Vi må adlyde utpresserne
Sunday, April 30, 2006, 11:54
Dessverre måtte Gahr Støre gjøre retrett i forhold til sitt forbilledlige standpunkt om ikke å dele ut norske skattepenger til den palestinsk terrororganisasjonen Hamas. Riktignok heter det seg at det blir betalt ut penger direkte for å opprettholde undervisning, helsestell, politi osv., ved at det formelt er presidentens kontor som får pengene, og ikke Hamas-regjeringen.
Norge burde selvsagt fulgt USA's Canadas og EU's eksempel og frosset pengestrømmen, men siden partiet SV er Israel-hater og terrorist-venn, var det ikke så enkelt. For ikke å få betydelige indre spenniger i regjeringen måtte det et kompromiss til, så nå betaler AP prisen for statsministerposten. AP er blitt et haleheng til et høyrøstet SV som driver opposisjonspolitikk mot sin egen regjering og vil presse igjennom sin egen utenrikspolitikk som omfavner alle totalitære undertrykkende regimer og hater regimer som USA og Israel, der det avholdes demokratiske valg og der man baserer seg på demokratiske tradisjoner og institusjoner.
SV har altså klart å presse igjennom at det ikke lenger skal være en absolutt betingelse at Hamas må anerkjenne staten Israel og ellers overholde tidligere inngåtte avtaler.
Omkvedet har forøvrig hele tiden vært at jo mindre penger terroristregjeringen klarer å presse til seg, jo mer vold og terror vil dette skape. Dette er ved å merke seg.
Venstresiden argumenterer hele tiden for at vi må være ettergivende overfor bandittene for å slippe "vold og terror".
Underforstått: Dersom de ikke får del i norske skattebetaleres penger er det nærmest legitimt å svare med vold og terror.
Da er det omtrent fritt fram for å gjøre "opprør mot de som ikke vil gi".
Vi får dette servert stadig vekk, f.eks. fra slike som den gudbenådede Midt-Østen synser Hilde Henriksen Waage.
Det skal godt gjøres å resonnere mer virkelighetskontrært enn dette. Det er akkurat som Attac: John Fredriksen er en parasitt fordi han ikke betaler nok skatt.
Men Fredriksen klarer seg da ypperlig uten norske velferdsytelser, så han får intet igjen for å betale en stor % av sin inntekt i skatt. Allikevel er han "parasitt". Altså, virkeligheten snudd helt på hodet. Så dumt går det altså an å argumentere, og det er etter hvert lite fra venstresiden som er egnet til å sjokkere eller overraske nå.
Det virker hele tiden som om venstresiden håper på en voldsbølge for deretter å kunne si: Hva sa vi? Vi må gi etter for de totalitære kreftene, finansiere deres eksistens og sørge for at de styrker sin posisjon.
Er det virkelig dette norske velgere ønsker? Er det dette hovedtyngden av Arbeiderpartiets velgere ønsker? Eller Senterprtiets? Tiden vil vise dette, vi vet faktisk ikke lenger.
Vi for vår del er sterkt imot at norske skattebetalere skal drive velferdsstat for palestinerne.
Hvorfor skal vi være med og bygge opp en folkegruppe som er med på å true det siviliserte og demokratiske Israels eksistens? Med den overveldende oppslutningen Hamas fikk ved siste valg er det liten tvil om at ønsket om å radere ut Israel har folkelig aksept blant palestinerne.
Vi har derfor meget vanskelig for å forstå at dette ikke utelukkende kunne overlates til palestinernes Israel-hatende naboer i Midt-Østen. Men er givergleden stor her? Det virker ikke slik. Dette kan begrunnes ut fra det syn at palestinerne egentlig er araberverdenens pariaer, deres eneste verdi er at de går i bresjen og angriper israelere med selvmordsbombere. Altså, palestinerne er arber- (og muslim-) verdenenes nyttige idioter. Dette er en lite omtalt betraktningsmåte, men den er ikke ukjent. Andre har vært sterkt inne på dette.
Vi er skamfulle over det den norske regjering har foretatt seg i denne saken. Vi beklager sterkt at SV har innflytelse over norsk utenrikspolitikk, dette bringer Norge i vanry blant våre siviliserte venner og allierte. Dette sviket mot vestens verdier kan ikke ha gått upåaktet hen, og vi håper forsåvidt at noen av våre allierte snart tar bladet fra munnen og leser opp en lekse for terroristvennene i regjeringen.
Det er kanskje ikke verd mye i den store sammengengen, men vår blogg vil be Israel om unnskyldning for dette, og vi håper at landet gjør sin kamp mot militant islam enda mer kompromissløs, og enda mer effektiv. Israel er på ingen måte venneløs i Norge, selv om vi nå har gått inn i en fireårsnatt der man skal dyrkte terroristregimer a la Hamas. La oss inderlig håpe at det blir med de 4 årene, slik at vi kan vaske av oss denne skampletten.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
For Velferdsstaten
Wednesday, April 26, 2006, 22:34
Ikke misforstå. Overskriften betyr ikke at Dyrk Mammon er for velferdsstaten, da kunne denne bloggen legges ned.
