Makedonia viser vei
Monday, February 25, 2008, 12:14
Makedonia innførte fra 1/1-2008 et nytt skatteregime med en av Europas laveste, flate skattesatser, nemlig 10%.
Følgende lenke peker til
Randall Jackson:Macedonia Making Tax Regime More Attractive to Investors
publisert av Taxanalysts.
Dette var en reduksjon fra "svimlende" 12% fra året før, så landet har altså gjennomført en reduksjon fra 2007, da flatskattesystemet ble innført.
Landets finansdepartement rapporterer at skatteinngagen i 2007 var 10% høyere enn i 2006, før systemet ble innført, og 24% høyere enn budsjettert.
Dette er en del av den observerbare virkeligheten som omgir oss. Vi må virkelig si at dette stiller de rødgrønne partiene i et meget dårlig lys, for der i gården prøver man nå å "selge" den ideen at skattene må økes etter 2009 dersom velferden ikke skal bli svekket.
Makedonia er selvsagt ikke alene om å kunne vise til dette resultatet
av en utflating av skatteskalaen samt en reduksjon av satsen. Dette viser seg hos alle de land som har revolusjonert sin skattepolitikk langs slike linjer.
Skatteøkninger vil utelukkende resultere i en ting: De som rammes vil bruke mer tid på å unngå den negative konsekvensen, i sdtedet for å drive produktiv virksomhet. De rødgrønne har antagelig ikke oppdaget dette, men hovedtyngden av arbeidsplassene i Norge tilbys av små og mellomstore bedrifter. Hvor mye skal disse tynes, da? Dessuten vil en skatteøkning komme til å ramme alminnelige lønnstinntekter aller hardest. De som vil drive valgkamp om dette tema har dermed et godt poeng, for her kan man sette opp regnestykker på hvor mye mer man kan tyne ut av "rikingene" deres realtivt settt skrinne antall tatt i betraktning.
Det er Ola og Kari som må bære byrden, og de kan ikke så lett pakke snippesken og reise sin vei, dette er primært noe de rike kan gjøre uten større konsekvenser.
Det er dessverre ønsketenkning å tro at velferdsstaten har en strålende fremtid. Vi ser særlig at helsevesenet nå bryter sammen, tross vårt høye skattenivå må sykehusene skjære ned stadig mer. Det er neppe overdrevet å snakke om krise.
Senest i dag kom det nyhetsmelding om at pasiener som henvender seg på akuttavdelingene ved sykehusene ikke får den behandling de har krav på, og må ofte vente i 5-6 timer før de i det hele tatt blir tatt inn til konsultasjon. Helsetilsynet påpekter at dette er brudd på lov om spesialist-helsetjenester, men hva hjelper det?
Den sosialdemokratiske lovkvernen går helt amok, det er ikke den ting det ikke finnes en lov mot, og svært ofte er det lover som skal "sikre" at folk får de tjenester de har krav på.
Vi ser gang på gang at slike lover bare er luftspeilinger, de har ingen reell betydning rett og slett fordi ingen blir stilt til ansvar.
På den ene siden reduseres helsebevilgningene, på den annen side har man et lovapparat som forlanger at de og de tjenestene ufravikelig skal tilbys den enkelte borger. Man kan le seg ihjel over disse folkene, hva er deres problem egentlig? Vi lurer sterkt på om det kan ha noe med IQ å gjøre, og evnen til å tenke logisk sammenhengende.
Det faktiske forhold er at sosialistene driver med lovnmakeri mot seg selv, for å "styrke" deres eget system som kommer fullstendig til kort.
Katten biter seg selv i halen, og respekten for lover i sin alminnelighet svinner hen. Hvorfor skal man ha respekt for lover når denne typen lover vedtatt gjennom politisk ønsketenkning bare ignoreres glatt? Signaleffekten er: Lover og reguleringer er i stor grad til for å bli ignorert. De er der som falmede symbolpolitiske plakater på nedlitte gjerder, intet annet. Sovjetstaten avtegner seg klarere og klarere, og de sosialistiske apparatsjikenes hjelpeløshet blir stadig mer iøynefallende. Og det tragiske er at de ikke vet hverken ut eller inn, de aner ikke hvor de skal sette inn støtet.
Det er bare ett middel som nytter, det er å frata staten ansvaret for å tilby helsetjenester til borgerne. Helsetjenestene bør privatiseres, privat kapital må inn i sykehusvesenet, og forsikringsbransjen vil da (i konkurranse med hverandre) utvikle helseforsikringer som dekker behandlingshehovet.
Dersom dette skal lykkes må skattene settes drastisk ned (ikke bare marginalt, men drastisk!) . Folk må selv beholde det de har tjent, og
Makedonias eksempel er vel verd et studium. De landene som følger denne filosofien vil bli de nye tigrene. De vil tiltrekke seg bedrifter og investorer, mens det overbyråkratiserte dinosauraktige EU med land som Tyskland og Frankrike i spissen vil slite stadig mer.
