Ned med kua!
Saturday, July 28, 2007, 22:14
Miljøbevegelsen jubler, forteller Dagsavisen i dag. Ny dårlig nyhet sier vi. Kanskje ikke for alle, men dog:
Kjøtt er en klimaversting. Ett kilo kjøtt forursenser like mye som 25 timer i bil.
Så nå vil svenske myndigheter be folk kutte ned på kjøttforbruket av hensyn til klimaet.
Det er dette norske miljøvernere jubler for og de får støtte av "klimaforskere". Kjøttet må bli dyrere sier klimaforsker Gunnar Eskeland ved CICERO.
Vi fryser på ryggen, for nå er vi tilbake i middelalderen hva angår irrasjonell tilnærming til verden og virkeligheten. Denne reaksjonen har vi lyst til å gi en mer omfattende begrunnelse.
For det første: Hva snakker disse meningsklovnene om? (Meningsklovn er et for oss nytt begrep, det ble 1. gang introdusert av Hans Petter Sjøli - som nå vikarierer for Are Kalvø i Dagsavisens humorspalte: ... naturvernere og andre meningsklovner ... )
Vi bruker det nå for å markere en solid avstand til miljørørsla.
Vi får å vite om produksjon at ett kilo kjøtt at dette forårsaker utslipp av:
34,6 kg CO2
349 g SO2
52 g fosfat
og dette skal tilsvare 250 km. bilkjøring.
(Kilde: National Institute of Livestock and Grassland Science i Tsukuba, Japan)
Lundteigen er ikke i tvil: "Nordmenn må gå over til grøntfor". Noe sier oss at Lundteigen ikke driver med husdyrproduksjon. Han produserer sikkert kål. gulerøtter og slatablader! Vi kan aldri tenke oss at kjøttbonden/melkebonden Lundteigen ville sagt noe slikt, så han er neppe kjøtt eller melkebonde. Da hadde vi i så fall forventet at han gikk foran og slaktet ned buskapen sin.
Det nytter sikkert ikke å slå det fast, selv om dette er realiteten: CO2 er ikke forurensning.CO2 er en helt nødvendig bestanddel i atmosfæren for at livet slik vi nå kjenner det skal kunne eksistere. Vi gidder ikke å gå inn på noen utlegninger av den elementære kjemien i dette, de som tror at CO2 er forurensning er så allikevel for kunnskapsløse til å forstå hva "fotosyntese" går ut på. Det vi trodde var allemanskunnskap ser allikevel ikke ut til å være det. Norsk offentlig enhetsskole bærer et tungt ansvar.
Nå har det seg slik at også melk produseres av kyr. Skulle vi ikke også etter samme resonnement kutte ned på melkeproduksjonen - og følgelig slakte ned et betydelig antall melkekyr? Vi avventer et slikt forslag, ledsaget av: "Drikk mindre melk".
Meningsklovnene er antagelig (dypest sett) av den oppfatning at det norske kostholdet igjen skal basere seg på vassgrauten, et kulinarisk fenomen fra den svunne tid da Norge var et lutfattig land, og gjerne supplert med noen røtter man sanker i skogen, pluss naturligvis kålrabi og salat fra Lundteigen. Spise mere fisk kanskje? Men hva med overfisket? Vi risikerer jo å utrydde fiskebestandene!
Var dette å sette tingene på spissen? Vi tror ikke det, vi vil følge ressonementet fra CICEROs Gunnar Eskeland:
Norges kollektive lommebok er tjukk. Derfor spiser vi også mye kjøtt. Drar man parallellen til mindre velstående land enn Norge, observerer man at økende velstand følges av økende kjøttkonsum.
Igjen ser vi en eksplisitt kobling mellom velstand, individuelle valg og miljøproblemer.
Tidligere var det marxistiske forklaringer som rådde grunnen nå kapitalismen skulle bekjempes, nå er det "miljøproblemer", og disse rammer ikke bare arbeiderklassen (som ble utbyttet og fremmedgjort), de rammer "alle".
Eskeland tviler på at nordmenn vil redusere kjøttkonsumet med det første, for velstanden er en for sterk kraft.
Han mener at "klimaproblemet" kan løses på to måter: Enten leggeer vi om vanene og spiser mindre kjøtt, eller så finner vi mer "klimavennlige" måter å prudusere kjøttet på.
Mellom linjene ligger det her at politikernes jobb er å iverksette de adekvate tvangstiltak for å få borgerne til å endre adferd.
Det tragiske bak dette er at det ikke finnes noen vitenskapelige resultater som har vist at menneskelig CO2-utslipp er av slikt omfang at det gir drihuseffekt. Det finnes en såkalt klimarapport fra FN's såkalte klimapanel, og i denne rapporten (som synes å være en slags konsensus eller et flertallsvedtak) påstår at det ikke er tvil om at vi har menneskeskapt global oppvarming. Men denne rapporten er ikke basert på observasjoner og målinger og analyse av historiske verdier smmenlignet med dagens.
Hvordan skulle man i så fall forklare følgende graf?
;)
Denne viser svingningene i CO2-innhold i atmosfæren og global temperatur over samme geologiske tidsperiode, og viser denne grafen noen påtagelig sammenheng mellom CO2 og temperatur? Vi tror det skal godt gjøres å hevde dette.
Klimarapporten (og konklusjonene) er basert på datamodeller og simuleringer, og de resultater slike frembringer er i stor grad avhengig av hvilke parameterverdier som mates inn i modellen. Problemstillingen er: Hvor gode (adekvate) er egentlig de modellene og de konstantene som ligger inne i de ulike ligningene, og som har ledet frem til dagens bastante konklusjon? Feilmarginen her er normalt betydelig, og man prøver her å feie usikkerheten i slike bregninger under teppet ved å fremsette bastante påstander. "Vår alles" Gro har så toppet det hele ved å hevde at det er umoralsk å fortsette å kritisere og debattere klimapanelets konklusjoner, for disse skal da være hevet over tvil.
Vi får bare beklage vår tvilsomme moral, vi fortsetter å trekke dette i tvil, ikke minst fordi stadig flere fagfolk (meteorologer og andre) snur og anser det som tvilsomt at menneskelig akivitet forårsaker global oppvarming. Denne er kun et resultat av de naturlige klimavariasjonene som alltid har vært der.
Og da spiller det nokså liten rolle hvilke gasser produksjonen av 1 kg kjøtt avstedkommer.