Det vi nå skal er å kommentere web-stedet med samme navn,
som man kan finne ved å klikke her.
La oss sitere noen essensielle utsagn herfra.
I hodet på siden finner vi:
Vårt mål er et samfunn med arbeid til alle, rettferdig fordeling og velferdsordninger der ingen faller utenfor
En kort kommentar: Vi så "Tabloid" på TV2 i dag, og temaet var (for hvilken gang?) korridorpasienter på norske sykehus. Nå er det ifølge programmet flere av disse enn noensinne.
Men vi regner med at "For Velferdsstaten" (fra nå av: FV) er tilfreds med dette. Det er jo typisk for sosialistisk helsepolitikk.
La oss se videre se på dette, vi fant det naturlig å plukke ut følgende, nemlig egenpresentasjonen:
Hvem er vi?
For velferdsstaten består av fagforbund, brukerorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner. Nærmere 30 organisasjoner med over én million medlemmer er tilsluttet. Alliansen er opprettet for å styrke kampen mot de økende forskjellene i samfunnet. Vi arbeider mot privatisering, deregulering og markedsliberalisme - og for en sterk offentlig sektor.
For velferdsstaten ønsker å bygge opp under motstanden mot nedbyggingen av velferdsgodene som føres på mange områder i dag. I fagforeninger, kommunestyrer, strøksforeninger, idrettslag, foreldreutvalg og menigheter samler folk seg til forsvar for tilkjempede goder og rettigheter.
Vi fristes til å si at kampen mot privatisering er det samme som kampen for å opprettholde et offentlig velferdsapparat som leverer tjenester av yttert variabel kvalitet, alt for ofte av substandard kvalitet.
Forresten er det ikke privatisering de kjemper mot, det er konkurranseutsetting der det offentlige fortsatt skal beskatte borgerne like mye som før, men betale private firmaer for å levere tjenestene. Siden brukeren fortsatt er koblet helt ut av ligningen, vil det ikke være noen garanti for bedre tjenester enn før. Det kan like gjerne bli dårligere. Privatisering derimot betyr at borgerne selv kjøper tjenester hos sykehus, alders- og sykehjem finansiert av forsikringer de selv tegner, selvsagt under et dramatisk lavere skattenivå enn i dag. Da er all offentlig innblanding i tjenesteproduksjonen eliminert, og dermed kan den enkelte endelig la sine egne valg være utslagsgivende.
Tilkjempede goder og rettigheter
Dette punktet er helt grunnleggende, og diskusjonen bør konsentere seg om dette. Vi kan lett drukne i påpekninger av håpløse offentlige ytelser, vi finner nesten daglig avisoppslag som viser at velferdsstaten ville vært konkurs om den hadde vært en privat bedrift. Ingen privat bedrift kunne overleve med så dårlige leveranser.
For å angripe det FV står for må vi gå helt til ondets rot, nemlig rettighetsbegrepet, og oppfatningen av hva som er rettigheter. Vi må her ta sikte på fremme et helt annet syn enn det sosialistiske/sosialdemokratiske, og samtidig vise at det finnes et annet idegrunnlag her. Om dette skulle vinne tilhengere vil det være en stor trussel mot det etablerte system, og alle de som lever av dette,og henter sin maktbase fra det.
Ingen har etter vår oppfatning gitt en tydeligere og mer fornuftsbasert begrunnelse for rettigheter enn Ayn Rand, og derfor tar vi selvsagt utgangspunkt i dette:
Rand tar som utgangspunkt at ideen om individuelle rettigheter er nå ny i menneskets historie at de fleste enda ikke har fordøyd hva denne ideen egentlig er.
Der er hittil to etiske teorier, den mystiske og den sosiale.
Det vil si at noen mener rettigheter er gitt av Gud (altså mystikk) mens andre mener de er tildelt av "samfunnet" (altså sosialt).
Ayn Rand avviser disse som kilder til rettigheter, idet hun hevder at rettigheter springer ut av menneskenaturen som sådan.
Den amerikanske uavhengighetserklæringen tar som utgangspunkt at mennesket er utstyrt med umistelige rettigheter fra Gud.
Men enten man mener at rettighetene stammer fra en guddommelig eller en sosial kilde, så er mennesket et unikt, rasjonelt vesen som ikke kan lykkes i særlig grad om det må leve under tvang.
Derfor sier Rand at rettigheheter er en nødvendig betingelse for at mennesket skal kunne overleve. Menneskenaturen forutsetter rettigheter som grunnleggende betingelser for at mennesket ikke bare skal kunne opprettholde sitt liv, men også forbedre sitt liv gjennom å søke lykken.
Dermed skiller Rand seg fra de andre rettigetskildene, nemlig "gitt av Gud" eler "gitt av samfunnet". Hun sier at rettigheter er en nødvendig betingelse for menneskets overlevelse: Mennesket må for å overleve kunne bruke sitt intellekt og handle basert på egen dømmekraft, samt arbeide for å skaffe seg verdier, og beholde disse verdiene.