Det var underholdende å se bildet av en illsint Angela Merkel i møte med Liectensteins statsminister, der sistnevnte ville slett ikke gå inn på noen ordning med offentliggjøring av utenlandske privatpersoners formuesforhold i landet. Han ville ikke svekke privatlivets fred, og får oppbakking av landets tronarving. Bankhemmeligheten er landets være eller ikke være, dersom formuene trekkes ut herfra, kan det være slutten for fyrstedømmet. Og dette er en sterk motivasjon til å opprettholde sitt bastante nei til å la EU stikke nesen inn i bankene deres.
Den nå berømte DVD-en med fotokopi av navn på tyske toppfolk med skjult formue i Liectenstein er ganske sikkert et resultat av en Stasi-lignende operasjon mot Liectenstein, orkestrert av Angela Merkel.
Angela Merkel er såkalt konservativ, og hun bestyrer et søsterparti til det norske Høyre. Så ikke vær for sikker på hva vi kan vente av handling fra Høyre, når tåketalen har lagt seg. "Et sterkt Høyre" etter 2009 kan godt komme til å ta modell av Merkels CDU.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Sharia Fiasko
Monday, February 18, 2008, 22:38
Forfriskende politisk ukorrekt!
Kos dere!
Sharia fiasko
Skal vi konfrontere parasittene på general Patton - vis? Her har vi kanskje en bedre metode enn å skrive bloggposter.
Angrip, angrip, angrip!
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Bøter - sosialistenes utpresningsmetode
Sunday, February 17, 2008, 17:29
Finansavisen fra onsdag 13.02.08 har et typisk oppslag som viser hvordan sosialistene opererer.
Fra sommeren risikerer bedrifter å punge ut med et sekssifret beløp til fylkeskommunen hvis de forbryter seg mot ny meldeplikt
Vi trodde først nesten ikke våre egne øyne, men ved ettertanke ser vi jo selvsagt at dette føyer seg pent inn i sosialdemokratiets standard utpresningsfilosofi.
Hva er det nå man kan få bot for? Bedrifter med flere enn 30 ansatte skal nå ha plikt til å varsle fylkeskommunen ved innskrenkninger eller endeleggelser. Dersom plikten ikke overholdes vanker detg bot, og i lovforslaget er det fylkeskommunen som skal kunne fastsette tvangsboten.
"Dette er naturlig fordi fylkeskommunen har ansvaret for meldepliktsordningen og er dermed den nærmeste til å oppdage eventurlle brudd på lovverket" heter det i det dokument som næringsministeren leverte Stortinget før jul.
Om det er noen trøst skal allikevel næringsdepartementet fastsette
botens minimums- og maksimumsnivå.
Hva er så poenget med denne meldeplikten? Jo, det skal gi fylkeskommunen "drøftelsemulighet". Fylkespolitikere (eller kanskje helst fylkesbyråkrater) skal altså nå kunne blande seg opp i normale
bedriftsøkonomiske beslutninger, og det er lett å se hvilken livsfjernhet dette demonstrerer. Hva er det man tror man oppnår?
Man tror sikekrt at man skal kunne få inn et de facto forbud mot bedriftsnedleggelser - eller noe i den retning. Man begynner med å påby "drøftelse", og hva er det så å drøfte dersom en bedrift f.eks. er på konkursens rand og vil måtte innstille uansett etter litt tid?
Svært lite tror vi. Men gribbene er sikkert på jakt etter nedleggelser eller innskrenkninger i bedrifter som er "lønnsomme". Det skal ikke være eiernes sak å vurdere om lønnsomheten er god nok til å forsvare videre drift, da skal det komme trampende inn noen kunnskapsløse byråkrater i stripet dress armert med et lovverk, og så skal man være forpliktet til å forklare disse folkene hvorfor man velger å innskrenke eller legge ned. Man kan knapt tenke seg noe mer ørkesløst.
Overskudd er ikke det samme som lønnsomhet, for lønnsomheten må kunne måle seg med den avkastningen man oppnår gjennom alternativ anvendelse av kapitalen. Men ingen i AP,SV eller SP skjønner dette, det er et alt for vanskelig resonnement.
Den grunnleggende ideen bak dette er lett å få øye på. I Norge eksisterer ikke noen eiendomsrett. Vi har imidlertid en slags eiendomstillatelse, hvis rekkevidde er gjenstand for vilkårlige politiske besluyninger. Når man eier en bedrift og driver denne, er det fordi eierne skal stille arbeidsplasser til disposisjon, ikke fordi de skal søke avkastning på innskutt kapital.
Dette ligger rent filosofisk nær opp til sovjetstatens grunnideer, men dette kan ikke Stoltenberg ha forstått, slik han sutrer og bærer seg når f.eks. Thon og Hagen sier dette.
Man kan også hevde at dette ligger nær opp til den korporative stats grunnideer, dvs. faciststaten. Men nå er ikke forskjellen på kommunisntstaten og faciststaten av noen markant størrelse.
Så kommer neste problem: Arbeidsgivernes organisasjoner møter forslaget med hoderysten og skuldertrekk. Har de ikke forstått at de nå vil måtte tåle nok en frihetsinnskrenkning fra den sosialdemokratiske maktkvernens side? Vi blir nokså motfallen av denne åpenbare mangel på begreper hos eiere og investorer, så da får de nok som fotrjent.
