Vi har ingen klimadebatt
Wednesday, January 09, 2008, 12:40
Magasinet "JOBB" utgis i Nord-Rogaland og Sunnhordland og er et spennende magasin om lokale grundere og lokale aktiviteter knyttet til verdiskapning. Dette magasinet burde ha potensiale for større geografisk spredning enn det i dag har, kvaliteten tatt i betraktning.
La dette være en oppfordring til ansvarlig redaktør og utgiver, og mangeårig pressemann Ragnar Larsen. (Han var også pressemedarbeider ved den norske FN-delegasjonen i New York da lederen for FNs kommisjon for miljø og utvikling, daværende statsminister Gro Harlem Brundtland presenterte kommisjonens rapport ”Vår felles fremtid”)
Redaktøren var en periode redaktør i Haugesundes Avis, og da sprutet det gnister av lederartiklene. Etter at han sluttet som redaktør falt dette tilbake til et mer sedat nivå, slik det også var tidligere.
I stedet har han tatt med seg sin gnistsprutende penn inn i JOBB, og i desembermagasinet har han følgende artikkel i "Rett på sak"-spalten:
Klima - den nye religion
Ingressen slår an tonen:
Debatten om mulige forandringer i det globale klima har fått en fasong som gjør at klima ligner på en religion. Her er mange av de samme ingredienser som i karismatiske trossamfunn med tungetale, spntane vitnesbyrd og brennmerking av tvilere.
Han fortsetter med å si det vi andre også observerer: Vi har ingen debatt, media er totalt ensrettet i spørsmålet. JOBB må kunne kalles ett av de hederlige unntakene her, det dukker også opp noen internettpublikasjoner som ikke slutter seg hallelujakoret.
Han tiltaler norske media for grovt å ha sviktet sin oppgave i klimaspørsmålet, ved bevisst å gi ensidig dekning.
De kildene redaksjonene velger ut er tydeligvis valgt for å understøtte deres forhåndstrukne konklusjoner.
Dette bør veie tungt siden det kommer fra en mangeårig pressemann og redaktør: Norske medier har knapt noen gang i fredstid vært så ensrettet som i klimasaken.
Han sammenligner norske medias dekning med tilsvarende utenlandske media, og finner at man i utlandet tillater seg en langt større balanse. Der er det plass for tvil, folk som fremmer velfinderte motforestillinger kommer til orde, i stedet for det som skjer i Norge, der f.eks. Siri Kalvig får scenen for seg selv når hun hånlig avskriver kritikerne som "en utdøende rase". Vi trodde Siri Kalvig var meteorolog og hadde en akademisk/vitenskapelig tilnærming til stoffet. Men vi har aldri hørt hennes egen selvstendige vurderinger (basert på vitenskapelige publikasjoner) av hvorfor CO2 i dag fører til global oppvarming.
Hvordan fungerer den mekanismen? Hvordan måler vi dette?
Hvordan har målingene utviklet seg over tid? CO2's egenvekt gjør gassen tyngere enn luft. Hva fører den så høyt opp i atmosfæren at den danner et "klimalokk" som reflekterer varmeutstråling fra jorden? Vi vet ikke, og vi har heller ikke (etter å ha søkt rundt) funnet noe svar på det.
Det hevdes (uimotsagt og fra flere hold) at tilført CO2 "lever" i atmossfæren i ca 5 år før den absorberes av havet. Videre er det i dag nokså klart at oppvarming har kommet forut for økning i atmosfærisk CO2, kjerneboringer viser dette. Når havene varmes opp, slipper de også ut CO2, pga. redusert absorbsjonsevne. Hvorfor fortier man slike opplysninger? Hvorfor drøfter de klimareligiøse aldri hvordan det kan ha seg at CO2, tyngere enn luft, stiger til værs og blir der?
Svaret må være bevisst ensretting.
JOBB viser også til et annet velkjent faktum: Det var mye varmere før i tiden. 5-600 år tilbake dyrket man korn 200m høyere over havet enn i dag. Hardangervidda var skogkledt, i likhet med andre tilsvarende fjellstrøk, hvor det i dag kun er kratt.
Da Leiv Eirikson kom til Newfoundland fant han at det vokste vinranker der, og døpte landet for Vinland. Det kan ikke vokse slike planter der i dag, til det er det for kaldt.
Eirik Raude og andre koloniserte Grønland og anla store gårder der.
Navnet "Grønland" henspeiler på at det var grønt og grøderikt der. Og i dag?
For 800-1000 år siden var den industrielle revolusjon ikke påtenkt en gang, man brente ikke kull og olje, og man reiste ved hjelp av vind til havs, og til fots og med hester til lands. Allikevel var det vesentlig varmere enn i dag. Det må ha vært slik pga. naturlige variasjoner, mennesket kan ikke ha forårsaket dette. Men nå, i den nye vekkelsestid, er det plutselig ikke naturlige variasjoner lenger, nå er det menneskeskapt. Man blir klimadissident av mindre, hvis man bare orker å tenke, og ikke søker å tilfredsstille et religiøst behov gjennom dette massehysteriet.
JOBB peker på et annet forhold som er helt hinsides all fornuft:
Biodrivstoff. Dette produseres i dag på matjord, og man kan ikke produsere matvekster og drivstoffvekster samtidig. I mediedemagogien hevdes det at klimakrisen fører til økte matpriser. Javel? Men når arealer tidligere brukt til korn nå skal brukes til biobrennstoff venter man vel ikke synkende kornpriser? For kornprisene går opp, og det er akkurat hva man må forvente. Dette har allerede begynt å gå ut over de genuint fattige, de har i dag problemer med å betale for maten med dagens priser, vi ser dette i Latin-Amerika f.eks. Det billigste kornslaget er mais, men mais har nå gått så mye opp i pris at ikke alle har råd til daglige måltider. Hvor er hylekoret da blitt av? Alle "de fattiges venner" i det norske vewnstreorienterte miljøet?
"Noen" (andre!) må ta til fornuft her og sette ned foten for denne forskrudde ideen med biodrevne biler.
Videre avlegger JOBB Stortinget en visitt. Der har man fått det for seg at folk spiser for mye kjøtt. Fra Høyre kommer det forslag om å heve momsen på mat igjen til 25%, tett fulgt av Venstre. Venstre med "mennesket i sentrum" gjør seg altså til talsmann for å tvinge folk til å bli vegetarianere. Høyre vil vi ikke kommentere, for det partiet er absorbert fullstendig av kollektivistisk tenkning. Etter "Barskogvern" og "Kvinnekvotering inn i styrer" kan vi begrave partiet som borgerlig, de er i dag kun plysjavdelingen i AP.
Interessant er det også at økte priser på kjøtt ikke skal komme produsentene tilgode, de skal inn i statskassen, takk.