Menneskenaturen har i seg muligheten til å leve et liv basert på rasjonelle premisser, så da må det også være en rettighet å kunne benytte seg av denne muligheten. Menneskenaturen gir dermed ikke rom for irrasjonell adferd hvis ønsket er å overleve. I så fall er man avhengig av andre for å overleve.
Denne rettighetsfilosofien begrunner den viktigste av alle rettigheter: Retten til å eie produktet av sin egen innsats for å opprettholde livet, og for å forbedre sitt liv.
Altså: Eiendomsretten. "Den er ikke hellig" sier sosialistene. Nei, men den er grunnleggende for at mennesket skal eksistere og at det skapes velstand slik at våre liv blir bedre, enklere og mer komfortabelt, samt at vi øker vår livslengde.
FV har et helt annet rettighetsbegrep. De definerer rettigheter som er av en slik natur at de ikke kan realiseres med mindre andre mennesker må avgi deler av sin produksjon til de som mener de har "tilkjempet" seg rettigheter, og at disse er moralsk holdbare.
Men de er ikke moralsk holdbare med mindre man aksepterer en moral som sier at det er høyverdig å kommandere andre til å gratis stille til rådighet verdier som de om de kunne tatt belutningen selv, hadde nyttiggjort seg selv. Denne ideen om at man har rett til produktet av hele eller deler av andre menneskers arbeidsinnsats er nøyaktig den samme ideen som slaveriet hviler på. Manifestasjonen er litt annerledes, man holder ikke slaver i usle hytter, holder dem fanget og lar dem arbeide kun med nødvendig føde som betaling. For uten mat dør slavene.
FV's slaveri-ide er adskillig mer subtil, man ser ikke usle hytter og lenker av kjetting, men man ser like fullt at de mener seg berettiget til å tvinge andre til å arbeide for seg uten vederlag. "Rettferdig fordeling" og "velferd" slik vi ser dette organisert i dag ville bryte sammen dersom man fant ut at man tross alt ikke kan basere seg på samme ide som slaveriet sprang ut av. Men dette finner man ikke ut, annet enn at man vet det innerst inne uten å si det. Ikke desto mindre er denne rettighetsideen basert på den samme totale forakt for menneskets rettigheter som det afrikanere opplevde da de ble fanget inn av slaveskipenes mannskap og fraktet vekk som kveg. Manifestasjonen er altså forskjellig, men kynismen og forakten er den samme. Og det hele bygger på en ond etikk kalt altruisme. Altruisme forlanger selvoppofrelse og selvfornektelse, man skal yte det man kan til "fellesskapet" uten å tenke på seg selv og egen vinning. Altruisme må derfor ikke forveklses med genersøitet, som er god. Altruisme fører til at alle forventer at andre skal produsere slik at man selv kan nyte. Men siden altruisme strider mot menneskenaturen, mot menneskets selvoppholdelsesdrift, fører den til kunstige rettigheter som ikke kan opprettholdes uten ved tvang.
Vi observerer vårt samfunnes myriade av interesseorganisasjoner, som alle har som formål å presse til seg størst mulig bit av den enorme kaken staten sitter på gjennom beskatningen. Altruistene ser denne organiseringen som en nødvendighet, da de oppdager at selvoppofrelsen i praksis ikke skjer frivillig, den krever tvang. Så da er det bra å ha mange organisasjoner som alle argumenterer for tvang (gjennom rovbeskatning) - bare les det som står på FV's webside - samt at de jobber for å skaffe sin egen interessegruppe mest mulig av kaken.
Disse er akkurat like avhengig av at det finnes folk som er mer produktive enn dem selv, som parasitten er av sin vertsorganisme.
Disse tilhengerne av parasittisme har skapt en egen begrepsverden, der rettferdighet og rettigheter er sentrale begreper. De har gjenom massivt påvirkningsarbeid klart å etablere dette som positivt ladede begreper.
Nietzsche har på fortreffelig vis analysert og beskrevet denne prosessen i "Moralens Genealogi", denne teksten gir god innsikt i de bakenforliggende motiver når parasittenes skjønnmalte ord og uttrykk flommer mot oss.
Men hva innebærer disse begrepene egentlig? "Rettferdighet" betyr egentlig menneskeforakt og tvang overfor vertsorganismene, og "rettigheter" bygger på samme ide som slaveriet.
Det er intet i prinsippet som skiller dette fra slaveeiers rettigheter til slavens produksjonsresultat, eneste forskjellen er at dette i praksis manifesterer seg forskjelig nå i det 20. og 21. århundre.
Uavhengighetserklæringen sier "retten til å søke lykken", FV og likesiennede sier
"retten til lykke - andre betaler".
Dette er det grunnleggende angrepet som må rettes mot FV, og angrepet konkluderer med at deres flosofi er umoralsk, fordi den er menneskeforaktende. De ønsker å eie sine vertsorganismer som slaver.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Impotente blikkbøtter
Monday, April 24, 2006, 12:39
Dette entryet fra den danske bloggen Skattetryk.dk er virkelig morsom:
Dette vil nok Attac like!