Og hvor er "opposisjonen"? Har noen hørt noe fra dem i denne sakens anledning? Vi har ikke hørt noe. Så dette glir antagelig glatt igjennom i den alminnelige konsensus' navn.
Vår løsning er: Ikke invester i noen virksomhet i Norge. Gå heller til land med der næringsvirksomhet ikke er overvåket av politistaten, eller utpresningsstaten. De som allikevel velger å arbeide for parasittene får som fortjent. Det er ingen grunn til å tale deres sak, det er ingen vits i å kristiere systemet, for det preller fullstendig av.
Er det i det hele tatt noen grunn til å poste artikler f.eks. på en blogg som denne? Har en blogg som denne (og lignende blogger) noen misjon overhodet?
Vi er nå meget sterkt i tvil om det. Når de som rammes av den ene frihetsinnskrenkningen etter den andre ikke vil ta opp kampen og slå skikkelig ifra seg, hvorfor skal andre da stå på barrikadene og si noe som helst? Det må være bedre å prioritere sine ergrelser og legge opp et løp som gjør en mest mulig usynlig for den sosialistiske haistimen.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Og produksjonen setter vi bort til Kina
Friday, February 08, 2008, 20:36
To venninner på Majorstuen i Oslo begynte å hekle luer og pannebånd, først til venner og kjente. Men kjennskapen til produktene spredde seg raskt, og populariteten til deres design økte så sterkt at de ikke lenger klarte å dekke etterspørselen gjennom sin egen produksjon.
Der har vært et par TV-innslag om denne historien, som må kalles en suksesshistorie. De har klart å å frem produkter som folk liker, og gjerne vil ha mer av. Og i vinterlandet Norge er luer gode å ha. Det skader heller ikke at de er flotte å se på, og det er nettopp dette som er nøkkelen til suksessen.
I et samfunn bygget på fornuft, dvs. i et samfunn der individers rettigheter står sterkt og nyter anerkjennelse i befolkningen samt beskyttelse fra staten, ville det naturligvis vært en god ide å kontakte et norsk firma for å få det til å ta seg av masseproduksjon av luene. Så kunne jentene konsentere oppmerksomheten om å utvikle design og hekle modellekseplarer som så blir satt i produksjon. Synes De ikke at dette ville vært det naturlige? Kanskje hadde de funnet en strikke eller heklefabrikk et sted i Norge som påtok seg denne jobben, for dermed å skape verdier og arbeidsplasser. Både til grudner-jentene og til de son jobber på fabrikken. Dette ville sikkert ført til økt produksjon som også hadde gitt flere hender i arbeid.
Men hva skjer? Som den selvfølgeligste ting av verden erklærer jentene at de nå har tenkt å sette produksjonen bort til et kinesisk firma.
De har allerede sendt avgårde vareprøver, og kjenner vi kineserne rett, vil de komme opp med et attraktivt tilbud om å produsere luene.
Når denne historien presenteres på TV er den ikke ledsaget av noen som helst refleksjon, eller kommenatar. De store spørsmålet er selvsagt: Hva er det med Norge som gjør at det ikke faller disse jentene inn å prøve å få plaggene produsert her i landet?
For det første regner vi med at det knapt finnes noen bedrift igjen som kan påta seg en slik oppgave.
Hvorfor ikke det? Vel, som de fleste vet er norsk arbeidskraft for dyr.
Hvorfor er den det? Den må nødvendigvis bli det når skattenivået er så høyt som det er. For stigende skatter må nødvendigvis ledsages av økte lønninger. Dersom skattene steg uten at lønningene fulgte med, ville folk få fint lite å leve av, de ville jobbe innpå 100% av sin tid for staten. Når norske skattepolitikere uttaler seg, er det alltid for å presisere at enhver skatteomlegging er ment å flå de rike.
Men dette er naturligvis en grov løgn, også politikerne er klar over at det ikke er tilstrekkelig mange rike til å betale det gildet politikerne påfører oss gjennom en ikke bærekraftig velferdsstat, som knaker stadig mer i sammenføyningene.
Så "ta de rike" er bare symbolplitisk skvalder, og en dekkoperasjon for å øke skatten for det store flertall av alminnelige lønnstagere. Der er nemlig her det store potensialet ligger, og skal det monne er det her man må høste inn. Hvem tor De har båret hovedtyngden av den stadig økende momsen, som midelrtidig har stabilisert seg på 25%? Og hva med el-avgiften? Tror noen at det er de rike som bidrar mest her, totalt sett?
En annen årsak til de rådende forhold er arbeidsmiljøloven, som setter avtalefriheten mellom bedrift og arbeidstaker tilside, og som ellers gjør at det er vanskelig å si opp folk. Derfor er det også vanskelig å få jobb, da en feilansettelse er kostbar. I det store og hele, Norge er knuget under en kollektivistisk, sosialistisk reguleringsiver som er ukjent i Kina. Dette er selvsagt et stort paradoks, for var det ikke Kina som var kommunistisk/sosialistisk? Jo - eller nei! Det kinesiste kommnistpartiet har innført en tilnærmet laissez faire polutikk, med svært få begrensnionger. Tror noen at det er tilfeldig at Kinas økonomi vokser som den gjør? Tror noen at dette er et strålende resuløtat av sosialistiske femårsplaner? Eller en langt fremskreden velferdsstat?