Men hvordan skal avisene ellers øke opplaget sitt - eller rettere, bremse opplagsnedgangen? Klimahypen er ikke minst drevet frem av avisredaksjonene, som vil ha fete, hardtselgende overskrifter, som antyder at en menneskeskapt dommedag er i sikte. Sodoma og Gomorra om igjen! Man selger ikke aviser ved å utelukke mennesket fra årsakssammenhengene, noe sånt vil ende med et gjesp, ingen gidder å kjøpe aviser for å lese dvaske nyheter om noe vi ikke kan gjøre noe med. Det er mye bedre å spille på arvesynden og mane til enhet og samhold (i ren kommunsitstil), og fortelle menneskene hvordan de skal gjøre bot. Ingen tror lenger på religiøse botsøvelser, og kommunistisk ensretting er så absolutt gått av moten.
Men så kommer "miljøet" og "CO2-forurensningen" til unnsetning og skaper en ny irrasjonell bølge som blir big business. For det er nettopp dette er: Big business. "Forskere" skaffer seg midler og levrer papers som "understøtter" hypen, de som ikke er konforme her får ikke fem øre, og går en mager akademisk karriere imøte. Avisene bremser sitt opplagsfall ved å pøse ut skremmende scenarier som sier at om vi ikke snur i tide, ("The end is near"-syndromet), vil kloden gå under.
Alle religioner med respekt for seg selv har en dommedagsprofeti, og miljøreligionen kan ikke være dårligere.
Så har vi en rekke synsere fra en rekke synseorganisasjoner som håper på økt fokus (og dermed mer penger) med å slutte seg til koret. Ta for eksempel
CICERO, "senter for klimaforskning".
Hva sier CICERO om seg selv? Jo, følgende:
CICERO har ca. 30 vitenskapelig ansatte med bred vitenskapelig bakgrunn som inkluderer antropologi, atmosfærekjemi, meteorologi, geofysikk, samfunnsgeografi, sosiologi, biologi, kjemi, statsvitenskap og økonomi. Mer enn to tredjedeler har doktorgrad og halvparten av forskerne er kvinner. CICERO har en liten administrasjon og en egen informasjonsavdeling.
Legg særlig merke til at halparten av forskerne er kvinner, så dette må være en virkelig politisk korrekt organisasjon. Kan dette ha spesiell betydning for kvaliteten på de resultater (og påstander) som frembringes? Hvordan skal vi i så fall forsikre oss om dette, ut over å se nærmere på den enkelte ansattes CV, som viser tidligere meritter? Og hva er det med dette som i så fall skulle skille kvinner fra menn, og garantere at 50% kvinneandel gir sterkere resultater?
(Vi vet at slike såørsmål er å banne skikkelig i den venstreintellektuelle kjerka, men dette er et viktig formål med vår blogg.)
Videre: Hvordan antropologi, sosiologi, økonomi og statsvitenskap skal kunne forklare global oppvarming skjønner vi lite av.
Men igjen: Denne er jo allerede forklart, og det er umoralsk å stille spørsmålstegn ved forklaringen. Så derfor har vi vel egentlig her et lærd kollektivistisk klimareligiøst senter som skal forklare oss det skrekkelige i menneskelig adferd, og indirekte vise hvor galt det bærer av sted når mennesket lar seg lede av sin egen egoistiske natur. Nei, vi må vende om! Vi må gi avkall på våre egne preferanser og adlyde presteskapet.
Kunne denne organisasjonen gitt levebrød til 30 ansatte det ikke var for klimahypen?
CICERO er iflg. hjemmesiden en uavhengig forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo.
Selvfølgelig ville det være nærmest umulig å reise midler til en slik institusjon om det ikke var for klimahypen.
Det som er spesielt interessant er å sammenligen dette med en tenkt tilsvarende organisasjon finansiert av oljeindustrien: CICERO er en helt åpenbar politisk korrekt venstreintellektuell foreteelse. Deres oppgave er å levere premisser slik at venstresiden kan hevde at "forskning viser", når de markedsfører sine påstander.
Legg merke til at det i debatter aldri referers til hvilken forskning det er snakk om. Er det noen som tror at CICERO for alvor ville snu i klimadebatten om det skulle oppstå en motbølge av kjettere som sier at mennesket ikke kan ha ansvaret for dagens varmere vær, ledsaget av skikkelige vitenskapelige begrunnelser?
Det tror vi nok ikke ville skje. Om en enslig svale skulle se nærmere på slike resultater, ville vedkommende antagelig være ferdig i CICERO.
Hva ville skje med et tilsvarende institutt finansiert av oljeindustrien?
Det ville bli dømt nord og ned, det ville bli avskrevet fordi det er i lomma på "storkapitalen".
Resultater fra en slik institusjon ville aldri bli tatt opp til seriøs debatt i media, uansett hvor velfunerte de var.
Men venstresidens prosjekter passerer som nøytrale og objektive, men det eneste de har å vise til er at de garantert spiller på lag med den politiske eliten. Og den har vedtatt at reell diskusjon om klimapanelets konklusjoner er umoralsk.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Kampen mot genmodifiseringen
Thursday, July 26, 2007, 20:32
På Onar Åms Lillablogg finnes artkkelen Mangfold, og vi siterer et lite utdrag:
Hvis mangfold inkluderer retten til å få syke, evneveike barn med skavanker på andres bekostning, betyr det at det også bør være rom får å kjøre trafikkfarlige biler for å bevare den flotte muligheten til å kveste seg selv og andre i bilykker? Bør mangfoldet også inkludere brannfarlige, falleferdige rønner som kan bidra til fargerike branner og bygningskollaps?
Sist jeg sjekket har det vært lite hjerterom og toleranse for disse tingene å spore hos motstandere av genmodifisering. Tvert i mot bruker de ganske mye krefter på å utrydde fattigdom og forhindre falleferdige rønner og trafikkfarlige biler å trille rundt. Dette slår meg som en smule inkonsekvent.
Hvorfor er bevaring av gener som forårsaker sykdommer, skavanker og dårlig helse positivt og mangfoldig, men bevaring av fattigdom, sykdom og dårlig standard på bygninger og biler bekjempes innbitt med nebb og klør? Hvorfor er gruppepress ok for disse tingene, men ikke for genmodifisering i retning friske, sunne, smarte, pene barn?