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Integrasjon av fakta - II
Monday, April 24, 2006, 08:25
Dagbladets helgemagasin "Magasinet" fra sist lørdag (22.04.06) har et ustyrtelig morsomt portrettinterviu med den nyvalgte leder i Attac, Marte Nilsen (28). Heldigvis er det et kort interviu, men ikke desto mindre presterer den nyvalgte lederen å blamere seg fullstendig når det gjelder de begreper hun benytter seg av for å forstå den virkeligehetn hun observerer.
Vi kunne ikke annet enn å le rått av dette, og vi tenkte først å bruke overskriften "Når hjernen kobles ut". Vi valgte imidlertid nåværende overskrift, for å markere at vi her har en utmerket oppfølger til forrige artikkel her på Dyrk Mammon.
Interviuet innleder med en del spørsmål som gir opphav til det vi brutalt vil kalle rene "persillebladsvar". Men morroen starter for alvor med følgende spørsmål:
"Hvem er Norges råeste og mest henynsløse kapitalist"? (Vi gjengir in extenso:)
-John Fredriksen. Han er med i en internasjonal snylterliga. Han har bosatt både seg selv og sine selskaper i skatteparadiser for å tuske til seg mest mulig og dele ut til færrest mulig. Johne Fredriksen er del av det internasjonale snyltelivet.
Man han skaper jo mange arbeidsplasser?
Det er en grunn til at han har vokst seg så stor og sterk. Det er fordi han ikke har betalt skatt slik andre har gjort. Han har vokst opp i Norge og har fått ta del i den norske velferdsstaten Men han ønsker ikke å være med og betale for gildet.
Skjønner? Lattermusklene blir nærmest overbelastet.
La oss gå litt nærmere inn på Nilsens bruk av begreper. For det første er John Fredriksen "snylter", et annet ord for dette er parasitt.
Men denne Nilsen kan åpenbart ikke være klar over hva en parasitt egentlig er. En parasitt er en organisme som trenger en vertsorganisme for å overleve. Vi kan bruke bendelormen som eksempel, men det finnes mange flere. Bendelormen lever på mennesker, og den befinner seg inne i fordøyelsessystemet der den er avhengig av at vertsorganismen er i live og klarer å ta til seg føde for at ormen selv skal kunne leve.
Dette betyr altså at den er avhengig av andres produksjon for ikke å krepere.
Så, John Fredriksen som parasitt? Morsomt. Han startet med to tomme hender og har gjennom kløktig drift bygget seg opp til en av verdens største skipsredere, og er Norges desidsert rikeste mann. I denne prosessen har han ikke levd på noen, han har tatt sine egne risiki, han har hatt fingerspissfølelse og tjent penger på sine beslutninger.
Men denne Nilsen mener altså at en verdiskaper er parasitt så lenge han ikke er med på gi bidrag til de som ønsker å leve på andres produktive innsats! (I bakvendtland går allting an). Nilsen er ikke bare ensporet, men dertil trangsporet. Det eneste som gjelder er at noen betaler inn til statskassen slik at hennes sort selv kan hente penger ut av denne, uten å proudsere noe. (Vi regner med at Attac har statsstøtte basert på antall medlemmer)
Når hun blir spurt om det ikke er viktig at Fredriksen skaper mange arbeidsplasser presterer hun altså ovenstårende molbo-svar.
Nei, det er uvesentlig at hans selskaper sysselsetter mange mennesker og gir den et godt utkomme. For dette er antagelig suspekt, dette må man jo arbeide for, man kan ikke troppe opp på trygdekontoret og klaske i bordet en eller annen "rettighet" som gir utbetalinger uten å gå på jobb og produsere noe. Så dette er parasittideologiens innerste ryggmargsrefleks: De legger ingen vekt på at noen skaper produktive arbeidsplasser, De legger kun vekt på at staten skal ha overflod av penger slik at de ufortjent (dvs uten å produsere noe) skal kunne motta penger. Og for at staten skal ha masse penger til utdeling for de uproduktive, må slike som John Fredriksen betale 90% av det han tjener til staten.
Han er jo oppvokst i Norge og har tatt del i velferdsstaten! Ja, slik lød det i middelalderen også, da bøndene var livegne. De måtte pent avfinne seg med å bo der de uheldivis var født, og deres livsoppgave var staket ut: De skulle produsere slik at adelen skulle kunne leve sitt fornemme liv på sine slott, uten selv å måtte delta i produksjonen. Marte Nilsen som leder av den totalt uproduktive organisasjonen Attac er samme ulla. Hun eier imidertid ikke land, men den nye adelen gjør ikke det. Hun har bare valgt en "politisk korrekt" virksomhet som gjør at hun ikke bare hever seg over de produktive, men gjør hva hun kan for å ødelegge for dem. Vanligvis er parasitter mer intelligente enn som så, for de vet at vertsorganismen er helt essensiell for dem. Men Attac er en ren pøbel-magnet, det ser vi jo hver gang det er internasjonale handelsforhandlinger på gang. De gjør det de kan for å ødelegge for anstendige menneskers produktive innsats. Det er forøvrig passende at det nettopp er Dagbladet som gir spalteplass til slike lavpanner.