Tro om igjen. Dette er en anskuelsesundervisning på laissez faire.
Kommunistpartiet lar altså "de 1000 blomster blomstre" (formann Mao, for de som fortsatt husker ham - og det er visst stadig færre) i næringslivet, samtidig som de ikke tillater opposisjon.
Tja. Vi har vært inne på slikt kjetteri før, og drister oss frempå igjen: Hva ønsker man å opponere mot -egentlig-, når man har frihet til å starte og drive nbedrifter akkurat som man selv vil, nær sagt uten innblanding fra staten? Man kunne jo tenke litt på det.
Norske politikere er utålmodige og maser ivei på kinesiske kolleger hver gang de er i Norge, nå må de snart se å få etablert en velferdsstat i Kina! Kineserne smiler og svarer høflig at joda, det høres interessant ut.
La oss håpe at Kina har lært av feilslått planøkonmi i mange tiår, slik at de ikke faller for fristelsen til igjen å involvere staten i noe staten ikke har forutsetninger for å drive med. Planøkonomi og blandingsøkonomi er skåret over samme lest, vil man kverke økonomisk vekst og fremgang skal man bare innlate seg på dette. Da kan kinerserne si farvel til sin åpenbare ambisjon om å bli verdens ledende økonomiske stormakt. Men vil de det? Vi tror ikke det.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Bønn på jobben
Tuesday, February 05, 2008, 10:40
To renholdsarbeidere hos Nor Tekstil i Drammen fikk et ultimatum: Slutt å be i arbeidstiden, eller bytt jobb.
De to sa opp frivillig, og den ene av arbeiderne (Mustafa Hussein) hevder han ble trukket vel 300 kr, pr. måned i lønn for bønneveirksomhet i arbeidstiden. (Dagsavisen)
Hos Postens Godssenter har muslimske ansatte eget bønnerom. Her kan de be i arbeidstiden uten å bli trukket i lønn. Men dette er altså en statsbedrift som ikke vil gå konkurs uansett hvilke underskudd den opparbeider.
"Hvis folk skal bidra på ardeidsplassen er det viktig at de trives", sier Bjørn Brenna på Postens Godssenter. Prodksjonsleder Abdul Rehman i samme bedrift er selv bruker av bønnerommet, og mener Nor Tekstil har "opptrådt vanskelig". Vi bruker maks 10 minutter av arbeidsdagen på å be sier Rehman.
Brenna fortsetter med å si at før bønnerommet kom på plass måtte de muslimske ansatte be i trappeoppganger og garderober.
Det er viktig å vise folk respekt, og det gjør man ikke hvis folk (muslimer) må ligge i trappeoppganger
Hva er hovedinntrykket her? Ganske enkelt gradvis islamisering. Norge skal rette seg etter islams forskjellige regler, og bære kostnadene for det.
Hvor mange muslimske ansatte er det på Postens Godssenter? Det vet vi ikke. Men la oss bare ta et regnestykke:
10 minutter bønn pr. 100 ansatte gir 1000 minutter pr. dag.
Dette gir ca. 16 1/2 timeverk pr. dag, og litt over 83 timeverk pr. uke.
Dette tilsvarer 11 dagsverk pr uke pr. 100 arbeidere, basert på 37.5t uke.
Hvem betaler?
Vår oppfatning av dette er at eiendomsretten må gjelde. Nor Tekstil har ikke opptrådt "vanskelig", de har kun utøvd sin soleklare styringsrett.
Om Nor Tekstil i stedet hadde opprettet bønnerom og tillatt bønn i arbeidstiden (med eller uten trekk i lønn) hadde ikke vi hatt noe å tilføye, borsett fra å beklage at de ansetter muslimer og gir etter for deres krav. Slikt er alltid et dårlig signal, det forteller at vi taper og de vinner, langsomt men sikkert. Men allikevel, eierne bestemmer.
Også IKEA har opprettet bønnerom (eller "kulturrom" som de kaller det, men hva islam har å gjøre med kultur er et mysterium for oss)
Foruten at praktisering av denne gjennomført motbydelige religionen trenger seg inn på oss nærmest i alle kroker og kriker og får oss til å grøsse, innebærer dette også en legitimering av islam som en integrert del av vårt samfunn. Dette er vi i mot. Vi ser ingen verdi i integrasjon og flerkulturelt samfunn når dette innebærer at det kvalmende islam skal spytte oss midt i fjeset.
Vi skal ikke gå nøye inn på hvordan kristne og andre behandles i muslimske land, men de får ingen forståelse for sine behov for gudsdyrkelse. Ikke glem at islam er den eneste sanne religion
ifølge muslimene selv.
Stortingsrep. Trygve Vedum (Sp) synes det er "veldig synd" at at enkelte arbeidsgivere ikke ønsker seg ansatte som bruker noen minutter hver dag til å be i arbeidstiden.