Vi vil anbefale alle som kan å bli faste lesere av JOBB, dette magasinet står på logikkens, fornuftens og vitenskapens side i en stadig mer forvrøvlet debatt.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Gulag i ny versjon
Monday, January 07, 2008, 13:35
Godt Nyttår!
Det begynte med at Stein Erik Hagen i et portrettinterviu i fjor i Dagens Næringsliv slo til med å si at norske myndigheters innblanding i næringslivet blir mer og mer lik den ufriheten som rådde bak jernteppet, før Sovjet og satelittene i Øst-Europa falt, dvs. at kommunistdikaturene ble kastet på dør.
Like etterpå får Hagen følge av Olav Thon, som sier seg helt enig i Hagens fremstilling. Fra interviu med DN.no:
- Norge er den siste sovjetstat
Eiendomskongen Olav Thon er enig med Stein Erik Hagen i at Norge snart kan sammenlignes med tidligere Øst-Europa.
Lenke til interviuet HER.
Fordelingsillusjonen
Stoltenberg slår tilbake mot Hagen, og serverer oss dette "gullkornet":
Hagen selv burde være mer takknemlig for det velferdssamfunnet har
gitt ham og hans familie, mener han.
Stein Erik Hagen har tjent meget godt på at kjøpekraften er godt fordelt i Norge. Det har gitt ham kunder og en etterspørsel som har bidratt til at han har tjent sine penger. Hagen er selv et bevis på at det er mulig å bli rik her i landet, sier Stoltenberg.
Stoltenberg prøver her å sementere sosialstatens fordelingsillusjon, og han baserer seg på en keynesiansk forestillingsverden. Det er fortsatt noen som klamrer seg til den og ikke kommer seg videre.
Men stadig flere er vel kommet forbi det punkt der vi lar oss lure av dette. Dette er bare prat.
28/12-07 hadde Torbjørn Jagland et debattinnlegg i Dagsavisen. Han viser til at vi stadig observerer at det er fattige i Norge, og det er disse som virkelig har falt igjennom. Hva med alle de andre?
Her er Jagland virkelig sitatverdig:
Jeg vokste oppmed etterkrigstidens store fellesskapsprosjekt: Å sikre økonomisk vekst, retttferdig fordeling og sosial velferd for alle. Målet var å avskaffe fattigdommen og løfte samfunnets størsteklasse. Sett i ettertid var det en forholdsvis lett politisk oppgave å løfte flertallet fordi detvar jo dem som utgjorde fellesskapet.Ved at de fikk en lønn å leve avkunne de betale skatt og dermed finansierehele velferdssystemet selv - dvs. sitt eget fellesskap.
Nettopp. Som vi skulle sagt det selv. Inntektsfordeling i dette systemet blir illusorisk, alle betaler inn og så fordeles noe tilbake til alle de samme igjen. Vi må se bort fra de beløpene som forsvinner for å holde liv i de som har søkt en karrierevei i det offentlige for å holde karusellen gående. Jagland ser det sikkert ikke, men denne beskrivelse er en glimrende begrunnelse for å droppe hele systemet. Frivillige, private ordninger hadde klart jobben bedre, og da hadde den enkelte hatt en individuell avtale med sitt forsikringsselskap som ga dem et kontraktsmessig krav, i stedet for å stå med luen i hånden hos pengeutdelerne og håpe at (det stadig skiftende) regelverket ville gi dem uttelling. Hvis alle får en lønn å leve av, hvorfor skal de da bli utsatt for et offentlig velferdsmonopol som fjerner alle individuelle valg? Man kunne like godt startet private velferdsforeninger etter samvirkemodellen, tegnet forsikringer hos forsikringsselskapåer e.l. og fått like stor, eller større trygghet. Hva slags trygghet har vi når det gjeder folketrygdens pensjonsutbetalinger? Selv om politikerne later som om denne er hevet over tvil, vet de fleste at så ikke er tilfelle. En privat pensjonsordning hadde nok vært adskillig mer forutsigbar. Innerst inne vet Stoltenberg dette, men bordet fanger. Vil han forsette som statsminister må intet slikt nevnes.
Statsminister Jens Stoltenberg reagerer på at det har vært slik klaging fra rikfolk helt siden Johan Nygaardsvold ble statsminister i 1935 (Aftenposten). Så han prøver etter beste evne å tåkelegge selve debatten ved å påstå at dette bare er syting. Dette kan han gjøre fordi han ikke møter noen seriøs mostand fra "høyresiden" (hvor nå den ble av). Men er det noe argument at folk har reagert på AP-politikk så lenge den har vært ført? Er det illegitimt? Noe man skal ha seg frabedt? Folk må se å falle inn i folden?
Men så kommer Kristin Halvorsen på banen:
– Det er en hån mot dem som opplevde diktaturene i Sovjetunionen og før murens fall i Øst-Europa, sier Halvorsen.
Legg merke til hvordan dette utsagnet vrir debatten bort fra hva den egentlihg dreier seg om.
La oss spørre: Hvorfor er det en hån mot de tidligere øst-borgerne å påpeke at vi i Norge nå er på full fart inn i samme situasjon? Er det fordi vi i vårt tilfelle er på vei dit takket være flertallsbeslutninger, og at flertallsbeslutninger er "hellige"?
Er det en hån mot dem at vi enda ikke blir fengslet for våre meningers skyld, selv om det meste annet er på plass? Joda, de hadde nok mindre frihet i øst når det gjaldt rett til politiske ytringer. Men hva med økonomiske frihet? Joda, det er enda ikke en forbrytelse å drive privat næringsvirksomhet i Norge, slik det var under de nevnte kommunistregimene.
Man hva så? Trenger man å gjøre det til en forbrytelse? Langt ifra. Man kan gjøre det langt mer subtilt: Man setter opp et byråkratisk rammeverk som er så kontrollerende og så raskt til å iverksette drepende sanksjoner at man får begrenset sitt handlingsrom til nær null. Det finnes ingen grenser for hvordan dette handlingsrommet kan innskrenkes. "Hvis dere ikke gjør som vi sier, vil vi tvangsoppløse bedriften deres!" Denne pisken er en nokså ultimat pisk, og hva skal man gjøre annet enn å innordne seg, eller flagge ut?
Vi fikk ett godt eksempel da Ramin Osmundsen eksplisitt truet med å tvangsoppløse de bedrifter som ikke sørget for 40% kvinneandel i ASA-styrene innen fristen. Hadde hun våget å tvangsoppløse større norske industriforetak? Det tviler vi litt på, for da hadde hun satt mange LO-organiserte arbeidere på gaten. Hva om eierne hadde trukket dette ut med den begrunnelse at de enda ikke hadde lykkes med å finne kvinner med relevant bakgrunn for de aktuelle styreverv? Hva skulle staten gjort da? Skulle de selv oppnevnt noen fra egne rekker og sagt at det fikk holde? Det er meget synd at ingen tok mot til seg for å teste dette ut.
Skal man velge inn kvinner kun for kjønnets del, eller skal man ha rett til selv å bestemme hvilke kvalifikasjoner som må være på plass?