Jeg har en mistanke om at disse motstanderne av genmodifisering slett ikke er så interessert i mangfold som de hevder, men bruker begrepet som hersketeknikk og forsøk på å presse sine verdier på alle andre forkledd som toleranse og mangfold.
De aller fleste foreldre ønsker alt godt for sine barn, de ønsker å sette dem i stand til å klare seg bra her i livet, for noens vedkommende bedre enn de selv.
Derfor er det ikke urimelig at de ønsker seg barn som ikke er disponert for alvorlige sykdommer, eller at de ønsker seg barn som er født normale og velskapte uten alvorlig funksjonshemming. De vil også ønske at barna er pene å se på, at de er intelligente og er velutrustet hva angår evner og anlegg.
I dag begynner dette å bli en reell mulighet, ved at man kan velge bort befruktede eggceller som kan gi opphav til barn med en eller annen defekt, eller uønsket egenskap. Siden det menneskelige genom blir bedre og bedre dokumentert, kan man sikkert også etter hvert designe sine barns egenskaper.
I kristelige kretser og blant venstreintellektuelle og politiske partier på venstresiden blir dette møtt med høylydte fy-rop.
De har laget seg et begrep for dette (som for så mye annet de ikke liker), nemlig sorteringssamfunnet. Med dette mener de et samfunn der man kan forhindre barn med uønskede egenskaper (av ulikt slag) i å bli født. Derfor fører ikke genmanipulasjon til et samfunn der barn blir sortert i kategorier, det er snakk om en sortering før vedkommende barn blir født. Derfor er begrepet nokså upresist og misvisende, de snakker ikke om eksisterende individer sortert i ulike kategorier, de snakker om individer som ikke eksisterer - eller kommer til å eksistere. Men de måtte finne på en emosjonelt ladet begrep for dette også, og de landet da på "sorteringssamfunnet". Dette begrepet betyr egentlig at genmanipulasjon kan føre til at det kun blir en kategori, nemlig fysisk og intellektuelt (intellignesmessig) velutviklede mennesker uten arvelig disposisjon for sykdom eller handicap. Kort sagt: Kun førstesortering. Men dette er altså galt, dette strider mot (den lite veldefinerte) ideen "mangfold", og må derfor bekjempes. Hvorfor skal det være så galt å får barn med egenskaper foreldrene ønsker seg, når dette er biologisk mulig?
Onars artikkel peker på svaret i siste avsnitt i sitatet. Fundamentalistiske religiøse vil hevde at dette strider mot Guds skaperverk, mennesket har ikke lov å blande seg inn i formingen av mennesket.
Om dette sier vi (og det er vårt credo): Gud er død, vi rykker inn og overtar. Dette er det eneste svar vi har til de religiøse.
Men hva så med venstresiden? De er ikke spesielt religiøse, mange erklærer seg som ateister. Hvorfor er de så i mot dette?
Vi mener svaret er å finne i kollektivismen. Vesntresidens ideer er kollektivistiske, dette er deres verdigrunnlag, det er disse ideene som har skapt velferdsstaten hvor det ikke er mulig for det enkelte individ å avtale kontraktsfestede rettigheter til ytelser av ulikt slag der ytelse og motytelse er veldefinert. I stedet er rettighetene "kollektive" og individuelle hensyn tas ikke. Dette er ingen reell rettighet, de ytelsene som tilbys kan endres ved et pennestrøk i et Stortingsvedtak.
Sauefelokken må pent marsjere dit fårehunden påbyr.
Dette har vi sett gir et eldorado av karrieremuligheter på alle plan i velferdsstatens tjenesteapparat, fra departementalt nivå og nedover. Siden tjenestene for det meste er monopoliserte finnes det ingen konkurranse, og dermed finnes det også liten kostnadsefektivitet, samtidig som eliten sitter i trygge prestisjefylte stillinger der de flytter papir, og uttaler seg med viktig mine.
Hva skulle disse gjøre om tilgangen på "svake" tørket inn? Deres energibase er faktisk de som de selv klarer å definere som "svake grupper", og de slutter seg til velferdsstaten fordi de mener dette systemet er best for dem. De bryr seg ikke om at systemet kun kan overleve på tvang, for dem er tvang "moralsk".
Men hva nå om stadig ferre fikk behov for de offentlige tjenestene? Hva om velutrustede, intelligente mennesker med høy grad av selvtillit begynte å takke nei, og si at vi vil heller forsikre oss privat og velge våre egne privatdrevne sykehus f.eks.? Dette vile love dårlig for velfersstaten og alle de som har knyttet sitt levebrød og sin karriere til denne.
Ikke bare det, dette ville være en smertefull demonstrasjon av at velutrustede individer går i retning av individualisme og uavhengighet, ikke i retning av kollektivisme og tvang. Dette er også et ideologisk problem. Man ser hele sitt ideologiske trosgrunnlag rystes i grunnvollene og forvitre.
Velferdsstaten som ide baserer seg dypest sett på angst. Dette er angsten for å ikke kunne takle sin livssituasjon om noe skulle tilstøte, det være seg sykdom eller ulykke eller arbeidsledighet. Dersom førstesorterings (gendesignede) mennesker ikke hadde denne angsten, men sa at "jeg er ikke i tvil om at jeg vil klare meg om jeg skulle møte alvorlig vansker i livet, jeg vet jeg er smart og ressurssterk nok, og dessuten har jeg adekvat forsikringsdekning som jeg betaler for" - hva da?
Hvem skulle da politikerne pushe trygghet overfor? De ville antagelig oppleve at markedet deres skrumpet inn. Det er derfor "sorteringssamfunnet" er et så skrekkelig scenario. Dersom politiske partier på venstresiden måtte kjempe om en liten og stadig synkende andel velgere ville de også miste makt og innflytelse.
De ville ikke være i stand til å skaffe seg det samme gjennom produktiv virksomhet, derfor ville de bli tapere. Og ikke nok med det: Etter som det 1. sorterte samfunn fikk flere og flere individer, hvem ville gidde å drive med politikk (dvs. parasitt-virksomhet) i stedet for å bruke sine ressurser på å produsere? Svært få, spør De meg.