Han synes altså det er veldig synd at private bedrifter ikke ønsker å bære kostnaden for 11 dagsverk pr. uke pr. 100 ansatte.
Vedum kan ikke ha hatt ansvaret for å drive en bedrift. Siden han er SP-mann - kanskje er han gårdbruker? Hva ville han sagt om han hadde hyret muslimse gårdsarbeidere som bruke tilsvarende tid på å be i stedet for å jobbe på gården?
Men så kommer det beklagelige argumentet: Er det noe vi trenger her i Norge så er det folk i arbeid og da er det rett og slett synd hvis enkelte grupper skal føle at arbeidsplassen legger hindringer i veien for utøvelse av for eksempel religion.
Hvilke andre ting enn religion tenker han på, siden dette er et eksempel? Hvilke andre uproduktive aktiviteter mener han arbeidsgiver skal betale for.
Han mener videre at arbeidslivet er det viktigste integreringsområdet voksne mennesker har i Norge. Men - hvem ønsker å bli integrert med muslimer? De selv mener at integrering betyr at de, på vår bekostning, skal kunne drive med alt de vil av religiøs aktivitet, og dette er det bare for oss å akseptere.
Hvem føler seg komfortabel i samvær med muslimer? Hva mener man egentlig med integrering? De har ikke tenkt å bli som oss, det er helt garantert. Må vi i stedet oppgi en del av vårt og bli som dem?
"Integrering" er en ren floskel som ikke er tildelt noe meningsfylt innhold.
Det er riktig at arbeidsmarkedet har skapt en rekke jobber som muslimer har gått inn i. Men tidligere var ikke dette med bønn på arbeidsplassen noen problemstilling. Dette har bare langsomt etset seg frem etter som det er blitt flere og flere av dem, og da føler de voksende styrke. Dette viser igjen hvordan deres erobringstokt fungerer. Langsomt men sikkert skal vi tvinges til å tilpasse oss deres skikker og ideer, og gi opp, eller modifisere våre egne. Den venstreintellektuelle elite er totalt blind for dette, men de er nok tiltrukket av det totalitære i islams ideologi, derfor stiller de seg alltid bak islams krav og løgner.
SP-politiker Vedum tror ikke at løsningen nødvendigvis vil være lovendring, som skal sikre muslimer rettighetertil å be i arbeidstiden.
Han er litt lyse-rødgrønn og tror ikke at det er riktig å lovfeste rettigeheter til alt mulig. Kan vi dermed puste lettet ut? Vi tror neppe det, for vi har enda ikke hørt fra SV og Arbeiderpartiet.
Dette viser også at de som tror islam kan endres eller modifiseres er helt på jordet. Når det gjelder bønnetider er dette beskrevet i koranen, det skal skje 5 ganger daglig, og da gir det seg selv at det må skje med en viss frekvens. Om alle opprettholder frekvensen vites ikke, men allikevel.
Vi har også fått mange polakker som gjestearbeidere til Norge. Polakkene er hva vi vil kalle et positivt innslag. De har en arbeidsmoral og en innsatsvilje som gjør dem sterkt etterspurt, mange er svært dyktige håndtverkere, og de er som sådan relle konkurrenter til nordmenn. Og konkurranse er bra.
Polakkene er svært religiøse, de er katolikker, og de sprenger de katolske kirkene på søndagene. De kaster ikke bort arbeidstiden med å be, det gjør de når de har fri. Hvorfor skulle ikke muslimene få samme melding? Du kan be når du har fri, bare se på våre polske venner.
Men da får vi nok til svar at man må følge koranens bud. Aller helst også vi "vantro". De minner mest av alt om roboter som ikke kan tenke eller handle selvstendig og tilpasse sin adferd til sine omgivelser. Nei, det er omgivelsene som skal tilpasse seg dem.
Og dette har vi altså importert til Norge. Vi er ikke politisk korrekt, så vi grøsser, og lurer på hvordan vi skal bli kvitt dem, slik at vi kan erstatte dem med mennesker fra siviliserte land. Vi ser ingen grunn til å vise tilhengere av den gresselige religionen islam noen som helst "respekt". Respekt er noe man må opparbeide, det er ikke noe man kan kreve. Men de krever respekt - for de de representerer den eneste sanne religion. Slå den! Nei, det blir ikke lett.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Islamistisk rekruttering
Monday, February 04, 2008, 12:58
Ett av hovedoppslagene på NRK Alltid Nyheter i dag er en melding fra PST om at eldre, manipulerende militante muslimer driver rekruttering blant unge muslimske nordmenn med tanke på selvmordsoppdrag i utlandet.
PST vil ikke si mer enn dette, men de bekrefter at de som rekrutterer har vært fysisk tilstede i Norge.
Vi sitter nå med haken nede på 5. skjorteknapp, hvordan er dette mulig?
Er det tillatt i Norge å rekruttere borgere bosatt i landet til krigsinnsats i andre land? Vi trodde faktisk ikke det, vi trodde dette var forbudt. Men der tok vi feil. NRK følger opp med en nyhetsmelding som sier at det ikke er forbudt å rekruttere norsk ungdom til deltagelse i hellig krig i utlandet.