Men dessverre, ingen våget å utfordre Goliat, så dette viser hvilket
handlingsrom som foreligger.
Så nei, Kristin Halvorsen, det er ingen hån mot kommunsit-borgerne å hevde at vi er på vei inn i deres situasjon. Det nytter ikke å skjule seg bak at metodene er mer subtile , det nytter ikke å skjule seg bak det faktum at vi her i landet ikke har noe Gulag. For i stedet har vi et regime som mar full kontroll over folks økonomiske posisjon. Man kan med et par pennestrøk forårsake folks økonomiske ruin, og dette er enkelt siden regleverket er skreddersydd nettopp for dette. Og skulle det forefinnes et hull i regleverket blir det raskt tettet. Derfor slipper man å stue vekk folk på mørkeloftet (Gulag). Man kan bare frata dem sitt utkomme, da vil det ikke lenger nytte å kjempe mot overmakten.
Dette er et skrekk- og terrorregime bak et brodert silkeforheng, det er Gulag i ny versjon. Gulag er avskaffet og erstattet med noe minst like effektivt, og vi ser at ingen våger å opponere! Sosialister fornekter seg aldri, de styrer ved å skape skrekk (som Stalin gjorde) - forskjellen er bare at ingen blir henrettet, fengslet eller sendt bort i leire, de blir i stedet fratatt hele eller store deler av sitt levebrød. Vi så det samme da Valla ble justisminster, og da hun ble LO-leder. Arbeiderbevegelsen hadde intet filter som sørget for å holde slike som henne borte fra makten, så vi har hatt en rendyrket stalinist både som justisminister og LO-leder. Det tjener dem ikke til ære.
Hun ble riktignok fjernet, slik at de mest ekstreme utslag av arven fra Lenin og Stalin forsvant. Men også i sosilademokratiet lever denne arven i understrømmene.
En moraldebatt
Thon hevder han kunne generert 1.000 M NOK mer i skatter om hans medarbeidere kunne drive med noe produktivt i stedet for å etterkomme alle slags idiotiske pålegg fra byråkrater som har dette som karrierevei. Men dette blir klassifisert som syt, det også.
Stoltenberg møter slik relevnt kritikk med floskler: "Hva er det dere klager for? Både Hagen og Thon er jo nettopp eksempler på at det går an å bli rik i Norge."
Goddag mann ... økseskaft.
Man regner med at ved å bruke karakteristikk- og utskjellingsmetoden slipper man unna å gå inn i en reell agrumentasjon.
Men et viktig problem er at kritikerne benytter et effektivitets-argument, og kritiserer statens regulerings- og regelverk-mani. Slikt kan relativt lett avvises som syt, for denne kritikken ansees for å være "snakk for sin syke mor".
Hva om kritikerne reiste kritikken på et moralsk grunnlag? Hva om de tvang de rødgrønne til å gi en moralsk begrunnelse for sitt skatte- og reguleringsflåeri, ved å begrunne hvorfor dette er umoralske handlinger? Hva om man kunne få debatten satt som en moraldebatt? Det ville gitt en helt annen arena. Da vil handlingenes formål komme klart frem i lyset og vi ville fått satt søkelyset på individualisme kontra kollektivisme. Er mennesket en grå celle i et ansiktsløst kollektiv, eller er mennesket et unikt mål i seg selv? Denne debatten reises ikke overhodet, og dermed slipper de rødgrønne alt for lett. Hvorfor er det peron A's ansvar å sørge for (ved politisk tvang) at B,C,D... osv. skal kunne leve ubesværet uten å måtte anstrenge seg for å planlegge og ta ansvar for sitt eget liv? Hva kan de rødgrønne begrunne dette ansvaret med ut over at de gjør det gjeldende ved å bruke rå makt og vold? Hvorfor skal det være et argument at de som har vært mest produktive og dermed tjent mest skal være forpliktet til å være statens melkekyr?
Det er dette som er den egentlig debatten, men den tør ingen reise, eller så skjønner de ikke at det er her man må sette inn angrepet. Hjernevasken om at kollektivsimen er moralsk velbegrunnet har vært effektiv, så man tenker ikke i de baner. Kanskje kan Hagens og Thons dissident-aktivitet bane veien for litt anereldes tenkning?
Vi klarer ikke å spenne sosialdemkratiet på pinebenken før vi går i strupen på dem med en moralsk basert debatt. Vi må vise at deres etiske teori er nødt til å basere seg på tvang og trussel om vold, mens vår etiske teori er basert på beskyttelse av individers rettigheter, dvs. individuell frihet.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Thorium - et nytt energieventyr?
Friday, December 21, 2007, 20:44
Norge har en av verdens største forekomster av det radioaktive grunnstoffet Thorium (th). Dette gir oss en fantastisk mulighet til å etablere en sikker ren og nær "evigvarende" tilførsel av elektrisk energi. Denne energien kan gjøre oss uavhengig både av olje og gass (da gjør vi oss også uavhengig av regimer som ikke akkurat utmerker seg med et demokratisk sinnelag).
Problemet med solenergi er at den ikke kan produseres om natten, ei heller ved tett skydekke. Vindkraft er avhengig av at det blåser, og selv om man plasserer vindmøllene ute i havet hvor det blåser jevnlig, kan det også her være stille vær. Når det gjelder vannkraft er vi avhengig av at det sner/regner. Alle disse måtene å produsere kraft på avhenger av forhold utenfor menneskelig kontroll. Men en Thorium-reaktor vil gi oss full kontroll, og en stabil energitilførsel uavhengig av sol, vær og vind. Gasskraft er etter vår oppfatning kun ønsketenkning, rett og slett fordi gassen ligger høyt i pris, og det vil ikke la seg gjøre å oppnå lønnsomhet i produksjon av strøm basert på gass. Strømprisene er såpass lave at de ikke gir dekning av kostnader og fortjeneste. "Alle" tar det visst som en selvfølge at statem må subsidiere kraften, men det vil neppe staten gjøre. Det eneste staten vil gjøre er å etterkomme miljølobbyens absurde påstander
om at utslipp av CO2 fører til en drivhuseffekt som igjen forårsaker global oppvarming. De vil derfor gjennomføre en CO2-rensing på Mongstad som naive Stoltenberg har døpt "den norske månlelandingen". Men hvis han hadde gått i mot dagens absurditeter, hadde antagelig hans dager som statsminister vært talte, så det er best å produsere den mengde floskler som trengs for å holde det gående.
Vi leser nå nesten daglig om forskere som imøtegå antagelsen om Co2, drivhusefekt og oppvarming, og det blir tydeligvis flere og flere av dem.
Den norske geologen/geokjemikeren Tom V. Segalstad (UiO) er en av de her på berget som nå hevder at denne antagelsen ikke stemmer med virkeligheten. Segalstad er også tidl "expert reviewer" hos IPCC:
It is a search for a mythical CO2 sink to explain an immeasurable CO2 lifetime to fit a hypothetical CO2 computer model that purports to show that an impossible amount of fossil fuel burning is heating the atmosphere. It is all a fiction."