Oppslutning om DLF's politiske plattform er nokså entydig avhengig av at vår kultur går i rasjonell og individualistisk retning. Vil dette skje sånn uten videre? Vi tviler. Angsten for fremtiden og risikoen ved å leve sitter dypt, og så lenge statsapparatet tilbyr et stort sikkerhetsnett (selv om dette nærmer seg sammenbruddet vil det vedvare enda i mange år)kan folk klamre seg til en falsk trygghet om at nettet vil fange dem opp. Vi som ser dette utenfra ser også at dette er en illusjon. Når eldrebølgen skal ha sine pensjoner vil det skje dramatiske ting! Vi har dessuten hatt fremveksten av miljøbevegelsen (en irrasjonell "dommedagsbevegelse"), dette lover ikke godt for utviklingen av en rasjonell kultur. Oppå dette har vi nå den nyreligiøse holistiske bevegelsen, som driver med fjernhealing, krystallhealing, håndspåleggelse, kontakt med engler og hva ikke! Dette er neste bølge av irrasjonalitet som skyller inn over oss.
Hva er så nøkkelen? Jo, nøkkelen er nettopp sorteringssamfunnet. 1-soteringsmennesket (som vi velger å kalle det) vil ikke se seg tjent med
med en ikke bærekraftig, vaklende velferdsstat. De vil kanskje heller ikke føle noen utstrakt trang ril å dyrke nyreligiøsiteten, enten det nå er "Gaia" eller "holisme".
På venstresiden vil slike antydninger være meget kontroversielle. Vi kan levende forestille oss det arsenal av emosjonsutladninger, utskjelling og angrep som vil komme om de oppfattet dette budskapet. Foreløpig kan de neppe tenke seg at noen vil gå inn for den ide de kaller sorteringssamfunnet. De håper at selve begrepet er avskrekkende, og de vil straks gripe til nazi-konnotasjoner, uten å forså at denne kollektivistiske ideologi intet har til felles med omsorgsfulle foreldres individuelle valg når det gjelder egenskapene til sine barn. Nazistene ville skape det ariske mennesket (gjennom lebensborn-programmet) fordi dette skulle tjene staten og ideologien, ikke fordi det enkelte individ skulle ha noe å tjene på det.
Dette er noe helt annet enn at foreldre ønsker det beste for sine barn, ikke for statens, men for barnas egen del. Dette er en stor forskjell som de vensreintellektuelle etter alt og dømme ikke vil forstå. Så de langer også blindt ut mot alt som smaker av individualisme, dette er deres største trussel.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Meglernes paradis
Saturday, July 21, 2007, 17:15
En av landets største aviser tar opp på lederplass det gresselige ved at meglerhusene tjener så mye penger, og særlig at medeierne kan genererere inntekter mellom 50 og 100 millioner kroner pr. år.
De personifiserer tendensen til økte ulikheter i samfunnet. Men like viktig er det at det høye inntektsnivået i denne bransjen legger et press oppover på lederlønningnene i hele næringslivet. Styrene i store børsnoterte selskaper som skal ansette nye konsernsjefer blir mye lettere å forhandle med når toppmeglere tjener 5-10 ganger så mye hevder samme avis på
lederplass.
Hvilken avis tror leseren vi refererer til? Dagsavisen? Dagbladet? VG? Klassekampen? Sistnevnte er uaktuell, da den ikke hører med blant landets største.
Vi finner det interessant at det nettopp er den aktuelle avis besværer seg i høye toner over dette tema.
Vi får vite at finansministeres vil presse prisen på meglertjenester nedover. Altså de vil prøve seg med et tiltak som aldri har lykkes noen gang, og som man i dag må være blind, døv og dum for komme trekkende med: Nemlig prisregulering. Vis oss ETT langsiktig vellykket forsøk på å politisk/byråpkratisk kontroll ver prisdannelsen!
Da må man lete og lete.
Og avisen tror heller ikke dette vil lykkes!
Så kommer rosinen i pølsen, som virkelig avslører journalistikk blottet for innsikt (NB! For oss er dette ingen overraskelse):
De finansielle ekspertene som bør vite hvordan et marked fungerer, lever høyt på en svikt i markedet. De ser ut til å være forskånet fra hard konkurranse med stor tilstrømning av nye, skaprskodde konkurrenter som presser prisene nedover, slik det vanligvis skjer i superlønnsomme bransjer.
Man blir motfallen av å lese slikt møl i en større norsk avis.
For dette er møl opp og møl i mente. For et første burde avisens fremste skribenter vite at det foregår stadig større omsetning av aksjer på internett i dag, og kurtasjesatsene her er svært lave. For det andre burde man vite at hvem som helst ikke kan etablere meglerhus, da må man ha konsesjon fra staten og det kreves at man må ha stor garantikapital i bakhånd.
Så igjen er det det rene tullball å hevde at vi har markedssvikt, dette er ikke markedssvikt, det er (igjen) styringssvikt.
Dessuten burde avisen vite at store transaksnoner (tilrettelegging av kapitalutviselser, oppkjøp, fusjoner og lignende) ikke er noe man bør overlate til hvemsomhelst, det krever innsikt og erfaring å bringe slike transaksjoner trygt i havn. Dette må involvere både finansiell/økonomisk og juridisk kompetanse.
Avisen møler videre:
Meglerhusenes abnorme overskudd er et speilbilde av at norsk økonomi er blitt en del av en internasjonal økonomi hvor omstrukturering, kjøp og salg står i fokus.
Bedriftskundene må ioftere enn før henvende seg til et kapitalmarked hvor informasjonen om selskapene er ufullstendig og ufullkommen. Dette vil fortsette å skape gode tider for megelrhusene.
Dette bygger på den illusjonen at fullstendig informasjon er mulig. Dette er hentet ut av den illusoriske og virkelighetsfjerne "frikonkurransemodellen", som sier at "ressursutnyttelsen i samfunnet blir best med denne modellen og derfor slår den den planøkonomiske modellen".
Vissvas fra ende til annen er dette. For det første er planøkonomisen som konsept avgått ved døden, (med unntak av uopplyste avisredaksjoner), dessuten er ikke "frikonkurransemodellen" annet enn rent tankespinn.
Allikevel går politikerne rundt og tror at de må hjelpe markedet til å skape mer konkurranse, og de forstår ikke at konkurranse kun forhindres av de rammebetingelsene de selv implementerer. Denne dårskapen vil ingen ende ta.
Avisens leder avslutter med at det er finansministeres oppgave å skape mer "gjennomsiktighet" og "økt kontkurranse på tvers av hele økonomien".