Vi vil avrunde med å si at Fredriksens selskaper har en meget attraktiv utbyttepolitikk. Så han deler ikke ut til "færrest mulig", han deler ut til eksakt de som har grunn til å forvente utdelinger, nemlig aksjonærene. Så Fredriksen belønner meget godt de som har vært villig til å sette penger i aksjer i hans virksomheter.
(Se lenken ovenfor til artikkel om John Fredriksen)
Hvis Marte Nilsens tenkeevne hadde holdt bare aldri så lite mål, hadde hun skrapt sammen alt hun kunne av penger og investert hos Fredsiksen, i stedet for å vrøvle i vei som hun gjør.
Det sier litt om Attac og lignende organisasjoner på venstresiden at jo mer emosjonelt vrøvl man lirer av seg, jo mer aktuell lederkandidat blir man. Men dette er betryggende også, for denne dumskapen og totale mangel på logikk kan neppe ha alminnelig gjennomslag hos vanlige fornuftige mennesker.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Integrasjon av fakta
Thursday, April 20, 2006, 08:42
I dag skal vi ta for oss to tilsynelatende urelaterte saker. Allikevel, de har en sterk fellesnevner ved at de viser eksempler på hvor galt det går når man ikke evner å integrere tilgjengelige fakta før man trekker en konklusjon.
Vignetten for dette fenomenet er nedfelt hos Ibsen, i Peer Gynt: "Når utgangspunktet er som galest, blir reultatet tidt originalest".
Vi vi benytte anledningen til sterkt å anbefale Peer Gynt, har man ikke lest den før, så les den nå! Er det en stund siden man har lest den, så les den om igjen. Nå!
Professoren
Vi begynner med BI-professor Øystein Nordeng.
Dagsavisen i går (19.4.06) hadde et oppslag om hvor mye staten håver inn i ekstra oljemilliarder.
Professor Nordeng har spesialisert seg på olje- og energiøkonomi, og er derfor ett av avisens interviuobjekter.
Han hevder at bensinprisen kan komme opp i 15 kroner pr. liter. Dette er hans estimat, og vi skal ikke diskutere det. Det er godt mulig han får rett. Får han rett har dette også svært positive konsekvenser, for da blir det enda mere fart i arbeidet med å utvikle alternative energikilder, slik at man kan frigjøre seg fra islamistiske diktaturer som leverandør av olje.
Olje har til nå dessverre vært for billig til at dette virkelig har tatt av, så i et strategisk perspektiv har Vesten mye å hente på en varig høy oljepris.
Mandag i denne uken lå oljeprisen på over $70 pr. fat, og det betyr at staten tar inn NOK 100 mer pr. fat i avgifter enn det som er lagt til grunn i årets statsbudsjett. Dette betyr en merinntekt på NOK 50 milliarder dersom denne prisen holder seg året ut.
Så kommer Nordengs professorale blemme:
"Det er én person Norge kan takke for dette: George W. Bush."
Blir det krig kuttes oljeeksporten fra Iran,
og prisen kan da bli $120 pr fat, og da kan bensinprisen bli 15 kr literen.
De fleste ser sikkert allerede hvilken feil Nordeng begår.
Vi skal sette ham på sporet ved noe så enkelt som å sitere første setning i dagens leder i Dagsavisen: "Presteregimet i Iran kan ikke betros atomvåpen".
Kan det være mulig at Nordeng har bitt på presteregimets påstander om at de kun anriker uran for fredelige formål? For at oljelandet Iran skal skaffe seg atomenergi til sivile formål? Hvor langt inne i det mentale molboland må man boefinne seg for å tro på noe slikt?
Nordeng tenker altså som følger: Iran må få drive med akkurat hva de vil, helt uavhengig av den uttalte politiske aggressjonen fra Irans president (han med det navnet som må være enhver dyslektikters skrekk) mot Israel og USA/Vesten.
Så om man ikke ser noen annen utvei enn å stoppe Irans atomambisjoner med militære virkemidler, er det altså Bush som kan takkes for et hopp i oljeprisen.
Dette har altså ingen ting å gjøre med at Iran har ambisjoner om å skaffe seg atomvåpen (og dette kan ingen ved sine fulle fem være i tvil om) - med den åpenbare spenningsøkningen i verdenssituasjonen dette medfører?
Det enkle faktum at Iran ruster opp skulle altså gå helt upåaktet hen hos aktørene i oljemarkedet?
Og hvis Iran retter et angrep mot Israel (noe som er meget mulig) - vil oljeprisene stå stille da?
Vi trodde at spesialisering på olje og energiøkonomi medførte litt innsikt i markedets reaksjonsmønstre, men for Nordengs del synes dette å være fraværende. Han er strålende fornøyd om han i enkel naiv vesntreintellektuell stil kan henge det hele belastningen på George W. Bush, som naturligvis er nødt til å vurdere militære aksjoner om ikke Iran dropper sine atomplaner. For den dagen Iran har nådd målet er situasjonen dramatisk annerledes, da er det lovlig sent. Da kan Iran starte utpressing av vesten med grunnlag i operative masseødelegelsesvåpen, og den konfrontasjonen som da kommer vil bli langt mer alvorlig og langt mer vidtrekkende.