Det er å håpe at flere vitenskapsmenn ved norske universiteter våger å ta bladet fra munnen nå, for CO2-jippoen har kompromittert det etiske grunnlaget i den såkalte klimaforskningen, innenfor dette feltet produsereres påviselig større mengder junk science. Et fremtredende ekesmpel er "hockeykøllegrafen". Hva om dette skulle få smitteffekt på andre fagfelt? Da ville "Jo Sudbø" bli regelen i stedet for unntaket. Vi vet at dette bekymrer flere og flere, og dette har også vært omtalt i UiO's forskningsmagasin Apollon.
Segalstads hjemmeside finnes her.
Hva er så et Thoriumkraftverk? Rent prinsippielt er det nådestøtet mot miljølobbyen. De klarer ikke å assosiere denne teknologien med de vanlige faremomentene forbundet med urandrevne verk (nedsmelting, utslipp av radioaktivitet, faren ved atomavfall osv.) Selv om moderne uranverk er svært sikre, vil miljølobbyen krisemaksimere uansett, slik de alltid gjør.
Men nå får miljølobbyen et dilemma: Skal de trekke labbene tilbake, eller skal de stå frem og avsløre sin egentlige agenda? Deres egentlige agenda er ikke faren for forurensning, det er faren for økende velstand. Økende velstand er det som må til for å bekjempe fattigdom, bygge bedre infrastruktur og ebedre medisinske behandlingstilbud. Men rett under overflaten hos miljøbevegelsen kan vi avlese sterk motstand mot velstandsøkning. De blir rett og slett moralsk forarget over at folk flest får det bedre materielt sett. Dette er deres akilleshel, det er denne vi bør hugge av. Vi tror ikke at folk flest ønsker å bli fortalt at de må gi avkall på en velstandsøkning som vil gi dem både et mer behagelig og et mer rikholdig liv. Selv om vesntresiden ikke liker det, og moraliserer sterkt over det, så vil folk allikevel bottom line arbeide for både å overleve og å forbedre sitt eget liv mest mulig
Et Thoriumkraftverk er som følger, rent teknisk:
Reaktor uten kjedereaksjon
Thoriumreaktoren ble første gang foreslått av Carlo Rubbia, nobelprisvinner og direktør ved CERN, det europeiske forskningssenteret for partikkelfysikk i Geneve, fram til 1993.
Thoriumreaktoren kan ikke "løpe løpsk". Den vil stanse opp hvis den ikke blir tilført energi utenfra. En ukontrollert kjedereaksjon som i Tsjernobyl-reaktoren er fysisk umulig.
Reaktoren er også slik konstruert at hvis den saboteres og med vilje drives for hardt, vil det smeltede blyet rundt reaktoren renne inn i de sentrale delene, stanse reaksjonene og kapsle reaktoren inn i en størknet blysarkofag.
Brenner opp kjernefysisk avfall
Et vanlig kjernekraftverk bruker uran 235 som brensel. Dette er et sjeldent stoff, og spaltningsproduktene gir atomavfall som er radioaktivt i mange tusen år.
Plutonium er et slikt stoff. Plutonium kan også brukes til å lage «skitne» atombomber som sprer mye radioaktivitet.
Thoriumreaktoren kan bruke plutonium og andre farlige spaltningsprodukter som brensel, og bryte dem ned til svært små mengder av mindre farlige stoffer som er radioaktive i langt kortere tid.
Forskning.no har en animasjonen som viser hvordan verket fungerer teknisk.
Altså, dette er et atomkraftverk som ikke kan komme ut av kontroll (smelte ned) og som har et ubetydelig avfallsproblem. Det kan heller ikke produsere materiale til kjernefysiske våpen. Kanskje noe å tenke på for Iran? I så fall ville de jo være helt utenfor mistanke om at de egentlig driver utvikling av militær atomteknologi for å øke sin innflytelse i verden, ved at de skaffer seg nukleær slagkraft.
Vi glemte nesten å nevne at et Thoriumverk ikke slipper ut CO2. Ikke at det hadde spilt noen rolle, for dette ville ikke ha påvirket klimaet,
men det ville stoppet munnen på CO2-hysterikerne. Vi lurer på hvordan miljølobbyen vil gripe det an, dersom stadig økende del av verdens energibehov ble dekket at helt ren energi som også er langsiktig stabil? De ville havne i skyggenes dal, hva skulle de stå frem på TV og åje og akke seg om da? Det vil ikke være noen utsettelse av CO2-rensning å klage på, ikke mer mas om de sårbare områdene i Lofoten, osv osv osv. Alle disse sakene som har gitt bevegelsen momentum pga. høy aktualitetsprofil vil forsvinne, så hva skal de finne på?
Et annet problem som politikerne stilltiende holder unna debatten er meget delikat:
Dersom oljen gradvis mistet sin betydning som verdens energibase, hva skulle man ad fore statskassen med? Hvordan skulle befokningens forventniger til en bærekraftig velferdsstat innfris? Den innfris ikke i dag en gang, men det betyr ikke at forventningene blir redusert, for politiske løfter om mer velferd er nesten hele raisom d'etre til det politiske miljø.
Riktignok har Norge store Thoriumforekomster, men vi er ikke alene. Og utvinningen er sannsynligvis betydelig billigere enn å produsere olje og gass til havs, på stadig stigende dyp.
Dilemmaet er at norsk offentlig økonomi er sterkt avhengig av utvinning, salg og brenning av fossilt brensel! Det offentlige (og monopoliserte) pensjonssystemet er f.eks. bankerott uten tilførsel av oljepenger, og selv i dag er pensjonsfondet vesentlig for lite til å dekke alle forpliktelsene. Men vår oppfatning av dette er at det store flertall må ta det de får, de har trodd på politiske løfter om at staten er den som best kan sikre folks alderdom, og at ingen private løsninger må få lov til å komme i veien for denne myten. De som årvisst har stemt på de partiene som i størst grad går inn for å holde private løsninger utenfor pga. hysterisk redsel for at noen skal få en femtilapp mer pr. måned i pensjon enn gjennomsnittet, vil få som fortjent om systemet bryter sammen.
Politikerne må egentlig se bort fra miljølobbyen og dele ut letekonsesjoner overalt hvor oljeselskapene er interessert, og raskest mulig pumpe opp og selge den oljen som finnes, før olje konvergerer mot noe uinteressant svart kliss som ingen er interessert i, unntatt til noe petrokjemi. Både oljeprisen og miljøbråket taler mot oljen, i tillegg til geopolitiske forhold. Men hvis oljen presses på defensiven vil statskassen få svi, og da har norske politikere (der de aller fleste er utsrakte statsdyrkere og anti private løsninger) et alvorlig forklaringsproblem. Uten oljepenger er ikke velferdsstaten bærekraftig på dagens nivå særlig lenge. Kanskje må man tom. stramme inn på pengesendingene til palestinerne, skjønt det sitter nok langt inne.