Dette er noie gedigent pølsevev. Dersom staten avvikler sine regulatoriske aktiviteter vil konkurransen komme av seg selv, for det er jo opplagt at det må friste flere å starte meglerhus med de fortjenestene som der ligger.
Men den som har lyst kan jo prøve, og send oss gjerne et referat om hvordan det gikk gjennom "Contact Me" - lenken !
Og hvilken avis vi snakker om? Har dere gjettet at det er Aftenposten? Det er dessverre Aftenposten, og la nå den siste illusjon falle om at dette er en såkalt "borgerlig" avis.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Massedød av trær
Wednesday, July 18, 2007, 21:17
Dagsavisen i går:
Et stort antall trær kan komme til å bukke under og dø som følge av de rekordstore nedbørsmengdene på Østlandet de siste ukene.
Jaha.
Vi blir så til del historien om et tre i Sofienbergparken, et 15m høyt lønnetre som uten forvarsel veltet i bakken.
Jaha.
Mye regn har gjort jorda bløt og dermed får trærne dårlig feste sier seniorforsker Ketil Kohmann ved Norsk Institutt for Skog og Landskap - et institutt vi aldri har hørt om før.
Men det er sikkert et viktig institutt, det sysselsetter forskere med stor kunnskap som forteller oss det ingen av oss lekfolk kunne gjettet: Når jorden bløtes opp blir den løs og trærnes røtter får dårligere feste, og kan velte, hvis det kommer litt vind. Mye vann kan også føre til at trær drukner.
Jaha.
Vi har forøvrig hørt vage rykter om at sterk storm uten at det regner synderlig også kan få trær til å velte, vi får kontakte dette instituttet og høre om de kan bekrefte eller avkrefte et slikt rykte.
Værmeldingen melder mer regn østafjells, og dette er dårlige nyheter, ikke bare for de som bor på østlandet, men også for mange trær. For trærne kan det faktisk handle om liv og død.
Jaha.
Lønnetrær kan bli over 200 år gamle, og det uttales ikke eksplisitt, men: Det har sjel og et sart følelsesliv.
Det har også de to som er avbildet i avisen mens sørget over det falne treet i Sofienbergparken, som nå er "sikret og gjort til et leketre for barn".
Så flott da!
Moralen (foruten at vi nå er inne i den tunge delen av agurktiden, slik at den minste bagatell får helsides avisoppslag) må åpenbart være at mennesket må ta sitt ansvar på alvor og slutte å slippe ut CO2, slik at vi ikke får mer ekstremvær (nedbørsmengder langt over normalen) slik at trærne ikke blir skadelidende. I USA finnes det en bevegelse - en gren av miljøbevegelsen som kaller seg "hug a tree", de burde vært invitert til å klemme treet i Sofiensbergparken, kanskje det ville spire igjen?
Det som slår oss er den dypt reaksjonære undertonen her. Hva om Dagsavisnes journalist hadde kommet på at det går an å plante nye trær til erstatning for trær som bukker under?
Nei, her skal vi for enhver pris bevare fortiden, et lønnetre kan jo bli 200 år, jøje oss! Disse folkene er antagelig mest komfortabel dersom vi kunne lage et skjønnmaleri av dagens busker og trær, stille det ut og glemme at tiden går og nye vekster kommer opp av jorden. Dagens vernehysteri begynner å få et virkelig komisk skjær over seg, enten den nå gjelder påstått verneverdige bygninger, fjordarmer, byer eller trær.
UNESC's "verdensarvliste" er et symptom på denne merkelige sykdommen, dette var ikke noe noen snakket om for f.eks. 15-20 år siden. Hva er det som får disse folkene til å tro at man kan vedta at verden skal stoppe opp og ikke utvikle seg mer? Kan man vedta at erosjon og slitasje ikke lenger kan skje?
At Venezia synker sakte men sikkert er en kjent sak, en dag vil den være borte. Hva så?
Det neste vi venter på er at det blir forbudt for cruiseskip å seile inn i Geirangerfjorden, av redsel for at røyken fra skorstenene skal skade fjellsidene. Kanskje bør det også bli forbudt å bo i området, for mennesket er jo den utlimate naturødelegger, forstår vi. Mye verre enn jordskjelv, vulkanutbrudd, jordras osv osv.
Dette ville vært den ultimate ironi: Et "verdensavrklenodium" som bare et fåtall får beskue, og ingen får bo i nærheten av!
Den tid kommer da solen blir en supernova, og da blir jorden som en svidd kotelett, om den da ikke blir slukt av flammene.
Hva hjelper det da å klemme trær eller sette opp verdensarvlister? Naturen kan ingen kontrollere, det er bare dårer som tror det. Og dårskapen og føleriet fosser fram! Vi stiller oss undrende til de menneskelige intellekt, hvordan kan det ha seg at føleri og svermeri til de grader kommer i veien for rasjonell, virkelighetsorientert tenkning? Hva slags farsott er dette? Den brer seg hurtigere enn Svartedauen!
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Parasittisk hykleri
Tuesday, July 17, 2007, 12:12
OECD er bemannet med mange byråkrater, og har enorme budsjetter til å bekjempe det de kaller urettferdig skattekonkurranse. OECD prøver det de kan å presse lavskatteland til å øke skattene, slik at bedrifter og enkeltpersoner ikke skal ha noe incentiv til å flytte på seg.
I stedet skal de tvinges til å fø på den stadig økende del av befolkningen som synes det er veldig hyggelig at staten har en pengesekk å ta av slik at de selv ikke behøver å arbeide.
James Buchanan (Public Choice-skolens far, og Nobelprisvinner i økonomi i 1986) tok dette på kornet: Jo mer generøse overføringesordninger et land har, jo flere klienter blir det skapt. Norge er et skoleeksempel her.
Det er særlig baksterverske land som Tyskland og Frakrike som presser på, fordi disse landene tviholder på sin ikke bærekraftige velferdsstatsmodell.
Vi forundrer oss over at ingen ser det som et etisk dilemma at de byråkrater som sitter i OECD hever fete, skattefrie lønninger. De vier hele sin arbeidsdag til å ta, og drive uskjelling av bedrifter og enkeltpersoner som vil beholde fruktene av sin produktive innsats selv, samtidig som det overholdet ikke ser ut til å falle dem at at de selv i så fall burde betale skatt tillike med alle andre. Men som vi vet, når politikere og byråkrater lager regler er det ikke fordi de selv skal rammes av reglene, det er fordi alle andre (særlig eliten av verdiskapere) skal rammes av dem.