Det som riktignok er forbudt er å rekruttere, eller la seg rekruttere som leiesoldat, men det forutsetter at man trekker i uniform og opptrer som regulær soldat. Jihadister derimot er illegale kombattanter (de tilhører intet lands hærstyrker) og nyter derfor heller ingen beskyttelse under Geneve-konvensjonen.
Justisdepartementet har visstnok tatt tak i saken for å få inn et forbud mot rekruttering til jihad i straffeloven.
Det faktum at ingen har tenkt på å innføre forbud mot slik virksomhet avspeiler noe av norsk naivitet.
Men dette er verre enn som så. Dette viser en svært fjern virkelighetsoppfatning i sin alminnelighet, og det er vanskelig å forestille seg hvordan det er mulig å være så fjern. Men dette er altså standard for det norske politiske miljøet.
Hva er det egentlig vi står overfor? Vi står overfor det ingen norsk politiker skjønner, eller tør å si at han/hun skjønner:
Islam fører krig mot vesten, mot vår frihet, vårt sekulære samfunn der vi ikke må underkaste oss religiøse dogmer i vårt daglige liv, der kvinner kan kle seg som de vil, ta utdannelse og jobb, kjøre bil osv., og menn som ikke vil ha skjegg slipper å la dette vokse ut. Ingen forlanger heller at de skal vende seg mot Mekka 5 ganger om dagen.
I det hele tatt, vi kan gi blaffen i islam, og vi gjør nettopp det.
I stedet prøver naive politikere å tilpasse islamistisk aktivitet innenfor den sivilrettslige rammen, og bruke lovprargrafer, påtalemyndighet, rett til forsvarsadvokat osv. osv.
Hva burde vi gjøre? Når vi oppdager fiendlige, illegale kombattanter på norsk jord, i ferd med å organisere krigshandlinger mot vestlige mål, bør de skytes ned slik man ellers skyter fiendtlige soldater på enhver slagmark. Denne oppgaven må ikke tilligge det sivile samfunn, det må ikke være en politi-oppgave. I stedet må det organiseres en egen militær enhet med en tilhørende etteretningsgruppe, som selvsagt samarbeider med PST (slikt samarbeid bør pålegges), men ellers står fritt. Denne militære enheten har som oppgave å jage og eliminere illegale kombattanter på norsk jord.
Noen vil kanskje spørre: "Hvorfor ikke sende dem til Guantanamo"?
Det tror vi ikke på. Guantanamo er et resultat av manglende handlekraft mot illegale kombattanter. USA har kommet i miskreditt for denne leiren, og det er ikke lett å vite hvor mye nytte de har hatt av den når det gjelder å få ut informasjon om islamistisk aktivitet rettet mot USA og Vesten forøvrig. Dersom man fanger en kombattant ett eller annet sted i felten kan man gjennomføre et forhør, og kommer det ikke noe ut av dette er det bare en utvei: En fiendtlig kombattant mindre.
Dette er et ledd i en helt nødvendig symmetrisering av dagens asymmetriske krig mot Vesten, der kombattantene ikke bærer uniform eller andre kjennetegn, og de dukker bare opp fra intet (dvs. de gjemmer seg i det sivile samfunn) og sprer død og faenskap.
Vi må sette ned foten for dette, og Norge må solidarisere seg med de øvrige vestlige land og ta sin del av dette. Det spiller ingen rolle om PST-sjefen hevder at trusselen mot Norge ikke er endret av de siste oppdagelsene. Vi kan ikke operere etter prinsippet "skitt i Norge, leve Toten".
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Hva foregår oppi hodene deres?
Monday, January 28, 2008, 11:04
Dagsavisen åpner uken med en bizarr sak. I Norge har vi noe som kalles kulturminneloven, eller dinosaur-loven som vi liker å kalle den.
På venstresiden har man en merkverdig tendens til å være bakoverskuende,
og alt som kan ødelegge, fortrenge eller redusere betydningen av "det gamle" møtes med stor uvilje og mistenksomhet, og det skal lite til før de blåser i kamplurene sine. Venstresiden er reaksjonær etter de fleste mål man måtte ønske å legge på dette.
Nå er en gjeng kulturbyråkrater i sving for å få endret kulturminneloven,
slik at biler fra før 1950 kan bli regnet som "kulturgjenstander".
I forslaget til ny lov skal veteranbiler, gamle amerikanske biler og motorsykler vurderes strengere enn gamle mynter og bøker.
Dette betyr at om man kjører over grensen til Sverige i en bil produsert før 1950, kan man bli tatt for ulovlig utførsel av en kulturgjenstand.
Det er til sammenligningen ingen restriksjoner på mynter yngre enn 1537 eller bøker trykket etter 1850, og gamle frimerker har ingen restriksjoner på seg.
Bilforeningen Amcar reagerer sterkt på dette, og viser til at det er veldig vanlig at medlemmene bruker ferien til en tur utenlands med det gamle klenodiet.
I tillegg er det svært vanlig å dra til Sverige på biltreff.