Hvordan skal man da sole seg i glansen av egen fortreffelighet i FN-kretser?
Med disse oppløftende betraktninger vil vi ønske våre lesere en riktig god jul og et fremgangsrikt nyttår. Vårt håp er at klimalobbyen går ut av 2008 ribbet for troverdighet.
Dyrk Mammon er tilbake i januar en gang, når er avhengig av begivenhetene i verden og her i andedammen.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Bak klimakulissene
Tuesday, December 18, 2007, 20:18
Vi som er klimafornektere er kanskje ikke så lettlurt som det store flertall. Vi har heller ikke noen politisk agenda som går ut på etablering av en global sosialistisk fordelingsøkonomi, der dårlige, udugelige og korrupte venstreorienterte eller islamistiske regimer skal premieres for sin udugelighet ved at Vesten tvinges til å holde liv i dem ved pengeoverføringer.
Vi fristes til å legge inn et knippe sitater:
* "No matter if the science is all phoney, there are collateral environmental benefits.... climate change [provides] the greatest chance to bring about justice and equality in the world."(Christine Stewart, Canadian Environment Minister, Calgary Herald 14 Dec 1998)
Det kan vel knapt uttrykkes klarere hvilken agenda som ligger bak?
* "A global climate treaty must be implemented even if there is no scientific evidence to back the [enhanced] greenhouse effect"
(Richard Benedict, US Conservation Foundation)
Og hvorfor det?
* "We've got to ride the global warming issue. Even if the theory of global warming is wrong, we will be doing the right thing"
(Tim Wirth, former US Senator)
Så vet vi det!
* "Isn't the only hope for the planet that the industrialized civilizations collapse? Isn't it our responsibility to bring that about?"
Maurice Strong, Head of the 1992 Earth Summit in Rio de Janeiro
Dette har vi hevdet hele tiden. Miljøbevegelsen ønsker å angripe hele den industrialiserte kultur, og de ønsker å ødelegge den velstanden denne har fremskaffet.
En, som har vært med fra begynnelsen og kjenner miljø-miljøet og utviklingen der, ut og inn, fra innsiden, er stifteren av greenpeace Dr. Patrick Moore. Han skrev flg.:
* "There were always extreme, irrational and mystical elements within our movement, but they tended to be kept in their place during the early years. Then in the mid-Eighties the ultraleftists and extremists took over. After Greenham Common closed and the Berlin Wall came down these extremists were searching for a new cause and found it in environmentalism. The old agendas of class struggle and anti-corporatism are still there but now they are dressed up in environmental terminology."...
Det kunne knapt vært sagt tydeligere. Dette er ytre venstre i spill,
og nå har de funnet en metode som langt overgår klassekamp-retorikken.
Problemet er bare at det er for få enda som gjennomskuer dem.
Oppsiden er at det er stadig flere plagsomme forskere som skyter CO2-lobbyens påstander i senk. De kommer med skikkelig funderte resultater, og den ene etter den andre viser at "Menneskeskapt global oppvarming med påfølgende klimakatastrofe" er et marxistisk skremmebilde som kun har makt til venstreaktivistene som mål.
Vi anbefaler en kikk på Onar Åms klimabogg.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Olje og gass i et strategisk maktspill
Monday, December 17, 2007, 01:02
Russland fester grepet, og fanger Europa i sitt nett av gassledninger. Vi vet allerede (Ukraina) at Russland ikke nøler med å bruke gass som utpressingsmiddel hvis noe går dem imot. Russlands strategi er ikke først og fremst av militær art når det gjelder å gjenreise landet som stormakt. Det er olje og gass som er middelet, eller rettere: Verdens avhengighet av olje og gass som energibase.
Russland har store mengder tilgjengelig, særlig av gass, og Stockman-feltet ligger som en hyggelig reserve i bakhånd, dette er verdens største gassfelt så langt.
Dagens store bekymring i verden er "hjelp vi skal alle dø i en klimakatastrofe". Dette er hovedfokus overalt hvor man snur seg.
Ingen ser ut til å ta inn over seg at klimaet alltid har hatt naturlige variasjoner, og vil fortsette å ha det. Vi tror at store masser av rimelig sekulært orienterte mennesker får dekket et undertrykekt religiøst behov i denne hallelujabølgen. Dette betyr at virkelige (og relle observerbare) bekymringer ikke kommer på dagsorden. Menneskelig CO2-produksjon har et helt minimalt bidrag til global oppvarming, hvis noe bidrag overhodet. Ingen ser ut til å bry seg om at det enda ikke er fremlagt studier/undersøkelser/målinger/analyser som viser at der virkelig er en signifikant sammenheng med CO2-utslipp og oppvarming.
De forteller oss jo ikke en gang hvor mye CO2 det er i atmosfæren nå i forhold til tidligere, og hvordan de måleresultatene er fremskaffet. Det eneste vi ser er propagandabilder på TV som slipper ut røyk (den ligner i mange tilfeller mistenkelig på vanndamp), og dette skal liksom være nok. Og det ER nok, det kreves ikke mer for å få hønseflokken til å fly kaklende rundt i panikk. Problemet med høns er også at selv om de blir hugget hodet av fortsetter de vissnok å springe rundt, drevet av rene krampetrekninger. Dette selv om de er gryteferdige.
Russland har i dag kvittet seg med siste rest av folkevalgt styring, i dag er det Putins vilje som rår. Det kommende presidentvalget vil gi Putins mann flertall uten særlig tvil, opposisjonen kommer ikke til orde, selv ikke Kasparov, berømt verdensmester i sjakk kan snu på dette. Så det hele koker ned til hva Putin har i sinne. Og han har Russlands storhet i sinne, han vil tilbake til Sovjettidens makt, selv om ham kanskje ikke gjeninnfører noen kommunisme. Når ideologien er makt, spiller øvrige ismer underordnet rolle, for makten kan grunnlegges på gass, olje og inntekter av samme.
Putin har ikke til hensikt å akseptere USA's dominans i verden. Denne vil han på sikt overta selv, og sjansen for dette er tilstede. Også Kina vil være avhengig av russisk energi, og når Putin stiller seg på samme side som Iran er dette opplagt rettet mot USA i neste omgang. Iran vil bli mer og mer dominerende i Midt-Østen, kanskje slipper de å gjennomføre et eget atomprogram, for Russland har et arsenal som er mange ganger støre enn USA's. Kanskje de vil låne ut noen missiler? Hensikten med dette er å presse USA på defensiven i denne regionen, og til slutt avvikle USA's innflytelse helt. Putin ønsker å ydmyke USA, og dette kan bl.a. skje ved at Ahmedinejad får sterk støtte i kulissene til å eliminere Israel. Eliminasjon av Israel vil utvilsomt være et slag mot USA.