Selv mener de åpenbart at de lever under et slags guddommelig unntak fra å betale skatt, og at dette ikke er verdig noen debatt overhodet.
Dette er det rene hykleri, og hykleri av verste sort. Vi tar på det sterkeste avstand fra moralen til disse menneskene, de er ikke særlig bedre enn mafiaen, som også lever av å snylte på andres verdiskapning.
Norge på banen
Denne artikkelen er ganske avslørende. Den rødgrønne regjeringen har nå satt seg foran hos kusken i "kampen" mot skatteparadiser.
Finansminister Halvorsen har karakterisert nordmenn som investerer i skatteparadiser for en "provokasjon mot norske skattebetalere".
Denne typen logikk kan man bare la passere dersom man ikke har lært å tenke. Provokasjonen mot norske skattebetalere kommer nok dessverre fra den rødgrønne regjeringen (og et samlet Storting også med Høire på slep), med stadige skatte- og avgiftsskjerpelser. Vi nevner spesielt gjeninnføringen av dobbeltbeskatning på aksjeutbytte, et gufs fra den sosialistiske middelalderen. Som også Høire støttet varmt.
Men denne moraliseringen er ikke bare falsk, den er bunn hyklersk,og avslører en kvalmende dobbeltmoral.
Det viser seg nå at Statens pensjonsfond utland (tidl. oljefondet) også investerer i internasjonale skatteparadiser, på tross av at regjeringen har gjort det til en fanesak å bekjempe skatteparadisene. Finansminister Halvorsen og utviklingsminister Solheim har i skarpe ordelag kritisert selskaper (både norske og utenlandske) som unngår skatt ved å registrere seg i land med lav eller ingen skatteplikt.
(Vi vil hevde at dette har de ærede minstre ingen ting med!)
Denne massive indignasjon til tross: Pensjonsfondet har investert milliarder i selskaper som er registrert i skatteparadiser som Kypros, Cayman Islands og Bermuda og Bahrain!
Men dette er sunn økonomisk tekning: Det finnes ingen grunn til at kapitalavkastningen på fondet skal tappes for milliarder i skatt når man kan unngå det!
Halvorsen blir presset på dette, og innrømmet overfor Aftenposten (som bragte saken) at internasjonale investeringer og forretningsdrift byr på "etiske dilemmaer".
Erik Solheim ønsket ikke å kommentere (sikkert klokt), og Halvorsens gest var å "invitere" Transparancy International (nok et agentur til parasittismens beskyttelse) til å ta opp dette "dilemmaet" når man skal starte arbeidet med nye retningslinjer for investeringspolicyen.
Vel, sier vi: Det eneste man i så fall oppnår er å redusere avkastningen på pensjonsfondet, og det er særdeles dumt tatt i betraktning at det i dag på ingen måte dekker statens fremtidige pensjonsforpliktelser. Men så dumme kan selvsagt politikere være. Elers hadde de sikkert vært noe annet enn politikere.
Det vi ser her er følgende: Når man med brask og bram signaliserer slik "etikk" som sosialistene gjør, presses de samtidig til å inngå dobbeltmoralske kompromisser, rett og slett fordi denne etikken er kontraproduktiv, kollektivistisk
og menneskefientlig. De vegrer seg nemlig for å utsette fondsavkastningen for det skattenivå som høyskattelandene ville pålagt, og dermed innrømmer de at skattene kun har skaedelige virkninger. Men de tviholder på sin kolletivistiske, altruistiske symbol-etikk, som ikke har noen sjanse til å overleve når den stilles på prøve.
Vi gleder oss over å se disse folkene steke i sitt eget dobbeltmoralske fett, og konklusjonen bør demre for flere og flere: Høye skatter er skadelig for all produktiv virksomhet, og ikke minst: De skader individets frihet. Skjønt, sistnevnte opptar ikke sosialister overhodet.
Men dobbeltmoralen tar ikke slutt med dette:
Utenriksdepartementet kom med skarp kritikk av at en mann ble steinet til døde i Iran pga. "utroskap".
Men dette er bare ordskvalder, for statsdominerte Statoil fortsetter å gjøre forretninger med terrorstyret i Iran som om ingen ting var hendt. Hva slags etikk er dette?
Dersom regjeringen skulle tatt sin egen "miljøprofil" på alvor - vi synes jo ikke det, men nå drøfter vi dette ut fra et konsekvent miljøstandpunkt:
Kullgruvedriften på Svalbard skjer i et sårbart arktisk landskap. Miljøbevegelsen kritiserte det statlige hykleriet nylig for at de fortsetter gruvedriften i stedet for å legge den ned. En "miljøregjering" burde selvsagt avviklet denne produksjonen.
Kullprisene er i dag høye (de følger prisene i energimarkedet generelt, olje såvel som elektrisitet), dermed tjener staten store penger på å selge kull til kulldrevne kraftverk, nøyaktig slike som deres egne politiske pamfletter tar avstand fra pga. høy forurensning. Dette er selvsagt meningsløst sett fra "miljøregjeringens" synspunkt. Men så viser det seg altså at denne regjeringen i realiteten har et standpunkt som sammenfaller med vårt: Det finnes ikke noe bevis for at CO2-utslipp forårsaker global oppvarming. Dette er en konklusjon som ene og alene baserer seg på beregninger i datamodeller, og boreprøver som er tatt viser faktisk at oppvarmingen kommer først, og så øker CO2 i atmosfæren (fordi oppvarmet hav holder dårligere på CO2) Derfor er det god økonomi i å akselerere kullproduksjonen når prisene stiger, for dette viser økt etterspørsel etter energi.
Men de politiske pamflettene sier det stikk motsatte, og selv ikke med en pistol mot pannen ville SV & Co innrømme noe som helst her. Og hvis noen peker på fakta vil de bare prøve å bagatellisere det med ullent snakk. Men dobbeltmoralen kan
ikke skjules, og vi lurer på hvor korrupte disse menneskene som som er valgt til politikere kan bli. Finnes det noen øvre grense her?
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Kristin Halvorsen er ikke sosialist
Friday, July 13, 2007, 18:52
Historieprofessor (og reaksjonær SV'er) Knut Kjenstadli går til frontalangrep på sitt parti under Kristin Halvorsens ledelse og hevder at Halvorsen ikke er sosialist.