Men dette skjønner altså ikke Nordeng. Innen akademia synes det faktisk å være mulig å oppnå et professorat uten å vise til fulle at man kan integrere alle tilgjengelige fakta og trekke virkelighetsbaserte konklusjoner.
Eller kanskje er dette Nordeng i rollen som politisk kannestøper? Det burde han avstå fra,
dersom han vil prøve å opprettholde et ferniss av akademisk (og dermed analytisk/rasjonell) tilnærming til verden.
Sjeføkonomen
VG Helg fra sist lørdag har et oppslag om "manisk oppussing". Det går en oppussingsbølge over landet, folk renoverer sine boliger over en lav sko. Dette fremstilles nesten som et problem, uvisst av hvilken grunn. Til grunn her må antagelig ligge det lutherske "til ditt ansikts sved skal du ete ditt brød", og ellers bo beskjedent og kle deg i sekk og aske. Bakom hører vi altså ekkoet av kristendommens livsfornektende anti-materielle budskap, man må ikke finne på å spandere noe på seg selv for derved å gjøre sitt eget liv bedre, hyggeligere og mer komfortabelt.
Dernest får vi som forklaring på oppussingslysten at dette er "press utenfra", fra magasiner, TV-prgrammer og aviser. Igjen fremstilles mennesket som hjelpeløse ofre for onde krefter i samfunnet, derfor har de et behov for beskyttelse, og da er som kjent politikere, sosionomer og byråkrater på pletten for å pushe dette.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mener at det er skattereglene i landet for fører til denne oppussingsbølgen.
"Den kunstig lave boligskatten tvinger oss til å bruke mer på boligenn hvis vi konne bestemme fritt", sier han, iflg. sitatet.
Ærlig talt. "Kunstig lav"? Mener sjeføkonomen at det finnes et "normalt nivå", som er "korrekt", og hva er det som gjør dette nivået "korrekt"?
Vi måtte sperre øynene opp her. Det er faktisk et politisk spørsmål hvor høye eller lave skattene skal være, og at det skulle finnes en objektivt riktig norm der alle avvik fra denne er "kunstige" forekommer intet mindre enn oppsiktsvekkende. Vi lurer på hvilken "teori" Magnussen legger til grunn her.
Vi skulle også gjerne hatt en forklaring på hvorfor han mener det foreligger tvang når folk faktisk frivillig velger å gå i gang med oppussing.
Hva om han hadde sagt følgende: De øvrige skattene er relativt sett mye høyere enn boligskatten, derfor foreligger et incentiv til å investere i bolig. Om det skulle være noe poeng å dempe dette incentivet (hvilket poeng da, egentlig?) må det øvrige skattenivået bringes ned på nivå med boligbeskatningen. Imidlertid sier han intet slikt, han sier egetlig at bolig må beskattes hardere for at borgerne skal slippe unna "oppussingstvangen". Altså: Flere onde krefter i samfunnet, og nå er det øyensynlig for lave boligskatter som gjør oss til hjelpeløse ofre.
Han siteres faktisk på følgende: "Den lave boligskatten er en gedigen bjørnetjeneste fra myndighetenes side, også fordi de gjør inntektsskatten høyere enn nødvendig".
Magnussen er altså en totalt blokkert sosialdemokrat som ikke kan forestille seg en verden uten en altomfattende offentlig sektor som fotfølger oss fra vugge til grav. Det er klart det blir høye skatter av slikt. Han lever også i den trange verden der politikerne via finanspolitiske "virkemidler" skal "styre" borgernes økonomiske aktivitet i den retning politikerne finne formålstjenlig ut fra ett eller annet merkelig premiss. Dette har intet å gjøre med borgernes egen økonomiske frihet å gjøre, men Magnussen er sannsynligvis sosialøkonom, og da blir dette en fremmed tanke.
Men vi får enda flere visdomsord med på veien:
"Den ensidige samfunnsmessige avkastningen på boliginvesteringen er lavere enn for andre investeringer".
Dette får VG Helg til å legge inn "Lite lønnsomt for samfunnet" som ingress.
Hvilken planet lever sjeføkonomen på?
Kanskje gjør mange selve oppussingsarbeidet selv.
(Det overrasker ikke, høye timepriser som får 25% moms på toppen gjør det ikke attarktivt å leie norske hådverksfirmaer. Enten gjør man jobben selv, eller så finner man noen som er villig til å gjøre jobben "off the books", til rimelig timepris og null moms. Ulovlig, javel, men her ser vi et eksempel på hvordan staten skaper kriminelle - bare fordi folk ønsker å dekke legitime behov)
Men det selges da vitterlig byggematerialer som maling, lakk, sparkel, parkett osv. Dette skal produseres, og skal noe produseres må noen gjøre jobben. Altså: Arbeidsplasser. Jo mer som produseres, jo flere investeringer i økt kapasitet blir nødvendig.
Også produsenter og forhandlere av kjøkkeninnredning, møbler og hvitevarer nyter godt av dette, så i stedet for å innskrenke sin virksomhet, vil de nå utvide den, og siden markedet preges av sterk konkurranse vil også prisene falle gjennom spesielle tilbud på en rekke slike artikler.