Det nye i dette er at det ikke først og fremst dreier seg om militær makt, men makt basert på forekomster av olje og gass. Dette er verdens energibase, og hvis denne energibasen kommer mer og mer under kontroll av totalitære/autoritære regimer, vil verden forøvrig sakte men sikkert også komme under kontroll av slike regimer. Alternativet er en økonomi med stor knapphet på energi, og dette vil på kort sikt være ruinerende, siden så mye av produksjon, transport og husholdninger avhenger av energitilførselen fra disse landene.
Vi mistenker ikke politikere for å være så visjonære at det gjør noe.
Så vi tror det enda vil gå lang tid før den første vestlige statsleder får en brå oppvåkning og innser at Vesten kommer mer og mer i lommen på Russland. Hva er riktig strategisk tenkning i det scenariet som er i ferd med å utspille seg? I all beskjedenhet selvsagt. Vi mener det må være en vedvarende og intens innsats for å komme seg bort fra olje og gass som energibase. Man bør jobbe i flere paralelle spor, både med solenergi, vind, jordvarme, hydrogen og atomkraft, ikke minst bør Norge snarest begynne å utvikle kraftverk basert på Thorium.
Der er et moment til oppi dette: Det pågående CO2-hysteriet kan i sin ytterste konsekvens føre til (noen år frem i tid) at olje blir forbudt som energikilde. Dette vil være en ren flopp sett fra et miljø- og global oppvarminssynspunkt, men rent maktstrategisk vil dette faktisk være en fordel for Vesten. Da mister det stadig mer autoritære Russland sin brekkstang mot USA og Vesten, ikke nok med det, både Iran og Saudi Arabia vil miste sine fantasillioninntekter fra oljen. De totalitære kan faktisk langt på vei nedkjempes uten at det løsnes ett eneste skudd. Men da nytter det ikke lenger for vestlige ledere å sove i timen, mens Putin tegner nye kart med et tett nett av rørledninger.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Hurra for Whoopi!
Thursday, December 13, 2007, 10:47
Whoopi Goldberg er en av våre yndlingsskuespillere, så vi har fornøyelsen av å fremvise hennes svingslag mot arveavgiften (death tax), fremsatt på ABC-programmet "The View".
Her er Three Cheers for Whoopi
Enjoy.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Skatteparadiser: Myter og realiteter
Wednesday, December 12, 2007, 00:34
Skattemyndigheter, den politiske venstresiden og ikke minst OECD er på konstant jakt etter såkalte skatteparadiser. De spiller et rått og hensynsløst kollektivistisk spill som marxistiske revolusjonære ikke kunne gjort bedre.
Dette skyldes primært at velferdsstaten som system ikke er bærekraftig, så det er ingen grense for hvilke beløp som trengs bare for å holde skuta flytende, og vi tør ikke å tenke på hva som kreves for at tjenestene skal holde noe nær en akseptabel standard. "Bestemor på lager" er ingen akseptabel standard, og selv om alle er enig i det, vil nok problemet med å kvalitetssikre dette være formidabelt og vel så det.
La oss gå nærmere inn i dette, og la oss prøve å definere hva et skatteparadis er.
Anti-skatteparadis-demagogene er ikke i stand til å foreta noen korrekt identifikasjon av de karakteristika som gjør at et land er et "paradis" i skattesammenheng. De tar det bare som en selvfølge at begrepet er veldefinert, men slik er det ikke.
La oss vise dette ved å stille noen spørsmål:
Er det snakk om lave skatter? Null skatter? Lover som beskytter finansiell anonymitet (som sveitsisk banklov)? Er det selskapslover som ikke forlanger at eierne identifiserer seg, ved at det er tillatt å utstede ihendehaveraksjer i stedet for aksjer pålydende navn?
Hva er så essensen i dette? Jo, det er at vedkommende land utøver sin soleklare rett til avstå fra å gjøre gjeldende selskaps- og skattelover vedtatt avandre land. Skulle ikke det være en selvfølge?
De fleste tenker kanskje ikke på USA som et skatteparadis. Men utlendinger kan faktisk investere i USA og tjene renter eller kapitalavkastning uten noen plikt til å betale skatt til USA. Det er heller ingen rutiner for rapportering til de respektive land investorene er bosatt i. Flere stater lar utlendinger sette opp selskaper uten å avsløre hvem eierne er, selv om pågangen skulle være sterk.
Resultatet er trillioner av dollar inn i den amerikanske økonomien.
Derfor ser ikke kritikere av skatteparadiene i USA at de egentlig går imot landets egne interesser ved å fremme sin kritikk.
Dessuten kan etniske, religiøse, rasemessige osv. minoriteter søke finansiell tilflukt i slike land, det er et faktum at menneskerettene ikke står like sterkt i en svært mange land, og dette kan gi beskyttelse mot trakassering og forfølgelse.
Man kan iallfall få ha noen penger i fred.
Så en anstendig politikk i relasjon til skatteparadiser bør avgjørt ikke baseres på høyskattelandenes forsøk på å forfølge og drive sterotype svertakmpanjer overfor lavskatteland. Dette er ikke måten å effektivisere deres egne ikke bærekraftige velferdsstater.
Den beste definisjonen på et skatteparadis er antagelig at jurisdiksjonen oppfyller to kriterier:
1)
Skatte og reguleringspolitiken vil være markedsorientert, og man vil prøve å tiltrekke seg økonomisk aktivitet fra andre jurisdiksjoner.
2)
De velger å ikke hjelpe fremmede stater med å beskatte økonomisk aktivitet utøvd av utlendinger innenfor egne grenser.
Siden 1980 har skattenivået i en rekke land falt betydelig, og dette tilskrives gjerne skatteparadisene. Man har sett seg tvunget til å konkurrere med dem rett og slett. Det er også et resultat av den generelle globaliseringen, begrepet "utflagging" har nå et mye dystrere innhold for lokale finansministre enn før.
Politikerne fra de stakkars høyskattelandene har dermed begynt å jobbe gjennom internasjonale byråkratier, særlig OECD. OECD er skatteparadisenes svorne fiende, de driver en uopphørlig kampanje for å hindre skattekonkurranse, og prøve å få til harmonisering av skattene.
Noen politikere prøver å få vedtatt lover som straffer skatteparadisene selv om dette er selvdestruktivt: Man tyr til diskriminerende svartelisting, som er helt inkompatibelt med gjeldende handelsavtaler.
Dette viser litt av desperasjonen.
Men det verste er at disse tiltakene er basert på solide misforståelser av hva saken egentlig dreier seg om.
La oss ta for oss 11 punkter som setter opp, og gjendriver mytene:
1)
Der er ikke noe signifikant skatteunngåelses eller unndragelses problem. (Skatteunngåelse er legalt, unndragelse er det ikke)
IRS har ingen særskilt definisjon av begrepet "offshore" i sine regler,
De tall som enkelte politikere kommer opp med kan ikke bekreftes, de er som oftest oppdiktet for formålet.