Ideologien som formidles fra partiets leder er mer sosialliberal enn sosialistisk. Oppgaven er å avskaffe restfattigdom, ikke å representere lønnsarbeiderne som klasse. Det er kapitalismens eksesser som kritiseres, ikke kapitalismen som system.
Det finnes selvsagt en del livsfjerne drømmere som fortsatt mener at marxismen har løsninger, og tviholder på klasseinndeling, proletariatets diktatur og Marx' merverditeori. Disse har ikke oppdaget at marxismen har spilt fallitt og er forlatt. Innen akademia finnes det sikkert flere slike rest-marxister, som vi for det meste kan more oss over, om vi skulle gidde det. Vi for vår del morer oss ikke, vi synes denne typen folk bare er patetiske, de representerer en virkelighetsoppfatning som i dag hører hjemme på en annen planet.'
Deres syn på politikk tilsvarer omtrent et ønske om å gå tilbake til middelalderen da kirken var på høyden av sin makt.
Vi for vår del kunne egentlig godt tenke oss at folk som Kjenstadli, Fiskaa og Lysbakken fikk legge premissene for SV's politikk. Dette ville bety et farvel med det rødgrønne regjeringsprosjektet, for vi tror ikke at AP ville akseptere et entydig antikapitalistisk SV.
AP er sterk i troen på blandingsøkonomien, og må dermed akseptere et innslag av kapitalistisk tenkning (dog under konstant overvåkning fra "kontrollkomiteen"). Kjenstadli hevder at Halvorsen ikke er sosialist i den forstand at hun går inn for å føre en antikapitalistisk politikk.
Alle har imidlertid grunn til å være glade for dette, med unntak av de reaksjonære marxistene på venstrefløyen i SV.
Kjenstadli hevder videre at Halvosen og hennes støttespillere i Oslopartiet har benyttet sitt flertall til å utrenske folk fra venstrefløyen, og han frykter at Stoltenberg vil presse SV's regjeringsmedlemmer mot høyre, skritt for skritt.
Vi skulle egentlig oppmuntre Kjenstadli, Fiskaa, Lysbakken, Hans Ebbing og andre museumsmarxister i partiet til å stå på og prøve å ta kontroll over partiet. Dette vil ikke være lett, for Halvorsen er ikke en man lett vipper av pinnen. Men dersom de skulle klare å vinne innflytelse er vi ganske sikre på at partiet ville bli marginalisert, og havne i selskap med "Raut" (eller Rødt), et annet museumsmarxitsisk parti. Samtidig ville det bety at miljøhysteriet vile bli svekket i norsk politikk, for her holder faktisk Stoltenberg og AP en relativt edruelig linje.
Det er ingen garanti for at dette på noen måte ville styrke innslaget av kapitalisme i det norske samfunn, men det kunne iallfall dempe
angrepene noe, og kanskje bremse ferden ned i sosialist-gjørmen.
Men Stoltenberg ville i langt større grad enn museumsvokterne i SV tenke igjennom hvilke konsekvenser dette eller hint anti-industrielle miljøhysteriske utspill ville få for norsk industri. Og dette ville nok ha solid støtte i LO.
Intet av dette representerer noen idealsituasjon, men noe er avgjort bedre enn intet. Det er lite håp om at Norge (med det første) vil bevege seg i retning av mer frihet og større spillerom for entrepenører og verdiskapere. Men jo mer Stoltenbergs statsinvolvering i norsk næringsliv tiltar, jo mer tror vi at de tvinges til å ta profitthensyn - for å sikre den kapital som tross alt er skutt inn. At dette utvikler samfunnet mer og mer i sosialfacistisk retning er selvsagt et problem for alle kapitalist-tilhengere, men dette er kanskje et hakk bedre enn å få mer og mer av en politikk som er styrt av marxistiske, eksplisitt antikapitalistiske slagord. Vi får bare sitte og vente på at denne modellen langsomt men sikkert sakker akterut, slik at folk begynner å føle fravær av generell økonomisk vekst på kroppen.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Tilbake - i bakvendtland
Monday, July 09, 2007, 16:15
Alle bør unne seg en ferie i Toscana. I hjertet av Cianti Classico befinner man seg også i ett av verdens fremste vindistrikter, og dette kombinert med lekkert, smakfullt elegant men samtidig enkelt italiensk kjøkken kan man virkelig nyte det gode liv. Det Toscanske landskap er spektakulelært, man ser milevidt utover et mykt bølgende landskap, som ingen ende vil ta. Dette er svært beroligende i en oppjaget hverdag, og besøk til gamle byer som San Gimignano, Lucca eller Vinci (Leonardos fødeby) samt selvsagt Firenze, er en sann fornøyelse. Vi må selvsagt heller ikke glemme Siena, selv om denne ikke kom på programmet denne gang, men byen er grunnlagt omtrent samtidig som Roma, så her er historeisk sus fra antikken.
Den som ikke har smakt italiensk iskrem har virkelig gått glipp av noe, vi garanterer at her er det ingen over, ingen ved siden på denne kloden. Nasjonalparken Cinque Terre på Liguriakysten like nord for Toscana kan nås enkelt ved å ta tog fra La Spezia, og så kan man kjøpe dagpass og drive toghoppung mellom de fem små landsbyene som ligger klistret inn i fjellsiden. Dette anbefales på det varmeste, den ærede leser skulle sette 5 Terre på listen over "must do before I die", og bonus er at italienske skattebetalere spanderer store deler av togbillettene. En reise fra Montecatini Terme til Lucca f.eks (1/2 times reise med regiontog) koster ikke mer enn en trikkebillett i Oslo, kjøpt direkte hos trikkefører.
Den globale oppvarmingen ser ut til å la vente på seg, klimaet var åpnbart ikke inne i noen krise (selv om hylekoret hyler "klimakrise" hver eneste dag), temperaturen lå på behagelige 26-29 grader alt ettersom.
Dersom vi skulle plassert Adam og Eva i noe landskap på kloden som kunne forsvare tittelen "Edens Have" måtte Toscana være en sterk kandidat.
Men også ferier må ta slutt, og vi måtte med tungt hjerte dra tilbake til gamlelandet, hvor været heller bærer preg av menneskeskapt global nedkjøling i stedet for ditto global oppvarming.