Hvis gamlebilen (f.eks en masseprodusert amerikaner) plutselig blir kulturgjenstand i medhold av loven, kan det bli alt fra forbudt til en byråkratisk søknadsprosess å få lov til å reise utenlands.
Hvorfor prøver venstresiden å latterliggjøre de som påpeker at Norge ligner mer og mer på en Sovjet-stat? Det gjør de kun fordi de ikke har noen ekte argumenter mot en slik påstand. Så da tyr de til latterliggjøring og nedrakking i stedet.
Allerede i dag er det et svare byråkratisk strev med å få inn i landet støtfangere og griller til gamle biler som har vært sendt utenlands for forekromming og/eller utbulking. Hvis det nå skal bli like vanskelig å får deler ut av landet for reparasjon og oppussing vil det føre til at gamle biler blir stående som vrak rundt omkring, uten at noen tar på seg all byråkratisk idioti for å starte et restaureringsarbeid.
Hele restaureringsmiljøet vil gå i oppløsning - dette frykter de involverte.
I forslaget til lovendring er det kun selve grensekryssingen som skal vurderes, ikke formålet med reisen. Sovjet-staten synes å være en god modell her.
Det poenget som dessverre aldri trekkes frem i slike diskusjoner er
eiendomsretten. Den som har kjøpt et bilvrak, og lagt penger og mye tid ned i å restaurere det for at det skal fremstå som et skinnende klenodium eier faktisk denne gjenstanden, eller bilen.
Men i vår sosialdemokratiske marerittverden gjelder ingen eiendomsrett.
Man har kun eiendomstillatelse, og disposisjonsretten over eiendom kan endres (og blir endret) med byråkratiske pennestrøk.
Her sitter det altså en gjeng byråkrater nokså forskrudde i hodet, i ferd med å erklære gamle biler for "kulturgjenstander". Det i seg selv er ikke ille, for det kunne jo være en æresbevisning til vakre gamle gjenstander eller biler. Men det er ikke slik det er ment, det er ment slik at staten v/kulturdepartementet nå skal kunne stikke den skitne nesen sin opp i disponeringen av bilene. Det vil bli forbudt å kjøre bilene ut av landet på eget initiativ og som man selv vil, dersom lovens hovedregel opprettholdes for kulturminnebiler. Det er visstnok tenkt slik at Teknisk Museum skal være saksbehandler for søknader om å reise på treff. Hvor lang saksbehandlingstid da, tro?
Skattebetalerne er nødt til å avlønne disse ekstremt uproduktive menneskene som sitter i ulike arbeidsgrupper (her: arbeidsgruppen for revisjon av kulturminneloven) for å pønske ut mer dævelskap og ytterligere frihetsinnskrenkninger for alminnelige borgere.
Kulturminnemafiaens credo synes å være "hele Norge som museum". Vi må nå reise oss mot museumshysteriet, og si at det holder i lange baner med noen representative gjenstander for å dokumentere fortiden. Det kan ikke bli slik at det norske folk skal omgis av regler som tvinger dem til å leve sitt liv som fortidsmennesker. Vel - er det ikke blitt slik alelrede? Verning og konservering er de store slagordene, utvikling og nyvinning møtes med skepsis og uvilje. "Det er fali' det" sa Kjell Aukrust's" Ludvig. Aukrust tok nok Ola Nordmann på kornet gjennom denne figuren.
Vi for vår del forstår stadig bedre den franske tredjestanden som til slutt fikk nok, gikk amok og lot blodet flyte. Men Ola Nordmann er nok alt for tafatt til å ta til motmæle, et takknemligere folk å kue skal man lete lenge etter.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Hvorfor børskrakk?
Thursday, January 24, 2008, 22:30
Når børsen faller kommer "ekspertene" på banen og forteller almuen om hvorfor det skjer. Vi legger lett merke til at forklaringene er mange, og det enkelte legger vekt på nevnes overhodet ikke av andre. Vår uærbødige oppfatning av dette er at de simpelt hen ikke vet hvorfor, så de tyr til det de antar er den mest plausible synsingen. Den kjente milliardær og hedgefondsforvalter George Soros har sin forklaring publisert i Financial Times: Han hevder vi har en "markedskrise" som toppet seg da Federal Reserve kuttet styringsrenten med 0.75 punkter, og dette kan være slutten på en "boble" som har vart siden 2. verdenskrig.
Han mener sentralbanken har "mistet kontrollen" da den tillot finansinstitusjonene å utvikle nye kreative låneprodukter og overlate risikostyringen til dem. Dette er en temmelig tynn forklaring.
Det er svake produksjonstall i USA, men hva så med de gode tidene i Kina, India og Russland? Hvorfor er det ikke like gode tider i USA?
Er det selntralbanken og "de kreative finansinstitusjonene" som har skylden? Det tror vi slett ikke. Men vi lar dette ligge nå.
Som vanlig kan ingen som synser om utviklingen på børsen legge frem noen empiriske studier som bekrefter de sammenhengeng som postuleres.