2)
Finansiell anonymitet har å gjøre med menneskeretter. Dette er noe ingen sosialister vil forstå, og spesielt ikke i slike land der man ikke har "rule of law" og beskytter eiendomsretten.
Når OECD-byråkratene angriper skatteparadisene angriper de egentlig individets rettigheter.
Vi for vår del er sterke advokater for "den rettferdige ulikhet", personer som tjener markert bedre enn gjennomsnittet eller har betydelige finans- og eller næringsinntekter har ikke tatt disse pengene fra noen. Om en bedrift vil betale 15 mill i årslønn er det fordi de anser vedkommende ansatte som så verdifull for bedriftens verdiskapning at de ser seg tjent med dette. At LO-pampene blir provosert gir dem ingen moralsk rett til å nekte dette.
De har ingen overbevisende moralske argumenter for at staten skal øke den økonomiske likhet mellom alle borgerne. Det faktum at noen er flinkere og mer produktive enn andre forsvarer forskjellene, for de beste har ikke stjålet fra noen, de har simpelt hen vært mer produktive.
3)
OECD er hyklersk.
Flere medlemmer av OECD er skatteparadiser i henhold til byråkratiets egen definisjon. IMF har nylig indentifisert UK som et skatteparadis (selv om regjeringen Brown nå ønsker å ilegge rike utlendinger en "årsavgift" på GBP 30.000 for fortsatt å få nyte godt av skattefritaket for midler de opptjener utenfor landets grenser og ikke bringer inn i landet. Antagelig er dette peanøtter i forhold til full beskatning av inntekt og formue utenfor UK)
Østerrike, Belgia og Nederland praktiserer bankhemmelighet og noen andre regler som gjør at de tiltrekker seg finanskapital.
Som nevnt er også USA et skatteparadis for utlendinger. Det hyklerske OECD foretar ingen svartelisting av egne medlemmer, selv om disse hadde havnet på listen om de ikke hadde vært medlem. OECD-bråkratiet hever også sin lønn skattefritt, og skattebetalerne finansierer generøse pensjoner for dem. Så mens de driver klappjakt på andre, nyter de selv godt av total skattefrihet. Dette er dypt umoralsk, på grensen til det korrupte. OECD har forøvrig vært i søkelyset for korrupsjon.
Vi unnalater ikke å nevne organisasjonens egne gedigne vinkjeller, så man nekter seg ingen luksus på skattyteres bekostning. Da blir det ekstra beskt når de de jakter på har tjent sine penger selv.
Dette er parasittisme satt i system, og det er kvalmende.
4)
USA tjener på skattekonkurransen. Stater som Delaware, NEvada og Florida er spesielt egnet for offsjhoreselskaper, og dette har bragt enorme summer inn til landet. Hvorfor skulle USA (eller andre for den del) avgi sin fiskale suverenitet til en korrupt parasittorganisasjon som OECD?
5)
OECD og andre internasjonale byråkratier har ingen moralsk autoritet til å blande seg inn i nasjonal skattelovgivning.
OECD selv er som nevnt avslørt som korrupt, de har bl.a. drevet med det vi her på berget kaller regnskapsjuks.
6)
Den finansielle suverenitet er truet. Det kan ikke aksepteres at internasjonale byråkratier har en slags vetorett mot nasjonale skatteregler, herunder USA's. OECD har utnevnt seg selv til en slags internasjonal standard-setter, men deres aktiviteter må kalles anti-demokratiske. De har forøvrig fått følge av FN, nok en organisasjon med skattefire millionlønniger er skapt gjennom
FN's "International Tax Organisatoion".
7)
Det riktige ville være å etterligne skatteparadisene, ikke bekjempe dem. Akademisk forskning har gjort funn som dokumenterer at skatteparadisene også gir vekst i land som ikke er skatteparadiser.
Slik forskning har også funnet at skatteparadiser har høyere vekst enn andre nasjoner.
8)
Problemet er høye skattesatser. IMF har forsket på dette og funnet at skatteunngåelse er en direkte konsekvens av høye satser. Jurisdikajoner med gode skatteregler bør slett ikke holdes ansvarlig når høyskattelandenes dårlige politikk fører til kapitalflukt. Høyskattelandene bør selv plukke opp den regningen.
9)
OECD's skatteagenda støtter ikke nødvendige skattereformer.
OECD prøver å hjelpe statene til å dobbeltbeskatte inntekter som er spart og investert, og er behjelpelig med å prøve å påtvinge dårlige regler på andre. Jurisdikajoner med flat skatt som kun beskatter en gang (og ikke beskatter formue og arv) er en torn i øyet på OECD.
Slike jurisdiksjoner skaper vekst, og byr høyskattelandene på ubehagelig konkurranse, som de egentlig ikke kan møte uten å legge om skattepolitikken. I stedet for å drive på som de gjør, bør heller OECD rådgi medlemslandene om hvordan de best kan møte konkurransen ved å reformere skattesystemet.
10)
Skattekonkurranse bør oppmuntres. Skatteparadisene spiller en viktig rolle når det gjelder å stoppe politiekrnes grådighet, de har gått foran og trukket med seg høyskattelandene slik at disse har fulgt opp med merkbare reduksjoner. Dette startet rundt 1980, og er en viktig forklaring på hvorfor global økonomi gjør det mye bedre nå enn på 60 og 70-tallet.
11)
Skatteparadisene vil stort sett avstå fra hvitvasking av penger.
Eksperter på området peker ikke på skatteparadisene når det gjelder hvitvasking, det gjør heller ikke den amerikanske regjering.
NB! Med "hvitvasking" sikter vi til penger som stammer fra kriminalitet.
Skatteparadisene er også med på å bekjempe finansiering av terror.
Ja til skatteparadiser, ja til at folk skal få beholde sine egne penger, i stedet for at de skal søles bort av grådige og inkompetente politikere. Legg ned OECD.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
CO2 - får i ulveklær?
Monday, December 10, 2007, 21:54
De som følger med på vitenksapelige resultater i stedet for den pågående, nærmest hysteriske religiøse massevekkelsen der mennesket er djevelen og CO2 er dødssynden og Al Gore er messias, har sikkert problemer med å forstå hvordan det menneskelige intellektet egentig fungerer. Det ser etter hvert ut til at en emosjonell tsunami har oppslukt det store flertallet, der er (nærmest) tungetale, hallelujarop og skremselsscenarier. Mennesket slipper ut uhorvelige mengder av CO2 hevdes det, og denne gassen trekker opp i atmosfæren og hindrer at solvarme reflekteres tilbake til verdensrommet. I stedet varmes kloden opp, og det skyldes oss. Dette vil bringe død og fordervelse til menneskeheten, vi har i dag alt fra klimakrise til en kommende klimaktastrofe.