Hva møtte oss så ved returen? Vi la merke til et nyhetsflash på TV-skjermen som visstnok skulle være en betydelig nyhetssak:
Mattilsynet hadde kontrollert en rekke butikker i Oslo sentrum øst, og hutte tu: "Alle solgte ulovlig kjøtt!"
Ulovlig kjøtt?? Vi tenkte tilbake til Italia, det italienske språk (som vi må se å få lært oss) kan ikke ha noe begrep for "seigt kjøtt", for slikt noe finnes ikke.
Det kalvekjøtt, svinekjøtt eller oksekjøtt vi ble servert smeltet på tungen, og dette var en herlig opplevelse - svært fjernt fra den tyggegummiopplevelsen man alt for ofte får når man tilbereder noe fra Gilde. Vår uærbødige oppfatning er at det eneste kjøtt som burde være ulovlig er Gildekjøtt. Men tvert imot, for å beskytte denne gummistrikken må man drive klappjakt på de som prøver å lure inn noe mørt kjøtt. Vi ser faktisk ingen grunn til at norske bønder skulle produsere kjøtt overhodet, for de ser ikke ut til å ane hva det går ut på. Kontrasten mellom det vi får her i Molboland og det vil tilbys i Middelhavsområdet er så sterk at man kunne trenge terapi for å døyve nedturen ved å komme tilbake.
Vi lurer forøvrig på hvordan iallverden det norske folk har overlevd de harde og livsfalige tidene (fra den skrevne histories begynnelse) da det ikke fantes noe bedrevitende mattilsyn. Mattilsymet opptrer jo slik at de får oss til å tro at denne sørgelige byråkratgjengen holder våre liv i sine hender.
Siste fra mattilsynet er at de har bestemt at fisk fanet i norske fjorder er så giftig at vi risikerer livet. Hva slags gift det er snakk om fant man ingen grunn til å nevne (på Dagsrevyen i går), i hvilke konsentrasjoner giften(e) opptrer fant man ingen grunn til å nevne, man fant heller igne grunn til å nevne hvilke giftdoser som må til for at dette skal være kritisk for mennesker.
Og sløve norske TV-journaister skjønte ikke at de burde gå disse herrens engler nærmere inn på klingen for å få ut av dem en tilnærment kvantifisering av den risiko det egentlig er snakk om.
De fiskerne som ble interviuet på kaien i Oslo bare lo av det hele, "could not care less". Det er godt å se at fornuften ikke har gått fullstendig i fortapelsen, selv om journalister og byråkrater kjemper om de gjevsete plassene bak mål.
Vi leser dessverre ikke italiensk (noe vi har bestemt oss for å rette på), men vi kikket da i italienske aviser innimellom, blant annet ang. islamist-atakket mot flyplassene i Glasgow og London.
Det som slo oss er at det evige miljømaset som norske aviser spyr ut over oss i store menger hver dag, var adskilig mer neddempet der.
Vi fant ikke noe særlig om dette overhodet. Italienre er herlig avsklappet og laid back, vennlig4 og forekommende, og med en sterkt utviklet sans for stil og sikker eleganse.
Vi har vært der før, vi var der nå, og vi vil flykte dit igjen, det går ikke lenge før vi igjen har fått nok av forvrøvlet og hjernedød norsk "samfunnsdebatt".
Førstesidene i VG og Dagbladet virket om mulig enda mer latterlig enn før, når trakk sammenligning med f.eks. Corriere della Sera.
Selv om vi ikke skjønner så mye av språket, fremgår ting ofte av sammenhengen. Og det var vanskelig å få øye på den harry-tabloide stilen som norske avislesere blir bedt om å betale penger for.
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
--- SOMMERTID ---
Tuesday, June 19, 2007, 07:19
Dyrk Mammon har i det siste gått mer og mer inn i sommerdvale,
andre helt nødvendige gjøremål har også gjort krav på prioritet.
Nå nærmer det seg raskt ferietid, og ferietid er også agurktid.
Folket har kanskje annet å bruke tid på enn å sitte ved PC'en og lese blogger. Vi håper iallfall det, vi håper at den naturlige perioden av global oppvarming vi nå er inne i gir oss en sommer her nær utkanten av den menneskelige bosetning som smaker av sol og varme, akkurat som fjoråret.
Vi håper også at de rødgrønne fortsetter kranglingen om utslippsmål, dvs. vi håper at Arbeiderpartiet holder stand mot sine livsfjerne samarbeidspartnere som tror at politiske vedtak styrer verden, og ved behov opphever tyngdeloven.
Når den inneværende periode av høy solaktivitet kulminerer (når det blir vet vi ikke) vil selv miljøbevegelsen oppdage at det blir kaldere igjen.
Dette ønsker vi ikke, vi ønkser oss ikke tilbake til den lille istiden som startet på 1600 tallet.
Og hva vil miljøbevegelsen da si? Jo, da børster de nok støvet av "menneskeskapt global nedkjøling" - altså, tilbake til 1970-årene. Dengang var det jo massiv "konsensus" om a dette var den retningen klimaet tok. Vi gikk visstnok mot en ny istid.
Problemet med disse folkene er at de etter alt å dømme ikke er i stand til å relatere sine observasjoner til virkeligheten,
for dem er det viktigste av alt å preke "menneskeskapt".
Og hvorfor? Jo dette er den stratgien de har valgt for å skaffe seg makt og innflytelse over folks adferd,
og dette er deres strategi for å bekjempe kapitalistisk produksjon og velstand.
For tiden er vi inne i en voldsom miljø-hype, vi ser det ikke minst på avisenes disponering av spalteplassen.
La det gå noen år, så vil det nok bli klart at dette var et forskrudd påfunn, mennesket har ingen makt til å endre klimaet. Det vil etter hvert bli klart at det er krefter i universet som styrer klimaet, akkurat som i tidligere tider, da "menneskeskapt" ikke kunne brukes som argument.
Hva kunne vikingene ha gjort som forårsaket den varme perioden de levde under? Med jordbruk på Grønland osv?
Nei det snakker vi helst ikke om. Så lenge folk lar seg fordumme av miljøbevegelsens propaganda vil slike spørsmål holdes utenfor fokus. Men til slutt går ikke det lenger.
Det er som med jordrotasjonen (ikke menneskeskapt den heller):
Etter natt kommer dag.
God sommer!
(PAR)
| [ 0 trackbacks ] | permalink
Back Next