Det eneste som mangler her er at noen sier det rett ut: Denne oppussingsmanien er basert på "kunstige behov". Artikkelen sies nesten, det er snakk om press fra ulike kilder i omgivelsene, men dette er det rene tøv.
Behovet for å bo i hyggelige nye freshe omgivelser er ytterst legitimt. Det har å gjøre med personlig velvære, det er intet manisk eller sykelig over dette! La oss repetere den klassiske definisjon av økonomisk virksomhet: Økonomisk virksomhet er til for å dekke menneskelige behov.
Heldigvis har publikum selv fortsatt retten til selv å definere hva som er behov, uten å trenge å bry seg om moraliserende pressefolk, politikere, byråkrater eller avsporede sjeføkonomer.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Det politiske skvalder
Tuesday, April 18, 2006, 18:36
Dagens Næringsliv i dag (18.04.06) har en interessant leder som bekrefter våre egne betraktnigner over temaet.
Statistisk Sentralbyrå publiserte før påske en rapport av Langørge,Aaberge:Inntektselastisiterer for kommunale tjenester.
Rapportens tittel har liten tabloid appell, så det er grunn til å tro at den går upåaktet hen hos det store publikum, om ikke en av de politiske kanonene tar den opp og smeller den i fjeset på Jens Stoltenberg og Åslaug Haga.
Rapporten viser med all ønskelig tydelighet at alt snikksnakket om de rødgrønnes satsning på skole og eldreomsorg bare er nettopp snikksnakk.
Rapporten viser hvor mange brøkdeler av én prosent kommunene vil øke utgiftene på de ulike sektorer basert på én prosent i økte inntekter.
(Det er dette som definerer begrepet elastisitet)
Og dette er en interessant analyse. Den viser at økte overføringer til kommunesektoren først og fremst går til kulturformål, infrastruktur og gjett: Kommunal administrasjon.
Også vann, avløp og helsestell øker med mer enn den ene prosenten i inntektsøkning. (Da tar også økningen av de neste prosentenhetene som tildeles)
Barnehager og kommunale veier øker med ca like mye som inntektsøkningen, mens pleie, omsorg og barnevern kommer dårlig ut, med en lavere økning.
Og på bunnen ligger skole og sosialhjelp. Hva sier SV nå? Og Jens? Det var ikke måte på brageløfter om enorm skolesatsning, men glemte de at grunnskolen er et kommunalt anliggende, som
må få sine penger fra kommunekassen?
I disse sektorene er økningen i forholdet 0,5:1.
Og sosialhjelp? "Fattigdomsdebatten" i media ble prompte avblåst da de rødgrønne bløffet seg til valgseier, så nå nevner ikke mediavenstre med ett ord at tilstanden er som før, bare med den forskjell at nå er det ens gode venner som er ansvarlige, og da snakker man ikke lenger høyt om det.
Mens rikspolitikerne skvaldret i vei før valget, og Åslaug Haga gned seg i hendene over økte frie inntekter til kommunene, glemte de helt å relatere de to avgjørende faktorene:
"Økte inntekter" - "frie inntekter".
Frie inntekter betyr jo at de står til kommunestyrets frie disposisjon, og da er det selvsagt mer fristende å bygge kulturpalasser som bauta over seg selv enn å satse på skole.
For ikke å snakke om utesing av offentlig administrasjon, gjerne med enda flere overbetalte kommunaldirektører med beskjeden skolering. (I kommunesektoren er det ofte slik at folk med lav utdannelse som begynte i en beskjeden jobb rett etter endt skolegang, ofte forfremmes til langt over sitt inkompetansenivå)
Haga ble visst konfrontert et par ganger i valgkampen med at økte frie inntekter ikke garanterte at disse ble brukt til å oppfylle rikspolitikernes løfter, men hun avviste blankt at dette skulle være noe problem. Hun hevdet å ha klokkertro på den folkevalgte fornuft. Jaja menn sann.
Kanskje hun innerst inne ønsket seg flere store kulturhus og flere et mer tallrikt sjefssjikt i kommunene? At skole og fattgidom bare var noe de kvekket om for å vinne valget liksom.
Det er lov å ha sterke mistanker om dette, men man får neppe noen innrømmelser på dette.
Dette forteller også en annen historie:
For det første er det ikke sammenfall mellom rikspolitikernes og kommunepolitikernes prioriteringer. For det andre er de som skal nye godt av de kommunale tjenestene sjaltet fullstendig ut, de har kun med å betale skatter og avgifter så det svir, men det er helt overlatt til tilfeldighetene hva de får igjen.
Politikerne lirer av seg "skole og eldreomsorg" i enhver sammenheng de kan når det er valgkamp, selv om de vet, eller bør vite at det ikke eksisterer noen sikker sammenheng mellom de bevilgede beløp og de ledsagnede føringer for hvordan de skal brukes, og de faktiske budsjettvedtak i kommunestyrene. For "alle" vil jo ha lokaldemokrati, og da må de lokale folkevalgte kunne bestemme noe. Og velgerne går på med begge benene. Hvor dum og naiv går det an å bli?