Vi registrerer et fullstendig fravær av kritisk tenkning i media og hos de sentrale aktørene, hvilke vitenskapelige resultater har vi egentlig til å backe opp hysteriet? Vi lurer på om klima- og CO2-saken faktisk dekker et slags religiøst behov hos et stort antall av personer som ikke er tilhenger av en av dagens religioner. All oppstandelsen rundt Gore (hvis film inneolder en rekke påviselige feil og overdrivelser) og Nobels Fredspris har fått haken vår til å falle ned to hakk, hvordan er dette mulig? Er det store fellesskapet av klimahysterikere så tiltrekkende og så varmende og inkluderende at man føler en lenge savnet tilhørighet til "noe stort"?
Vi skal ikke nå kommentere nærmere om det antall som slutter seg til en ide er noen garqanti for at ideen er rajonell og har forankring i virkeligheten, svaret gir seg nesten selv.
Onar Åm har skrevet årets viktigste bok om dette temaet, og denne lenken peker til en anmeldelse av denne boken.
Vi skal ikke komme med noen ytterligere anmeldelse her, andre har gjort dette på utmerket vis allerede. Vi vil bare anbefale å skaffe seg oversikt over hva den går ut på. Saken er at Onar Åm taler Roma midt imot, han utfordrer hele det miljø-industrielle kompleks. Med dette mener vi alle de som henger seg på denne jippoen i håp om å tjene penger, få forskningsmidler, profilere seg politisk eller styrke sin pressguppes posisjon i markedet. Dette er big business og big politics.
Dagens Næringsliv hadde sist lørdag et portrett av oppfinneren Torfinn Johnsen, mannen som har utviklet et biomembran som kan legges (eller sprøytes) ut over dyrket mark. Den hvite farven sørger for at solstrålene reflekteres, den hindrer fordampning og hindrer CO2 i å stige opp fra bakken. Fordampning hindres fordi temperaturen i jordsmonnet blir senket av membranet.
Dette er en teknologisk løsning på problemet global oppvarming, og vi protesterer ikke på at kloden varmes opp, men vi har ingen som helst tro på påstanden om at dette er menneskeskapt pga. CO2-utslipp.
Unsett årsak kan altså problemet løses på en relativ enkel måte, og praktisk utprøving viser ypperlige resultater, ikke minst i Afrika.
Så hva er det miljøhysterikerne hyler opp om? Vi er ganske sikre på at de ikke vil høre om denne løsningen en gang, for da kan de ikke tvinge industrien og det private forbruket i kne. Det er dette som er miljøbevegelsens egentlige mål, det er ikke å "redde" kloden.
De ønsker å redusere produksjon og forbruk det er åpenbart noe umoralsk i å nyte økende velstand.
We beg to differ!
Det finnes en del fakta om CO2 som man aldri vil få hos Bellona, WWF, Naturvernforbunbdet eller andre. Disse har begjærlig grepet sjansen til å komme i mediafokus og de spankluerer rundt som noen viktigpettere og lar det skinne igjennom at var det ikke for dem, vil verden snart gå under. De holder på å sprekke under tyngden av sin egen dypt følte betydning for verden. Stakkars folk.
Torfinn Johnsen hevder:
I det termiske feltet rundt jorden, som hindrer solenergi å reflektere ut i verdensrommet, er det bare 0.5% CO2. 95% er vanndamp derfor er det for enkelt å hevde at hele årsaken til oppvarmingen er CO2.-
Men - et samlet kor hos miljøhsyterikerne hevder at atmosfæren er stinn av CO2, selv de aldri har tatt seg bryet med å presentere noen måleresultater. Hvorfor ikke det? Er de så useriøse at de ikke finner det nødvendig å presentere konkrete tall? Men de føler kanskje ikke at de trenger det for de har mange nok vekkelsespredikanter å sende ut i felten.
Vi vet jo at mange såkalte "klimaforskere" er anaflabeter når det kommer til matematisk statistikk. Dessuten viser det seg at de ikke er interessert i å konsultere folk med kunnskap på dette feltet.
IPCC påsto at solen er utelukket som faktor i oppvarmingen. Vi har etter hvert fått vite at den direkte innstrålingen fra solen er lagt inn i klimamodellene som eksogen konstant, og da er det ikke rart at denne ikke har noen forklaringskraft rent statistisk sett.
Hva med å introdusere solens magnetfelts effekt på den kosmiske strålingen? Henrik Svendsmark har jo vist i sitt tåkekammereksperiment at stråling fører til skydannelse, og fjerner man mesteparten av strålingen forsvinner skyene. Tom. IPCC har visstnok i en bisetning innrømmet at de ikke vet noe særlig om skydannelsen. Vel, Svendsvmark vet litt mer, men tendensen er at de som vet noe som ekskluderer mennesket som "den skyldige" ikke blir tatt hensyn til. Dette er helt gjennomgående, og dersom den menneskelige faktor forsvinner, hva skal man da bygge hysteriet på? Hvis vi ikke har noen skyld - hvorfor skal vi da straffes?
La oss presentere noen vitenskapelige CO2-fakta:
CO2 er en fargeløs, luktfri og usynlig gass. CO2 er oppbygd av karbon og oksygen.
Molekylær form :
Ved normale temperaturer og trykk er CO2 en gass.
Når trykk og temperatur øker, feks. til 5,2 bar v/-60 gr.C
går gassen over til væske.
Ved minus 78 gr.C går den over i fast form. Tørris.
Egenskaper : CO2-gassen er tyngre enn luft.
Egenvekt ca. 1,5.... , men vil blande seg med luften etter kort tid. CO2 som væske flyter på overflaten av vann, og blir ikke oppløst. I fast og flytende form vil CO2 avgi store mengder gass ( damp ).
VIKTIG, varighet i atmosfæren. Ca. 5,4 ÅR..... Dvs. at CO2 kan kun oppsamles, akkumuleres i litt over FEM ÅR. Da oppløses CO2 molekylet.
CO2 gassen, nå på 0,038% er livgivende for absolutt alt liv. Fotosyntesen og skapningers pusteevne, dvs opptakning av oksygen.
Nye studier (klikk) viser at CO2 slett ikke kan tillegges den vekt som klimalobbyen påstår.
Altså, her stilles seriøs vitenskap opp mot et amatørmessig korps av hysteriekere, men Al Gore i spissen. At Nobelkomiteen fant at han skulle få prisen er ikke rart, de er troende til å gi den til Kim Jong Il også. Nobelkomiteen bør vi aldri snakke om, den er en skam for alle andre enn norske venstreintellektuelle.
Menneskeskapt CO2 i atmosfæren er ingen bidragsyter til global oppvarming. Til tross for IPCC's oppfatninger må vi nok se til solen.
Eller kanskje på grunn av IPCC's oppfatninger? En slik FN-dinosaur kan ikke få til noe mer enn andre FN-organer makter, dette er bare miserabelt.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Back Next
