
I norsk debatt blir slike personer sett på med mistenksomhet og uvilje, og det er øyensynlig viktig for journalister å hekte ett eller annet negativt på dem. Denne nedlatende holdningen finnes det intet grunnlag for, hvem er det som farer med kritikk? Vel det er slike som langt ifra har lykkes like bra. Så kanskje de er misunnelige.
Moral og skatt
Vi har sammenholdt to moralkodekser, altruisme og egoisme, og vil nå se litt mer på dette. Jens Stoltenberg mener at det er en selvfølge at "rikingene" skal betale formueskatt, og han sier intet som ikke hele venstresiden mener.
På basis av ovenstående klassifiseres dette kravet lett innenfor altruitisk etikk. De rike skal betale høy skatt, de har ikke noe valg mht. til hvem som skal tilgodesees med penger de selv (og ikke Stoltenberg & Co) har tjent. De har intet valg, deres selvoppofrelse er påbudt - av andre, og den gjennomføres med makt. Når noen vegrer seg blir de møtt med fordømmelse, akkurat som innen den religiøse sfære. De har forbrutt seg mot kjernen i den moral som forfektes, og må settes på plass. Altruistene trenger ikke å forsvare sitt moralske fundament, for dette blir ikke utfordret. Ingen går imot det rådende "sannhetsparadigme" på moralsk grunnlag.
Stoltenberg, Halvorsen & Co er overbevist om at adferden deres er moralsk, fordi de har valgt altruiemsn som etisk teori. Derfor er dette riktige handlinger.
Hagen og Thon deriomt er uenig i det, og vi mistenker dem ikke for å være altruister, så de har nok en moralsk begrunnelse for å være uenig.
Dessverre benytter alle som er uenig i slike altruistiske handlinger et effektivitessyn, i stedet for å eksplisitt å gi uttrykk for en annen moralkodeks: Egoismen.
Tiden er nå inne for å konfrontere altruistene med den innerste kjerne av deres filosofi. Altuismen kan ikke overleve i et fritt samfunn, for den stider mot den menneskelige natur. Det er ikke i tråd med menneskelig natur å akseptere tvangsavståelse av egne verdier til hvem det skal være, med mottaker utvalgt av andre. Det har alltid vært i tråd med menneskenaturen å sørge for seg og sine for å skape seg et livsgrunnlag, og forbedre dette.
Selv om sosialdemokratene ikke liker det, har altruistisk politikk primært appell til tilhengernes egeninteresse.
Men dette er egeninteresse i en annen form: Gjennom økonomiske overføringer kan de skaffe seg en brukbar av trygghet mot verdens omskiftelige betingelser. Dette demper angsten for fremtiden, og døyver følesen av egen utilstrekkelighet. Dessuten er moralen at samfunnet er basert på alminnelig selvoppofrelse, så da er man vel trygg.
Dette er egeninteresse på helt andre premisser enn egoistnes, for egoisten har handlet under full eksponering av all den risiko markedet og verden har å by på. Tilhengerne av altruistisk overføringspolitikk ønsker å beskytte seg mot risiko, og er derfor netto forbrukere av verdier andre har skapt.
Slik etablerer man seg som parasitter, selv om ingen ser det på den måten, for dette har man jo "rett" til.
Dette er sikkert en provoserende analyse, men den eneste gjennomførebare fra et egoistisk ståsted. Vi siterer her James Buchanan (Nobelprsvinner i økonomi 1986): Jo bedre ordninger for inntektsøverføringer et land har, jo flere (klienter) vil benytte disse.
Så hva fører dette til? En altriusisk etikk må basere seg på tvang og vold, ellers vil den ikke kunne overleve på lengere sikt. Det trengs et nett av reguleringer og begrensninger, og en komplisert lovgivning, og straffebestemmelser som rammer handlinger uten individuelle ofre. Egoistisk etikk tar avstand fra en slik rettspleie, og under et egoistisk basert regime vil hunrevis av slike umoralske lover bli fjernet. Anvendelse av straff for disponere produktet av egen virksomhet og egen arbeidsinnsats fullt ut er umoralsk og voldelig. Men det er kun slik et altuistisk sosialdemkrati kan overleve.
Man nekter å godta at den som har skapt verdiene også eier dem, de er skapt til beste for "fellesskapet", men så kan verdiskaper aller nådigst få behlde litt. Dette er intet annet enn vold mot individet.
En egoistisk etisk handling ville aldri ende opp med å utøve vold mot et individ. Individers rettigheter respekteres fullt ut, og dette betyr at eiendomsretten anses som moralsk fundert.
Sosialister har ofte kritiserte høyresiden for at de holder eiendomsretten "hellig". Dette er en irrasjonell begrunnelse for eiendomsretten,
den er ikke guddommelig. Eiendomsretten springer ut av menneskets natur og mennekstes naturlige inklinasjon, og innskrenking av denne innebærer vold mot individets rett til å ivareta sin egen tarv. "Høyresiden" har aldri maktet å møsntre den typen forsvar for eiendomsretten, de har i stedet mer eller mindre gitt den opp.
Vi egoister hevder altså en etisk teori som avledes direkte av menneskets naturlige egenskaper, og de som bygger en etisk teori på at disse egenskapene skal undertrykkes begår en menneskefiendltig voldshandling.
Denne anti-liv holdningen står i skarp kontrast til egoismens pro-liv holdning. Vi egoister velger en etikk som understøtter
menneskets grunnleggende egenskaper, og de handlinger vi ser som moralske er også (beviselig) til beste for menneskeheten.
Noen hevder at "skatt er tyveri". Vi er ikke enig i det, for skatt er forutberegnelig, selv om den innebærer tvang. Et tyveri er ikke forutberegnelig, og er ikke vedtatt av nasjonalforsamlingen. De som vedtar disse høye skattene bygger i stedet på en forkastelig etisk teori, så et bedre argument er at skatt er umoralsk.
Vi må ved enhver anledning stille opp disse to moralkodeksene altruisme og egoisme mot hverandre, og vise hva forskjellen på altruisme og egoisme er: Altruismen betinger tvang og (institusjonalisert) vold for å frata individet retten til det som er dets eget, mens egoisme gir frihet og velstand. Så kan man velge hva man synes best om, vold eller frihet. Altruistene bør ved hver korsvei minnes om at det de står for dypest sett er en voldsbasert etikk.
Ayn Rand skrev følgende (Philosophy: Who Needs It):
Now there is one word—a single word—which can blast the morality of altruism out of existence and which it cannot withstand—the word: "Why?" Why must man live for the sake of others? Why must he be a sacrificial animal? Why is that the good? There is no earthly reason for it—and, ladies and gentlemen, in the whole history of philosophy no earthly reason has ever been given. It is only mysticism that can permit moralists to get away with it. It was mysticism, the unearthly, the supernatural, the irrational that has always been called upon to justify it—or, to be exact, to escape the necessity of justification. One does not justify the irrational, one just takes it on faith. What most moralists—and few of their victims—realize is that reason and altruism are incompatible.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Next