I det hele tatt er kravet til empiri nesten fraværende i denne bransjen, og det er en betydelig svakhet. Finansmarkedenes utvikling kan observeres, men det synes å være vanskelig å komme frem til hvorfor de opptrer som de gjør. Dette er i grunnen ikke rart, for børsutviklingen styres av millioner (milliarder) av enkeltaktører med hver sin oppfatning av fremtiden, holdning til risiko, finansiell styrke og grad av rasjonalitet. Altså: Utviklingen på børsene skapes av mennesker, og deres holdninger og deres adferd. Dersom man tar dette utgangspunktet ser man også at om man skulle finne frem til forskningsresultater som i større grad enn i dag kan forklare hvorfor børsen reagerer som den gjør, må man studere menneskelig adferd, dvs. hvordan mennesket reagerer når forventninger man hadde og beslutninger man tok enten fører til gevisnt eller til tap. Det er ikke for ingen ting at psykologisk finans er i ferd med å etablere seg som fag.
Også fysikerne har gjort sitt inntog på finansarenaen, dette skjedde rundt 1995. Det som karakteriserer deres tilnærming er krav om empirisk etterprøvbarhet, man godtar ikke at en teori skal legge premisser for de konklusjoner man trekker uten at man har tilstrekkelig empirisk belegg for dette. De har også en annerledes tilnærming til teoretisk modellering som står i kontrast til det mainstream økonomer driver med, uten at vi skal gå nærmere inn på dette her. Vi skal bare nevne et par viktige ting: Fysikerne oppfatter finansmarkedene sin komplekse systemer, dvs. med komplisert interaksjon mellom en rekke enkeltfaktorer. De introduserer også heterogene "agenter" (modeller som beskriver aktørenes adferd). Fysikernes empiriske metodikk og deres prinsipper for å bygge teoretiske modeller skiller seg en god del fra det økonomene innen akademia har foretatt seg, så sistnevnte gruppe har vært nokså avvisende til nykomlingene. Enkelte representanter for den tradisjonelle leiren kan bli tildels hissige når de hører ordet "Econophysics". Men vi tror ikke minst at fysikernes krav til empisisk metode for å studere fremsatte teorier er et viktig skritt i riktig retning, og det tradisjonelle økonomiske fagmiljøet har ingen egentlige forklaringer på hvorfor børsen opptrer somden gjør. Hvis så hadde vært tilfelle ville "ekspertene" av i dag vært adskillig bedre samkjørte.
Vi har selvsagt også en del aktører som synser i vei i vilden sky uten bakkekontakt. Vi nevner her vår yndling, politisk redaktør i Dagsavisen, Arne Strand. Joda, vi liker Strand godt, både som person og fordi mange av hans kommenterer leverer næringsrik mat til våre egne kommentarer.
Vi plukker ut følgende sitat:
Hvis ikke aksjekursene faller mye mer enn de har gjort hittil, har det ikke skjedd annen skade enn at spekulanter som har lånt penger til aksjer har havnet i økonomisk trøbbel. Den slags spekulanter er det ikke amnge av her i landet. Staten eier 30% av aksjene på Oslo Børs. Det er i seg selv en garanti for at børsen ikke vil gå i null.
Dette hrøes nesten ut som Gro da hun kom med sin "ungdomsgaranti".
Arbeiderpartiet - nå også med børsgaranti!
For det første: Så lenge vi har hat børser har ingen børs i den industrialiserte del av verden gått i null. Det vil alltid komme kjøpere til en rekke selskaper når kursen er lav nok.
Det er derfor ikke et realitisk scenario at børsen går i null, uansett hva staten eier. Men hvis staten er en slik trygghetsgaranti, hvorfor faller børsen overhodet da? Dette er en evetyrfortelling, staten garanterer ikke noe som helst. Staten kan ikke garantere mot helsekøer, og da kan den slett ikke garantere mot børsfall.
EDIT
Vi har ett gullkorn til fra vår yndlingsredaktør, som vi synes vi må ta med:
Børskrakket får ingen virkning på regjeringens økonomiske politikk. Krakket har derimot en interessant sidevirkning. Det bidrar til å utjevne forskjellene mellom de rike og de som har mindre å rutte med.
Store formuer har krympet kraftig. Det Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen ikke har klart gjennom tre års skattlegging av rikingen Stein Erik Hagen, klarte børsen på en halvtime. Sådan er kapitalismen.
Er ikke dette en sann perle, så vet ikke vi. For det første legger vi merke til dette: Hver gang børsen faller markert (og det skjer som vi vet med jevne mellomrom) kommer den samme skadefryd for dagen fra sosialdemokratisk hold. "Der fikk rikingene så hatten passer".
Dessuten skiller man åpenbart ikke mellom papirtap og realisert tap.
Videre må man jo kjenne kjøpskursen på riking-aksjene før man kan proklamere tap. For mange er det kun snakk om en redusert formueverdi på papiret. Så skadefryden (hvor søtt den enn smaker) treffer kanskje ikke helt. Og det aller verste må jo være at børsen etter en periode med uroligheter og fall har en lei tendens til å ta seg opp igjen.
Og da gjenvinner rikingene sin formueposisjon. Men, sådan er kapitalismen! :-)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Next