Det synes å være et uendelig marked for politiske bløffmakere.
Når skal noen begynne å smake på ideen om at det er bedre å la folk få forvalte sine egne penger selv, og stedet for at skattepenger skal søles bort på masse dill og dall som folk flest kan være foruten? Av kommunaldirektører går det sikkert 15 på dusinet.
Dersom felles tjenesteyting skal bringes i pakt med publikums ønsker, må hele det unødvendige politiske mellomleddet skrelles vekk, og tjenestene må privatiseres.
Dessverre har venstresidens politiske fordommer mot dette fortsatt overtaket, og hva skulle det bli av Jan Davidsen og hans hoff dersom det ikke lenger var noen særlig kommunesektor å være pamp for?
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
"Hamas-kutt"
Tuesday, April 11, 2006, 19:33
På Dagsavisens førsteside i dag får vi et nytt eksempel på hva det vil si med SV i regjering. Utenriksministeren har lagt tilside den unnfallenheten han viste under karikatur-bråket, og går nå inn for å kutte bistand til den palestinske regjeringen. Så heter det at SV's statsråder ikke vil kritisere Støre åpent, men det er åpenbart at partiet synes avgjørelsen er "svært uklok".
Nå sier Dagsavisen at beslutningen ikke har vært diskutert i regjeringen. Og SV vil selvsagt ikke oppfatte saken som avgjort. Så da er det duket for ny regjeringskomedie, nok en gang i regi av SV.
Støre sier at ansvaret for pengestøtten nå hviler på Hamas. Målet er (dessverre vil vi si) å videreføre støtten, men selvstyremyndighetene avgjør når det skal skje.
Først må de anerkjenne staten Israel, ta avstand fra bruk av vold samt respektere inngåtte avtaler, og understreker at samme krav stilles til Israel.
Vår oppfatning her er at det ikke er relevant å stille slike krav til Israel, for i hele sin historie har landet vært utsatt for gjentatt aggeressjon i form av kriger og terrorangrep fra arabisk side.
Underliggende her er at Israel egentlig ikke skal kunne forsvare seg!
Men nå mottar ikke Israel noen pengestøtte fra Norge, såda får det ingen konsekvenser om Israel gjør som de vil og møter angrep med motangrep.
Når SV er så sterkt imot å stoppe støtten på disse premissene, må det være lov å trekke den konklusjon at partiet ikke ser noen særskilt grunn til at terroristene skal anerkjenne Israel, eller avstå for voldshandlinger.
Konsekvensen av SV's holdninger er at penger til Hamas vil hjelpe Hamas til å intensivere sin krig mot staten Israel, for penger er kjærkommen finansiering av nettopp dette. Vi har ingen tro på at slike penger primært vil gå til å støtte egen befolkning.
SV-kommunisten Ingrid Fiskaa sier det klarest: Dette bidrar ikke til å støtte progressive krefter i Midt-Østen. Det er tydeligvis viktigere for utenriksministeren å være på lag med USA og EU enn med palestinerne
Hvorfor i all verden skulle det ikke være viktigere å spille på lag med egne allierte, enn å støtte opp under en ren terrororganisasjon som nå hevder at den er legitim fordi et flertall av arabere har stemt på den?
Det er nettopp i dette at vi ser det absurde i "flertall" som begrunnelse for legitimitet. Vi skal ikke anerkjenne et totalitært styre med klare destruktive ambisjoner overfor nabostaten. Vi skal ikke gjøre samme tabben om igjen, den som ble begått da Hitler klarte å vinne anerkjennelse av andre europeiske stater bare fordi han klarte å manipulere seg til makten ad legal vei (med visse forbehold).
Hvorfor skulle det være viktigere å finansiere Hamas terror mot Israel, enn å hindre dette, iallfall prøve
å hindre det ved å la være å sende penger? Legg merkte til Fiskaas bruk av standardfrasen "progressiv".
Dette er merkelappen de henger på alle diktaturer som undertrykker individet og nekter individet sine rettigheter. I Fiskaas og andre kommunisters språkbruk er progressiv = totalitær kollektivisme. Som om vi ikke allerede har sett nok av slikt svineri i praksis!
Det morsomme er at palestinernes utenriksminister ikke vil "godta stans i den internasjonale pengestøtten".
Dette fordi det vil påføre den palestinske sivilbefolkningen alvorlige skader.
Ja, og hva så? Jo mer svekket en krigførende nasjon er økonomisk, jo bedre er det for den de kriger mot.
Men naturligvis bruker man "de fattige" som skjold, i håp om at vestlig altruistisk selvoppofrelse skal finne sitt utløp ved at pengestrømmen settes i gang igjen.
Det virker litt latterlig at palestinerne i det hele tatt snakker om hva de kan "godta".
Vi burde forlange at de innførte frihet og markedsøkonomi, da ville snart behovet for pengestøtte forsvinne. Se til Israel.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
-- Pause --
Friday, March 31, 2006, 08:02
Dyrk Mammon vil nå ta en pause grunnet flytting til ny adresse.
Vi kommer tilbake igjen når ny internerttforbindelse er på plass.
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Back Next
